Spørsmål og svar om PD-forskriften

Virkeområde

§ 2. Virkeområde:
Er det nå snakk om en PD-sone fra Jæren til Flatanger, uavhengig av om det er SAV 2 eller SAV 3?

Ja. PD-sonen strekker seg fra Jærens rev ved Søre Revtangen til Skjemta, Flatanger, jf. forskriftens § 2 fjerde ledd.

Definisjoner

§ 3 bokstav c) og e).
Hvor mange fisk i et uttak må være positive for en mistanke/påvisning?

Det er nok at prøvene fra én fisk i et uttak er positiv, så lenge kriteriene for en mistanke eller påvisning er oppfylt.

Prøvetaking og screening

Spørsmål

§ 4. Krav til rutinemessig prøvetaking og testing:
Hva menes med akvakulturanlegg med «ubehandlet sjøvann». Er det vanlige åpne matfisk/stamfisklokaliteter i sjø det er snakk om? Eller er det settefisk?

Svar

Det er uavhengig av om akvakulturanlegget er på land eller i sjø. Det avgjørende er om akvakulturanlegget har ubehandlet sjøvann, jf. forskriftens § 3 bokstav j).

Spørsmål

Er det riktig at § 4 skal tolkes slik: Ingen rutinemessige screeninger for PD i settefiskanleggene som bruker sjøvann, så lenge sjøvannet er forskriftsmessig behandlet? Da oppfatter vi det slik at vi ikke har krav til oss til noen rutinemessige screeninger i settefiskanleggene i Region Vest.

Forvirringen har oppstått fordi det i § 4, annet ledd står: Fisk som skal flyttes fra akvakulturanlegg med sjøvann til andre akvakulturanlegg, unntatt av slaktemerder, skal undersøkes for SAV i løpet av de tre siste ukene før fisken flyttes. Her står det sjøvann (ikke: akvakulturanlegg med ubehandlet sjøvann). Menes det (bare) fisk som skal flyttes mellom matfiskanlegg? Eller (også) fra settefiskanlegg som har sjøvann som behandles?

Svar

Riktig tolking av første ledd. Forskjellen er bevisst, det står «sjøvann». Prøver skal tas selv om sjøvannet er behandlet. Det gjelder uavhengig av om det er settefiskanlegg eller matfiskanlegg det er snakk om så lenge fisken skal flyttes.

Spørsmål

I § 4 første ledd står det at fisk i akvakulturanlegg med «ubehandlet sjøvann» skal prøvetas månedlig.
Er det riktig å tolke det som at fisk i settefiskanlegg som tar inn behandlet sjøvann eksempelvis med UV ikke omfattes av kravet om månedlige prøver?

Vil postsmoltanlegg som tar inn ubehandlet sjøvann omfattes av det månedlige prøvetakingsregimet i forskriften?

Svar

Ja. Behandling betyr at vannet som benyttes i anlegget må være i samsvar med krav i forskrift om desinfeksjon av inntaks- og avløpsvann for at krav til prøvetaking etter første ledd ikke gjelder (følger av sammenheng med definisjon).

Spørsmål

§ 4 første ledd: Månedlige prøveuttak: Følger vi kalendermåned eller løpende 30 dager? Dersom kalendermåned følges, skal det sendes inn prøver uansett når i måneden fisken ble satt ut?

Svar

Ja, det er nypåvisninger man er ute etter. Hvis PD er påvist i et anlegg, er det ikke lenger krav til månedlig prøvetaking etter § 4 første ledd.

Spørsmål

§ 4 andre ledd: Hva med villfanget rensefisk, skal disse screenes før overføring til merd?

Svar

Forskriften stiller ikke krav til testing av villfisk som skal flyttes inn til et akvakulturanlegg. Når villfisken skal flyttes fra et akvakulturanlegg til et annet akvakulturanlegg, er det derimot krav til testing etter § 4 andre ledd.

Spørsmål

§ 4 andre ledd: Skal man sende inn prøver fra (avlive) 60 rognkjeks per utsett uansett størrelse på utsettet (jfr. § 4 og § 9)?

