Risiko for smitte i forbindelse med innlands fiskeoppdrett

• Hvilke agens som kan spre seg mellom innlandsoppdrett og fra oppdrett til villfisk.
• Hvilke deler av produksjonen de største risikofaktorene knyttet til innlandsoppdrett ligger.
• Hvordan forebygge sykdom IHN.
• Aktuelle krav til avløp fra slakteri for å unngå sykdomsspredning.
• Muligheter for å finne ut noe vha. eDNA.

Risiko for smitte dreier seg først og fremst om risikoen for at denne typen virksomhet utsetter villfisk i nærområdet/vassdragene anleggene ligger ved for smitte med agens som ikke finnes i de ville populasjonene.

Det andre aspektet er risiko for at oppdrettsfisken smittes fra villfisken. Mulig smitte til villfisk er å betrakte som den absolutt viktigste, fordi effektiv bekjempelse av smittsomme sjukdommer i ville populasjoner er svært vanskelig og nærmest umulig i mange tilfeller.

Smitte mellom innlands oppdrettsanlegg innbyrdes tillegges liten betydning, da antallet oppdrettsanlegg er lite og avstandene mellom dem er store (med unntak).
Smitte inn i oppdrettsanleggene kan først og fremst skje med levende fiskemateriale, og dernest med inntaksvannet.

Smittespredning fra innlands oppdrettsanlegg kan først og fremst skje med avløpsvann, men også dødfisk, rømming av fisk, slakting og foredling, avfall/biprodukter fra produksjonen, samt prosessvann kan bære smitte. Vektorer kan også være en faktor.

Veterinærinstituttet