Endring av forskrift om bruk av dyr i forsøk
Forskriftsendringene gjelder endrede krav til forsøksvirksomheter om oppstalling, levemiljø, stell og metoder for avliving av dyr der dyr brukes i forsøk.
Endringene i Forskrift om dyr som brukes i forsøk (18. juni 2015 nr. 761) bygger på EU-kommisjonens delegerte direktiv (EU) 2024/1262 som endrer Europaparlamentets- og rådets direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet).
Rettsakten tilpasser følgende to vedlegg til direktiv 2010/63/EU om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål:
- Vedlegg III til direktivet om krav til virksomheter og til stell og oppstalling av dyr
- Vedlegg IV til direktivet om metoder for avliving av dyr
Direktiv (EU) 2024/1262 følger vedlagt høringsbrevet. Dette er på engelsk da norsk oversettelse ikke foreligger.
Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med dette regelverket, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette.
Regelverket endres på bakgrunn av ny vitenskapelig kunnskap om egnet oppstalling og stell, samt humane avlivingsmetoder av visse dyrearter, som har kommet i etterkant av at direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet) ble vedtatt.
Endringene gjelder dyrevelferdskrav for dyr om brukes i forsøk. Endringene gjelder blekksprut, sebrafisk og spurvefugl som holdes i fangenskap. Videre blir hypotermisk sjokk lovlig, egnet avlivingsmetode av sebrafisk, da denne metoden er funnet å medføre redusert smerte, lidelse og frykt ved avliving.
Noen av kravene for sebrafisk og blekksprut skal også gjelde for andre akvatiske arter eller for alle dyr.
På denne bakgrunn er vedleggene til direktivet tilpasset oppdatert vitenskapelige kunnskap.
Når det gjelder endringene i vedlegg III innføres størrelseskrav for oppholdsenheten til stær, kjøttmeis, blåmeis og spurv.
Videre innføres krav til størrelse og form på vanntank-, vannkvalitet-, vannmengde-, lys- og besetningstetthet for sebrafisk.
Herunder innføres krav til at vannmengder på mindre enn 1 liter ikke skal brukes til voksen sebrafisk, samt at besetningstettheten ikke må overstige 10 voksne fisk per liter.
Når det gjelder endringene i vedlegg IV om metoder for avliving av dyr, viser informasjon innhentet fra EUs medlemsland at mange medlemsland på vitenskapelig grunnlag allerede anså hypotermisk sjokk som en egnet avlivingsmetode av sebrafisk, også før endringen i direktivet. Det er også i Norge allerede gjeldende forvaltningspraksis å tillate hypotermisk sjokk, på bakgrunn av unntaksregelen i artikkel 6 (4)(a) i direktivet
For å unngå administrativt merarbeid ved å benytte unntaksregelen i artikkel 6 (4)(a) er vedlegg IV endret, slik at metoden blir lovlig.
Videre vil bruk av inerte gasser for avliving av gnagere ikke lenger være tillatt fordi det nå foreligger oppdatert vitenskapelig grunnlagsmateriale som viser at avliving av gnagere med inerte gasser ikke er en dyrevelferdsmessig egnet avlivingsmetode.
Nedenfor beskrives hver enkelt endring nærmere:
Bestemmelsen om støy utvides til også å omfatte vibrasjoner
For akvatiske dyr må utstyr som forårsaker støy eller vibrasjoner, for eksempel generatorer eller filtreringssystemer, ikke redusere dyrenes velferd.
Bestemmelsen om alarmsystemer utvides til også å omfatte beredskapsplaner
Det innføres et nytt krav til effektive beredskapsplaner for å sikre dyrenes helse og velferd ved svikt i essensielle oppstallingselementer i dyreholdet.
De artsspesifikke kravene for fugler skal også gjelde for fugler innfanget i naturen
Når fugler som er innfanget i naturen holdes i mer enn 24 timer gjelder kravene til plass som er fastsatt i tabellene 8.1-9.10. Holdes fuglene i kortere periode skal det iverksettes tiltak for å minimere risiko av betydning for dyrevelferden.