Svar

Nei, det betyr ikke at det må tas prøver av (avlive) 60 rognkjeks for hvert eneste utsett. Kravet til prøvetaking er uavhengig av størrelsen på det enkelte utsettet. Vi legger til grunn at det må ha vært tatt prøver fra den fiskegruppen som det enkelte utsettet kommer fra. Formålet med prøvetaking før flytting er å avdekke eventuell smitte før fisken flyttes. Det må en faglig vurdering til i hvert enkelt tilfelle for å vurdere hva som utgjør en fiskegruppe rent smittemessig.

Spørsmål

§ 4 andre ledd omfatter slik det står prøvetaking av rensefisk ved utsett fra settefiskanlegg til matfiskanlegg siste 3 uker før utsett. Kommer det en endring på denne punktet?

Svar

Mattilsynet er ikke kjent med at Departementet vurderer endringer på dette punktet.

Spørsmål

• § 4. Hvorfor skal vi ta ut både hjerte og nyre (inntil videre gjelder kun hjerte) ved vanlig månedlig screening?
• § 4. Vil prøver som sendes inn og som bare inneholder hjertevev bli underkjent, eller kreves tilleggsinnsendelse av nyre ved evt. PD påvisning?
• § 4. «Undersøkelse både av hjerte og nyre». Koster anslagsvis 50 millioner i året. Binder opp ressurs på lokalitet og fiskehelsepersonellressurser. Hjerte har alltid vært trukket frem som ønskelig testorgan for SAV ved PCR, og vi stiller spørsmål rundt de faglige argument for å inkludere nyre.

Svar

Departementet har nå bestilt en vurdering fra Veterinærinstituttet, som er Nasjonalt referanselaboratorium, av hvilke prøver som skal tas ut i forbindelse med screeningen for PD. I lys av denne vurderingen vil Departementet vurdere om det er nødvendig å justere forskriftsteksten på dette punkt. Inntil avklaringen er kommet, velger Mattilsynet å ikke håndheve at også prøver av nyre skal tas.

Spørsmål

§ 4 tredje ledd: Det står at prøveuttak skal foretas av fisk som gir størst sannsynlighet for å avdekke eventuelle forekomster av SAV.

Er det mulig å få til en presisering av arbeidet departementet har bestilt og som Mattilsynet er i gang med? Særlig det som omhandler handlingsrommet Mattilsynet mener de har innenfor forvaltningsrammene av forskriften.  Med det mener vi at uttak skal foretas fra svimer eller nylig dødfisk og at dette skal merkes pr. individ i innsendelsesskjema som følger prøvene til lab.

Svar

Mattilsynet kan ikke gi så detaljerte faglige avklaringer i bekjempelsesplanen for PD på det enkelte konkrete kliniske bildet. I forskriften stilles det krav til at prøveuttaket skal gjøres av kvalifisert fiskehelsepersonell, og at veterinæren eller fiskehelsebiologen har den faglige kompetansen til å gjøre de vurderingene.

Spørsmål

§ 4 tredje ledd: Prøvene skal sendes til akkreditert laboratorium for individuell analyse med PCR for SAV innen to virkedager.
Betyr det at man kan samle opp prøver?

Svar

Så lenge den enkelte prøve blir sendt inn innen to virkedager fra prøveuttak, kan flere prøveuttak sendes inn samlet.

Spørsmål

Når SAV først er påvist og det er gitt diagnose på PD, skal vi da fremdeles ta ut rutinemessige prøver?

Svar

Nei, § 4 første ledd om rutinemessige prøver gjelder når SAV ikke er påvist.

Spørsmål

§ 5. Akkreditert laboratorium: Betyr dette også utpekt laboratorium?

Svar

Akkreditert laboratorium betyr kun akkreditert laboratorium, slik det er definert i forskriften. Det betyr ikke at laboratoriet også må være utpekt av Mattilsynet

Spørsmål

Av § 5 følger det at det skal tas prøver av hjerte og nyre (inntil videre gjelder kun hjerte) og at det skal gjennomføres individuelle analyser av prøver som er tatt ut.

