Import og eksport av klovdyr mellom land i EU/EØS 

De er i utgangspunktet de samme reglene som gjelder for både import til og eksport fra Norge. På grunn av den gode dyrehelsa i Norge, kan vi stille noen nasjonale ekstra krav ved import.

Publisert

Innhold på denne siden

  1. Start planleggingen av flyttingen tidlig 
  2. Registrering hos og melding til Mattilsynet ved kommersiell import av dyr
  3. Isolasjon og overvåkning etter import

Å flytte levende klovdyr mellom land i EU/EØS gir en stor risiko for spredning av dyresykdommer, mens å flytte avlsmateriale (sæd, egg og embryo) er langt mindre risikabelt. Mattilsynet anbefaler at du vurderer om dette kan være et alternativ:

Importere eller eksportere avlsmateriale


Start planleggingen av flyttingen tidlig 

Hvis du vil importere klovdyr eller eksportere klovdyr, bør du begynne forberedelsene tidlig.

Kontakt oss på telefon 22 40 00 00, så veileder vi deg om hvilke krav som gjelder i ditt tilfelle. 

Ved import anbefaler Mattilsynet at du også kontakter KOORIMP (animalia.no) god tid i forveien. KOORIMP er en organisasjon som er opprettet av norsk husdyrnæring for å hindre at vi får inn smittestoffer som kan gi sykdom hos dyr og mennesker. De utarbeider egne tilleggskrav om å dokumentere frihet fra sykdommer og andre forhold som ikke er dekket av de offentlige regelverkene. 


Registrering hos og melding til Mattilsynet ved kommersiell import av dyr

Alle anlegg hvor det holdes dyr, skal registreres hos Mattilsynet. Skal du importere dyr, må du må ha et registrert anlegg.

Når virksomheten/anlegget ditt er korrekt registrert, kan Mattilsynet bruke MappeID-en din som registreringsnummer ved registrering i TRACES-plattformen. Dette muliggjør at utenlandske myndigheter kan utstede helsesertifikat/TRACES-attest for import av dyr til virksomheten/anlegget ditt.

I tillegg stiller kontroll-regelverket krav om at importør og førstemottaker av dyr skal være registrert hos Mattilsynet før importen. Denne registreringen er blant annet nødvendig for at utenlandske myndigheter skal kunne utstede helsesertifikat/TRACES-attest som skal ledsage dyrene ved import.

Registreringene gjør du i Mattilsynets skjematjeneste. Påloggingen til Mattilsynets skjematjenester går via Altinn.

Personer uten norsk fødselsnummer eller bedrifter som ikke er registrert i enhetsregisteret, kan ikke bruke Mattilsynets Skjematjeneste. Disse må melde fra til Mattilsynet via e-post eller per post.

Det eneste unntaket fra kravet til registrering, er private husholdninger som holder kjæledyr. Skal du hente ditt eget dyr i utlandet, kan du følge reglene for Reise med kjæledyr.

1. Registrering som dyrehold

Logg inn på  Mattilsynets skjematjeneste

Du finner skjemaet under "Andre skjema". Skjemaet heter "Nytt dyrehold". Her registrerer du opplysninger om aktivitet, produksjonsform og sted. Dersom du driver med salg av dyr er det viktig at du velger aktiviteten "Omsetning av dyr" og velger hvilke dyrearter du omsetter.

2. Registrering som importør og førstemottaker

Du finner skjemaet under "Andre skjema". Skjemaet heter "Ny importør av levende dyr, avlsprodukter og levende akvatiske dyr". Her registrerer du opplysninger om importør, bestemmelsesstedet (første mottaker) og tolltariffnummer. Bestemmelsesstedet er det stedet/den adressen hvor dyret skal oppholde seg når den kommer til Norge. Har du spørsmål om tolltariffnummer og avgifter, må du kontakte Tolletaten (toll.no).

Dersom du ikke finner skjemaet, kan dette være fordi du allerede er registrert som importør av levende dyr. Dette kan du se under fanen "oversikt" i skjematjenesten.