Størrelseskrav for hold av stær, gråspurv, kjøttmeis og blåmeis.
Det innføres minimums størrelseskrav for hold av stær, gråspurv, kjøttmeis og blåmeis. Det har ikke tidligere vært spesifiserte størrelseskrav for disse fugleartene.
Kravene til vanntilførsel- og kvalitet for fisk utvides
Det legges til de eksisterende kravene til vanntilførsel og vannkvalitet at det også skal treffes passende tiltak for å minimere plutselige endringer i de forskjellige parameterne som påvirker vannkvaliteten. Det blir krav til at «passende vanngjennomstrømning og vannstand skal sikres og overvåkes.»
Kravene som gjelder konsentrasjoner av oksygen, nitrogenforbindelser, pH og salinitet for fisk utvides til også å gjelde karbondioksid, saltinnhold og overvåking av pH
Det er et eksisterende krav om at konsentrasjonen av nitrogenforbindelser skal holdes lavt. Det legges til at dette også skal gjelde for konsentrasjon av karbondioksid, herunder ammoniakk nitritt og nitrat, som skal holdes under skadelige nivåer.
Videre utvides kravene til å omfatte at vannkvaliteten skal overvåkes ved hjelp av en definert plan med tilstrekkelig hyppighet til å oppdage endringer i kritiske parametere, og det skal iverksettes tiltak for å redusere risikoen for slike endringer.
Det innføres også krav om at pH-nivået skal tilpasses arten og overvåkes for å holdes så stabilt som mulig. Saltinnholdet skal tilpasses fiskeartens behov og fiskens livsfase.
Endringer i saltinnhold skal skje gradvis.
Kravene til temperatur og belysning skilles fra krav om støy
I nåværende regelverk står noen av kravene til temperatur, belysning og støy i samme bestemmelse. I det endrede regelverket kommer krav om støy og vibrasjoner i egen bestemmelse og støy utgår fra bestemmelsen om temperatur og belysning.
Kravene til fôring og håndtering av fisk utvides
Kravene til fôring og håndtering utvides. Det blir et eget nytt krav om at hvis det er nødvendig å tilbakeholde fôr av grunner som ikke er knyttet til forsøk (f.eks. transport), skal varigheten holdes så kort som mulig og ta hensyn til fiskestørrelse og vanntemperatur.
Videre blir det krav om at der det er mulig skal fisk håndteres uten at den fjernes fra vannet. Håndteringen av fisk, både i og utenfor vannet, skal begrenses til et minimum, og utstyret som kommer i direkte kontakt med fisk skal fuktes. Fisk skal ikke håndteres ved yttergrensene av de vanntemperaturene de kan tolerere.
Nye krav om vannkvalitet, belysing og bestandstetthet for sebrafisk
Det innføres nye krav til hold av sebrafisk.
Følgende spesifikke krav til vannkvalitet innføres:
Krav til vannparametere i oppdrettssystemer for sebrafisk
Krav til belysning for sebrafisk
Det stilles krav til at lysnivåene, i den lyse perioden skal være konstante, utenom i korte overganger i morgengry/ tussmørke der det er relevant. Den mørke fasen skal være helt mørk.
Bestandstetthet og miljøberikelse
Det skal ikke brukes vannmengder på under 1 liter for voksne sebrafisk. Dyretettheten skal ikke overstige 10 voksne fisk per liter. Vanntankens størrelse og form skal gjøre det mulig for fiskene å utøve naturlig atferd og svømming.
Det stilles krav til hold av blekksprut, herunder til vannkvalitet, lys, fôr, miljøberikelse og håndtering
Det innføres krav til hold av blekksprut. Slike krav finnes ikke fra før.
Det blir krav til at dyrene til enhver tid har tilstrekkelig vann av passende kvalitet.