Noen forstår dette som at hjerte og nyre (inntil videre gjelder kun hjerte) fra én og samme fisk skal undersøkes hver for seg, altså i to separate PCR reaksjoner.

Svar

Prøvematerialet fra hver enkelt fisk skal analyseres individuelt. Det er ikke krav om at hjerte og nyre (inntil videre gjelder kun hjerte) fra samme fisk skal analyseres hver for seg.

Spørsmål

§ 5 første ledd: Hvis nye prøver tas ut fra anlegg der PD allerede er påvist og subtypet, må da de nye prøvene som tas ut subtypes?

Svar

Nei, med mindre det foreligger en grunn til å tro at det er en ny subtype i anlegget. Da vil Mattilsynet også kunne pålegge ny subtyping.

Spørsmål

Resultat av PCR-analyse innen 7 dager – betyr dette påvisning av SAV eller påvisning av SAV med subtyping innen 7 dager?

Svar

Vi tolker det som at det betyr påvisning av SAV noe som utløser varslingsplikt til Mattilsynet. Vi forventer at subtyping skjer snarest mulig.

Spørsmål

Har dere tenkt å ta hensyn til CT-verdier? Lave CT-verdier betyr mye virus tilstede i prøvene, og høy CT-verdi betyr at det er lite virus tilstede i prøvene. Når en screener så mye fisk som PD-forskrifta krever, vil det være større sannsynlighet for at en finner en fisk som er bærer av litt PD-virus (høy CT-verdi). Dette vil da utløse et prøveuttak i stort omfang på 60 PCR i 4 måneder. Det kan da hende at en en måned ikke finner noe, og en annen måned finner en plutselig en ny fisk med høy CT-verdi, så neste måned finner en ikke virus igjen OSV. En får ikke noen diagnose siden en ikke har vevsforandringer på histologi, en har ikke klinikk eller høy dødelighet, men må ta ut enorme mengder prøver fordi en kun i definisjonen har en mistanke.

Svar

Mattilsynet har et handlingsrom, men vi må konkret vurdere hvert enkelt tilfelle.

Spørsmål

Må det fremdeles umiddelbart tas ut prøver av 60 fisk ved mistanke om PD?

Svar

Nei, inntil ny ordlyd i forskriftens § 6 første ledd er fastsatt, vil vi håndheve følgende praksis: Ved mistanke om PD i et akvakulturanlegg der sykdommen ikke er påvist, skal det umiddelbart tas ut organprøver som legges på formalin fra minst 10 fisk, samt vev fra hjertets ventrikkel og midtnyre som legges på RNAlater. I overvåkingssonene skal det også tas ut vev på virustransportmedium fra de samme 10 fiskene. Prøvene skal umiddelbart sendes til Nasjonalt referanselaboratorium. Opplysning om vaksinestatus for PD skal følge prøvene.

Først dersom sykdommen ikke bekreftes ved hjelp av de ti prøvene som tas ut umiddelbart ved mistanke, starter prøvetakingsopplegget med uttak av minst 60 fisk i fire måneder.

Se figuren for rekkefølgen av prøvetaking etter § 6:

Spørsmål 

§ 6. Krav til prøvetaking og innsendelse av prøver ved mistanke om PD:
Hvem tar kostnaden med prøveanalyse hos Nasjonalt referanselaboratorium?

Svar

Ved konkret mistanke om listeført smittsom sykdom dekkes prøveanalyse hos Nasjonalt referanselaboratorium av det offentlige gjennom avtalen om forvaltningsstøtte.

Spørsmål

I § 6 første ledd står det at det i tillegg skal sendes inn organprøver på formalin. Videre står det at det i overvåkingssonene skal tas ut vev på virustransportmedium fra de samme 10 fiskene.

Hvilke vev/organer skal inkluderes her?

Svar

Du finner svar på Veterinærinstituttets sider om prøvetaking av fisk. Har du flere spørsmål om prøvetaking, ber vi deg ta kontakt med Veterinærinstituttet.

