Reinsefisk skal sorterast ut før lakselusbehandling
Rensefisk skal ikkje behandlast for noko han ikkje har, som til dømes lakselus. Derfor må han sorterast ut på ein dokumentert skånsam og forsvarleg måte før lakselusbehandlingar med og utan legemiddel.
Publisert
"Reinsefisk" er rognkjeks og ulike leppefiskartar som oppdrettarar bruker for å redusere talet på lakselus på laksen i merdane. Dyrevelferdslova gjeld like mykje for reinsefisk som for andre dyr.
Generelt skal dyr eller dyregrupper berre blir behandla når det/dei er undersøkte og konklusjonen er behov for behandling. Reinsefisken er ikkje ein mottakeleg art for lakselus, og vil derfor ikkje ha diagnosen lakselus.
Lakselusbehandling er dessutan belastande for reinsefisken, og denne belastinga har reinsefisken heller ikkje noko nytte av. Særleg medikamentfri avlusing er i dag rekna som ein av dei største velferdstruslane for reinsefisk.
Det er dermed i strid med krava i dyrevelferdslova (§§ 9 og 30) å la reinsefisk blir ståande i produksjonseininga ved behandling av laks mot lakselus i den same eininga.
Reinsefisk skal derfor sorterast ut på ein dokumentert skånsam og forsvarleg måte før lakselusbehandlingar med og utan legemiddel.
Unntaket frå kravet om utsortering er viss det blir nytta metodar som ikkje påverkar reinsefisken, som t.d. luselaser.
Akvakulturdriftsforskrifta er underordna dyrevelferdslova
Akvakulturdriftsforskriftens § 28 slår fast kravet om å sortere ut reinsefisk før m.a. behandling mot lakselus:
"Før det blir utført operasjonar på anlegget som kan føre til belasting på reinsefisken, skal reinsefisk sorterast ut og blir verna mot skade og unødvendig påkjenning.
Etter samråd med veterinær/fiskehelsepersonell, kan reinsefisk bli ståande i produksjonseininga dersom dette tek betre omsyn til fiskevelferda."
Akvakulturdriftsforskrifta er underordna dyrevelferdslova. Forskrifta kan derfor ikkje forståast på ein måte som strir mot lova. Det betyr at verken oppdrettar eller dyrehelsepersonell lovleg kan vedta å la reinsefisk bli behandla mot lakselus.
Andre ledda til paragrafen om at reinsefisk «kan bli ståande i produksjonseininga etter samråd med veterinær/fiskehelsebiolog» omfattar derfor ikkje operasjonar som inneber behandling mot lakselus.
Klagesakavgjerd slår fast kravet om utsortering
Klargjeringa om utsortering av reinsefisk før lakselusbehandling følgjer av ei klagesakavgjerd teke av Mattilsynets klagesakeining.
I saka heldt klagesakeininga oppe eit vedtak om at oppdrettar måtte sortere ut rognkjeks før lakselusbehandling. Klagesakavgjerda er gjort med heimlar i dyrevelferdslova, akvakulturdriftsforskrifta og forskrift om IK-akvakultur.
Klagevedtaket frå Mattilsynets klagesakeining er endeleg, og det er ikkje klagerett på det.
Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.
Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.
Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om medisinsk og kirurgisk behandling, herunder fastsette vilkår for eller forby visse former for slik behandling og gjøre unntak fra andre ledd.
§ 30. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse. Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning. Etter samråd med veterinær/fiskehelsepersonell, kan rensefisk bli stående i produksjonsenheten dersom dette tar bedre hensyn til fiskevelferden.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.