Du skal også sende en melding til det lokale Mattilsynet 24 timer før importen. Meldingen skal inneholde

  • virksomhetens navn, adresse og organisasjonsnummer eller personnummer
  • ankomsttid og bestemmelsessted
  • avsenderland
  • antall enheter i forsendelsen
  • varegruppe med angivelse av tolltariffnummer (åtte siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff
  • identiteten på forsendelsen

Isolasjon og overvåkning etter import

Klovdyr som innføres fra land som ikke har like god overvåking av visse sykdommer som vi har i Norge, må isoleres etter import.

Tabellen gir en oversikt over hvilken dyreart, overvåkning av hvilken sykdom som gir grunnlag for isolasjon og hvor lenge klovdyret maksimalt kan isoleres.

Isolasjon etter import: art, sykdom og varighet
DyreartSykdom(mer)Maksimal lengde på isolasjon
StorfeParatuberkulose
Bovin virusdirae
6 måneder (eller til dyrene er 2 ½ år gamle)
SauSkrapesjuke
Mædi
2 år
GeitSkrapesjuke2 år
SvinPorcine respiratory and reproductive syndrome (PRRS)
Svineinfluensa
Smittsom gastroenteritt / transmissible gastroenteritis (TGE)
2 måneder
KameliderParatuberkulose6 måneder (eller til dyrene er 2 ½ år gamle)

Mattilsynet skal godkjenne isolasjonsstedet før dyrene innføres. Dyrene prøvetas for aktuelle sykdommer under isolasjonen. Mattilsynet kan eventuelt avslutte isolasjonen før maksimal tid, når smittestatus for aktuell sykdom er avklart. Importør må betale alle kostnader knyttet til isolasjonen.

Spesielt om overvåkning av mædi i Sverige og Danmark

I Sverige og Danmark finnes det et frivillig overvåkningsprogram for mædi hos sau. I Sverige vil anlegg som har tre godkjente kontrollbesøk med prøvetaking med tolv måneders intervall, få status "M3". Etter ytterligere ett godkjent kontrollbesøk 24 måneder senere, oppnås MV-fri status.

I Danmark oppnås M3-status (fristatus) etter minst tre runder med prøveuttak og egenerklæring. Status opprettholdes ved regelmessig testing hvert tredje år.

Om du innfører sau fra anlegg i Sverige eller Danmark som har M3- eller MV-fri status, ansees overvåkningen like god som i Norge. I slike tilfeller gir ikke mædi grunnlag for å isolere innførte sauer. Merk at innførte sauer fra disse landene allikevel kan isoleres på bakgrunn av andre sykdommer.

Du er selv ansvarlig for å skaffe dokumentasjon på hvilken mædi-status avsenderanlegget har.

Dyrehelsekrav 

Generelt er det de samme dyrehelsekravene som gjelder ved flytting av klovdyr mellom EU/EØS-land, men kravene henger sammen med dyrehelsesituasjonen i avsenderland og mottaksland. Kravene ligger i dyrehelseregelverket (dyrehelseforskriften og landdyrforflytningsforskriften) og TSE-forskriften. 

Norge har fått tilleggsgaranti eller fristatus for noen sykdommer. Grunnen til dette er at vi har god dyrehelse, og det betyr at vi kan stille strengere helsekrav for dyr som skal importeres enn det som gjelder i resten av EU/EØS. Les mer om sykdomsfri status

Særskilte krav til overvåkning for tuberkulose hos kamelider og hjortedyr som skal flyttes 

Norge har sykdomsfri status for tuberkulose (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis). Dette dokumenteres med et overvåkningsprogram. For arter av kamelider og hjortedyr er denne overvåkningen dessverre ikke tilstrekkelig for eksport i henhold til regelverket. Dersom du skal flytte kamelider eller hjortedyr til et annet EU/EØS-land, er det derfor særskilte krav til overvåkning av denne sykdommen minst 1 år før eksport. Dette består i at

  • alle kamelider eller hjortedyr som slaktes skal kontrolleres av Mattilsynet på slakteriet.
  • alle selvdøde kamelider eller hjortedyr på anlegget som er eldre enn 9 måneder skal sendes til Veterinærinstituttet for obduksjon.
  • anlegget skal ha et årlig besøk av privatpraktiserende veterinær.
  • alle kamelider eller hjortedyr som holdes for avlsformål på anlegget skal testes årlig for tuberkulose. Alle testene skal vise negativt resultat. Etter 2 år med testing, bortfaller kravet. 