Vanntankens utforming og vanngjennomstrømningen skal oppfylle dyrenes behov, herunder at det til enhver tid er passende oksygeninnhold i forhold til dyrets størrelse, livsfase og atferdsbehov. Vanntemperatur, saltholdighet, pH og nitrogeninnhold skal være tilpasset arten og livsformens [NL1] behov. Rømning og utilsiktet innføring av fremmedlegemer skal forhindres ved bruk av deksler /fysiske innretninger der det er nødvendig.
Blekkspruter skal gis tilstrekkelig tid til akklimatisering og til tilpasning ved endringer i vannkvaliteten.
Videre skal lysintensiteten og lysperioden ivareta artens behov. Blekksprut skal gis fôr som er tilpasset arten, dens utviklingsstadium og atferdsbehov.
Når det kommer til miljøberikelse blir det krav om at blekkspruter skal gis passende og tilstrekkelig fysisk, kognitiv og sensorisk stimuli til å muliggjøre et bredt spekter av artsspesifikk atferd.
Oppstallingsforholdene bør ta hensyn til artsspesifikke sosiale behov (dvs. om arten lever i grupper eller alene). Det skal være ly eller huler der det er relevant for arten.
Når det er mulig, skal blekksprut håndteres uten å fjerne dem fra vannet. Håndtering av blekksprut utenfor vannet skal holders på et minimum og utstyr som kommer i direkte kontakt med dyrene skal fuktes.
Det innføres krav til minimumsstørrelse på vanntanker til blekksprut
Det gjøres endring i reglene om avlivingsmetoder
Det gjøres mindre språklige endringer i reglene om metoder som skal sikre at døden er inntruffet. Det vil nå kreves følgende:
Når dyr avlives, skal avlivingen avsluttes med én av følgende metoder:
- å konstatere at sirkulasjonen er opphørt permanent
- å destruere hjernen
- å dislokere nakken
- å foreta avblødning eller
- å bekrefte at rigor mortis er inntrådt
Metoden som bekrefter avlivningen, skal være hensiktsmessig for den arten som avlives.
Videre vil tabellen som viser tillatte / forbudte avlivingsmetoder for ulike arter endres slik at det vil fremgå at inerte gasser ikke lenger er tillatt metode for avliving av gnagere.
Regelverket endres også slik at hypotermisk sjokk blir tillatt avlivingsmetode for fisk. Når det gjelder denne metoden for avliving av dyr viser informasjon fra EUs medlemsland at mange medlemsstater på vitenskapelig grunnlag allerede før regelverksendringen anser hypotermisk sjokk som en egnet avlivingsmetode av sebrafisk.
Dette er også gjeldende praksis i Norge, der man per i dag benytter en unntakshjemmel.
Endringen gjør at metoden nå blir lovlig.
Forskrift om dyr som brukes i forsøk er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 18 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19. Forskriften gjennomfører direktiv 2010/63/EU.
Forslaget gjennomfører EU-kommisjonens delegerte direktiv (EU) 2024/1262 som endrer Europaparlamentets- og rådets direktiv 2010/63/EU (forsøksdyrdirektivet).
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om bruk av dyr i forsøk av18. juni 2015 nr. 761. Forskriften er hjemlet i lov om dyrevelferd av 19. juni 2009 nr. 97.
Mattilsynet vurderer at endringene bidrar til å styrke velferden til dyr som brukes til vitenskapelige forsøk. Endringene bidrar dermed til å oppfylle formålet i forskrift om bruk av dyr i forsøk § 1, som sier at forskriften skal bidra til å begrense bruken av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål, fremme god velferd og respekt for dyr som brukes til slike formål, og bidra til at dyrene ikke utsettes for unødige belastninger.
Etter det Mattilsynet er kjent med er oppstallingen i en del norske forsøksdyrenheter allerede i samsvar med de nye kravene, men det antas at noen forsøksdyrenheter kan få visse utgifter knyttet til nytt utstyr og utvidet oppstallingsplass.
Den økonomiske belastningen for forsøksdyrvirksomhetene som følge av endringene antas ikke å være vesentlige.
Høringsfrist: 1.juni 2026
Alle høringssvar vil bli offentliggjort.
Vedlegg:
Utkast til endringsforskrift
Direktiv (EU) 2024/1262