1. The page is not available in english
    English homepage
Klagesak

Merking av grovt brød

Brød er en varegruppe med svært ulike sammensetninger, og det kan være relevante opplysninger for forbrukeren å kunne skille mellom vanlige grove brød og brød som har en høyere andel grovt mel.

Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2024/261420
Resultat
Endret

Bakgrunn

Hovedspørsmålet i denne saken er om ordet “ekstra” kan inngå som en del av betegnelsen på et grovt brød. Dersom “grovt” vurderes å være en ernæringspåstand kan ikke et supplerende eller forsterkende uttrykk stå foran ernæringspåstanden. 

Vurdering

Matvaregruppen brød er ikke regulert i et særskilt regelverk, og det er følgelig ingen definisjon av “grovt mel” eller “grovt brød” 

“Grovt” er ikke oppført i listen over tillatte ernæringspåstander i vedlegget til ernærings- og påstandsforordningen, og vi vurderer at “grovt” ikke er spesifikt nok til å si at det har samme betydning for forbrukeren som en ernæringspåstand om fiber. 

For brødvarer vurderer vi at det kan være relevante opplysninger for forbrukeren å kunne skille mellom vanlige grove brød og brød som har en høyere andel grovt mel.  Det er naturlig å oppfatte ordet “ekstra” som noe som er enda grovere enn et grovt brød. 

En vanlig forståelse er at grovt brød inneholder minst 50 % grovt mel, og dette er blant annet en forståelse som er lagt til grunn for den frivillige merkeordningen Brødskalaen. Vi mener å ha tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at det foreligger sedvane for at “ekstra grovt” brød skal ha minst 76 % grovhet. Brødet inneholder en betydelig høyere andel mer grovt mel enn det som er grovt brød. 

 Vår vurdering er derfor at det ikke er villedende at betegnelsen “ekstra grov” benyttes for et brød med 85 % grovhet. 

Konklusjon

Klager fikk medhold i klagen. Vi vurderer at «grovt» ikke er en ernæringspåstand, og «ekstra» er derfor ikke et superlativ/forsterkende uttrykk foran en ernæringspåstand. Betegnelsen “Ekstra grovt hverdagsbrød” er, etter vår vurdering, hverken feil betegnelse på matvaren eller villedende etter matinformasjonsforordningen artikkel 17 og artikkel 7. 

Du kan be om innsyn i saken via eInnsyn: 2024/261420 (einnsyn.no)

En lignende sak er: 2024/261438 (einnsyn.no): 

Regelverk

Matinformasjonsforskriften

Artikkel 7
God opplysningspraksis

1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
  1. a.
    med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
  2. b.
    ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
  3. c.
    ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
  4. d.
    ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
  1. a.
    reklame,
  2. b.
    presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.
Artikkel 17
Næringsmiddelets betegnelse
1. Næringsmiddelets betegnelse skal være dets lovbestemte betegnelse. I mangel av en slik betegnelse skal næringsmiddelets betegnelse være dets vanlige betegnelse, eller det skal, dersom en vanlig betegnelse ikke finnes eller den vanlige betegnelsen ikke er i bruk, angis en beskrivende betegnelse.
2. Betegnelsen som næringsmiddelet er lovlig framstilt og markedsført under i produsentmedlemsstaten, skal være tillatt å bruke i omsetningsmedlemsstaten. Dersom anvendelsen av de øvrige bestemmelser i denne forordning, særlig dem som er fastsatt i artikkel 9, gjør det umulig for forbrukerne i markedsføringsmedlemsstaten å få fullt kjennskap til næringsmiddelets egentlige art og skjelne det fra andre næringsmidler som det vil kunne forveksles med, skal imidlertid næringsmiddelets betegnelse utfylles med andre beskrivende opplysninger som skal angis i tilknytning til næringsmiddelets betegnelse.
3. I unntakstilfeller der det næringsmiddelet som betegnelsen gjelder, i produksjonsmedlemsstaten er så forskjellig med hensyn til sammensetning eller framstilling fra næringsmiddelet som er kjent under denne betegnelsen i omsetningsmedlemsstaten, at nr. 2 ikke er tilstrekkelig til å sikre riktig informasjon til forbrukerne i omsetningsmedlemsstaten, skal produksjonsmedlemsstatens betegnelse på næringsmiddelet ikke anvendes i omsetningsmedlemsstaten.
4. Næringsmiddelets betegnelse skal ikke erstattes med et navn som er beskyttet av immaterialrett, et varenavn eller et fantasinavn.
5. I vedlegg VI fastsettes særlige bestemmelser om næringsmiddelets betegnelse og opplysninger som skal ledsage den.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no