Ureabehandlet halm

Urea er et tilsetningsstoff som er godkjent som ernæringsmessig tilsetningsstoff. Urea er en meget konsentrert "protein"-kilde, og det skal lite overdosering til før enkeltdyr kan bli forgifta. 

Publisert

Det er derfor svært viktig å være nøyaktig med doseringen.

På grunn av risikoen for forgiftning ved feil bruk eller fôrsammensetning anbefaler vi at bønder som ønsker å bruke urea på halm eller å fôre med ureabehandlet halm, søker råd hos aktuelle rådgivere.

I følge regelverket skal ureabehandlet halm bare gis til drøvtyggere. Tilvenning til høyeste dose med urea bør skje gradvis. Den høyeste dosen med urea bør bare gis sammen med fôr som har høyt innhold av lettfordøyelige karbohydrat og lavt innhold av løselig nitrogen. Høyst 30 % av det samlede nitrogeninnholdet i dagsrasjonen bør komme fra ureanitrogen. Se mer om bruk og markedsføring av urea i gjennomføringsforordning 839/2012.

Hvis du bruker urea, må du registrere deg som fôrprodusent i skjematjenesten. Dette gjelder selv om du bare bruker fôret til egne dyr. Ved bruk av urea må du gjennomføre og dokumentere en fareanalyse etter fôrhygieneforordningens vedlegg II. Du kan bare kjøpe ureabehandlet fôr fra registrerte virksomheter.

Krav til merking er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, artikkel 16.

Regelverk

Forskrift om tilsetningsstoffer i forvarer

Artikkel 16
Merking og emballering av tilsetningsstoffer i fôrvarer og premikser

1. Ingen tilsetningsstoffer i fôrvarer eller premikser av tilsetningsstoffer skal omsettes med mindre emballasjen eller beholderen er merket under ansvar av en produsent, emballeringsbedrift, importør, selger eller distributør med virksomhet i Fellesskapet, og inneholder følgende opplysninger som skal være tydelige, lett leselige og ikke skal kunne slettes, og skal for hvert tilsetningsstoff som produktet inneholder, foreligge på minst det eller de nasjonale språkene i den medlemsstaten der det omsettes:
  1. a.
    navnet på den funksjonelle gruppen nevnt i godkjenningen, etterfulgt av det bestemte navnet som tilsetningsstoffet fikk ved godkjenningen,
  2. b.
    navnet eller firmaet og adressen eller forretningskontoret til den som har ansvaret for opplysningene nevnt i denne artikkel,
  3. c.
    nettovekten, eller når det gjelder flytende tilsetningsstoffer og premikser, nettovolumet eller nettovekten,
  4. d.
    når det er relevant, det godkjenningsnummeret som virksomheten eller mellommannen har fått tildelt i henhold til artikkel 5 i direktiv 95/69/EF, eller det registreringsnummeret som virksomheten eller mellommannen har fått tildelt i henhold til artikkel 10 i nevnte direktiv,
  5. e.
    bruksanvisning og eventuelle sikkerhetstilrådinger for bruk, og når det er relevant, særlige krav som er nevnt i godkjenningen, herunder dyrearter og -kategorier som tilsetningsstoffet eller premiksen av tilsetningsstoffer er beregnet på,
  6. f.
    identifikasjonsnummeret,
  7. g.
    referansenummer for partiet og produksjonsdato.
2. Når det gjelder aromastoffer, kan listen over tilsetningsstoffer erstattes med ordene «blanding av aromastoffer». Dette gjelder ikke for aromastoffer som omfattes av en kvantitativ begrensning når det brukes i fôr og drikkevann.
3. I tillegg til opplysningene angitt i nr. 1, skal emballasjen eller beholderen for et tilsetningsstoff som tilhører en funksjonell gruppe angitt i vedlegg III, være forsynt med opplysningene angitt i vedlegg III, og disse skal være tydelige, lett leselige og skal ikke kunne slettes.
4. Når det gjelder premikser, skal dessuten ordet «PREMIKS» (med store bokstaver) være tydelig angitt på merkingen, og bærestoffet skal angis.
5. Tilsetningsstoffer og premikser skal bare omsettes i lukkede emballasjer eller beholdere, hvor lukkemekanismen ødelegges ved åpning og ikke kan brukes om igjen.
6. Endringer i vedlegg III for å ta hensyn til teknologiske framskritt og vitenskapelig utvikling, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 22 nr. 2.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om forhygiene

Gjennomføringsforordning 839/2012