Regelverk

  1. Dyrehelseforskriften
  2. Landdyrforflytningsforskriften
  3. Forskrift om TSE
  4. Landdyrhelsesertifikatforskriften
Dyrehelseforskriften
§ 4. Dyrehelseforordningen
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
FOR-2022-04-06-631: kapittel-1-paragraf-4 Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Landdyrforflytningsforskriften
§ 4. Flytting av landdyr og rugeegg i Norge og EØS-området
§ 11. Nasjonale overvåkingsprogrammer, isolasjon og undersøkelse
Landdyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket gjennom nasjonale programmer for sykdommene som nevnt i vedlegg I, skal ikke flyttes til et overvåket anlegg før dyrets smittestatus er undersøkt og Mattilsynet har funnet resultatet fra undersøkelsen tilfredsstillende.
Mens smittestatusen undersøkes, skal dyrene isoleres på et sted som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Isolasjonsstedet skal være utformet og plassert slik at smitte ikke spres.
Mattilsynet kan tillate at dyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket, isoleres sammen med dyr som er overvåket. Dyrene som holdes sammen regnes da for ikke å være overvåket.
Isolasjonsperioden skal ikke vare lenger enn
  1. a.
    6 måneder for storfe og dyr av kamelfamilien
  2. b.
    2 år for småfe
  3. c.
    2 måneder for svin
  4. d.
    14 uker for høns, kalkuner, rapphøns, vaktler, fasaner og perlehøns.
Isolasjonsperioden for storfe og dyr av kamelfamilien skal likevel vare til dyrene er minst 2 ½ år gamle.
Kravet i første ledd gjelder ikke for dyr som kommer fra EØS-stater med fristatus for sykdommen listeført for arten som nevnt i vedlegg I.
FOR-2022-04-07-636: kapittel-1-paragraf-4FOR-2022-04-07-636: kapittel-2-paragraf-6 Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om TSE
§ 2. Overførbare spongiforme encefalopatier (TSE)
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001) som endret ved:

om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Endret ved forskrifter 7 juli 2005 nr. 816 (i kraft 15 juli 2005), 29 des 2005 nr. 1769 (i kraft 1 jan 2006), 31 jan 2006 nr. 100 (i kraft 1 feb 2006), 28 juni 2007 nr. 740, 8 nov 2007 nr. 1233, 6 mars 2008 nr. 221, 29 april 2010 nr. 615 (i kraft 1 mai 2010), 3 mai 2010 nr. 696, 11 nov 2010 nr. 1450, 11 juli 2011 nr. 776, 1 nov 2011 nr. 1063, 13 feb 2012 nr. 145, 20 nov 2012 nr. 1084, 17 juni 2013 nr. 655, 19 nov 2013 nr. 1366, 17 sep 2014 nr. 1294, 24 okt 2014 nr. 1357, 22 juni 2015 nr. 763, 2 nov 2015 nr. 1257, 6 feb 2017 nr. 131, 9 mai 2017 nr. 589, 18 des 2017 nr. 2228, 12 feb 2018 nr. 207, 9 juli 2018 nr. 1166, 7 sep 2018 nr. 1314, 10 des 2018 nr. 1874, 6 des 2018 nr. 1815 (i kraft 1 jan 2019), 6 mars 2020 nr. 707 (i kraft 7 april 2020), 10 juli 2020 nr. 1549, 7 okt 2020 nr. 1986, 9 feb 2021 nr. 416, 16 juni 2021 nr. 1952, 2 mai 2022 nr. 753, 11 juli 2022 nr. 1337, 11 des 2023 nr. 2014, 24 sep 2024 nr. 2373, 28 okt 2024 nr. 2678, 17 juni 2025 nr. 1064.
FOR-2004-03-30-595: paragraf-2 Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no