Spørsmål

§ 6 andre ledd: «Det skal tas ut prøver av hjerte og nyre fra minst 60 fisk minst 1 gang i måneden i 4 måneder etter siste positive prøve».

Dette prøveuttaket har til hensikt å dokumentere fristatus, må løpet gjennomføres om en ikke har til hensikt å oppnå fristatus/behandler mistenkt lokalitet som påvist?

Svar

Prøvetaking etter § 6 andre ledd har ikke til hensikt å dokumentere fristatus. Formålet er å avklare smittestatus når det har oppstått mistanke om PD. Dersom mistanken ikke bekreftes gjennom prøveregimet som følger av § 6 andre ledd, anses mistanken som avkreftet. For anlegg som får påvist PD må anlegget være tømt for fisk og brakklagt før anlegget anses fri for PD.

Spørsmål

§ 6. Hvis en i løpet av 4 måneder med prøveuttak av 60 fisk per måned, ikke finner PD virus, og så i måneden etter finner en fisk som er svakt positiv, skal en da gjennom 4 måneder til med 60 fisk per måned? En kan jo risikere at en aldri får et PD-utbrudd på den aktuelle lokaliteten.

Svar

Mattilsynet har et handlingsrom, og må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Spørsmål

§ 6. Ørret kan ha et blaff av PD-utbrudd som er vanskelig å fange opp, siden det er svakt og kan ha varighet på under en uke. En kan da risikere at en i ettertid finner en og annen SAV-positiv ørret men en finner ikke vevsforandringer som er forenlige med PD og får slik ikke satt noen diagnose. Igjen blir det bare et enormt prøveuttak over lengre tid uten noen endelig diagnose. Har dere tenkt på dette?

Svar

Bestemmelsen i § 6 andre ledd og tredje ledd er gitt for å gi anleggene forutsigbarhet. Når det foreligger en mistanke, skal det gjennomføres prøvetaking etter andre ledd. Dersom det ikke avdekkes nye positive prøver, anses mistanken som avkreftet. Det følger direkte av forskriften.

Hvis noen av prøvene er positive uten at mistanken kan bekreftes eller avkreftes, må Mattilsynet vurdere situasjonen i hvert enkelt tilfelle.

Flytting

Spørsmål

I § 4 i andre ledd som omtaler flytting av fisk fra akvakulturanlegg står det bare «sjøvann».
Betyr det at det også omfatter fisk i settefiskanlegg hvor sjøvann som tas inn i settefiskanlegg behandles eksempelvis med UV?

Det vil da si at før fisk fra settefiskanlegg som tar inn behandlet sjøvann kan flyttes til annet settefiskanlegg eller skal settes uti sjøen, skal det tas ut minimum 60 hjerte- og nyreprøver (inntil videre gjelder kun hjerte), og svaret skal foreligger før flytting.

Vil kravet til slik testing også gjelde for rensefisk som skal flyttes?

Svar

Ja. Det dekker settefiskanlegg som bruker sjøvann, selv om det er desinfisert. Rensefisk inngår i «gruppen» som reguleres av andre ledd om prøvetaking før flytting.

Spørsmål

§ 4 i andre ledd: Fisk som skal flyttes fra akvakulturanlegg med sjøvann til andre akvakulturanlegg, unntatt av slaktemerder, skal undersøkes for SAV i løpet av de tre siste ukene før fisken flyttes. Det skal tas ut prøver av hjerte og nyre (inntil videre gjelder kun hjerte) fra minst 60 fisk. Fisk skal ikke flyttes før analyseresultatene foreligger.

Gjelder dette også settefiskanlegg som bruker sjøvann. Må de ta prøver før levering av fisk?

Svar

Ja. Det det gjelder også settefiskanlegg som bruker sjøvann, selv om det er desinfisert. De må ta prøver før levering av fisk.

Spørsmål

§4 andre ledd: Fisk som skal flyttes fra akvakulturanlegg med sjøvann til andre akvakulturanlegg (..).
Gjelder dette også når smolt skal settes ut i fra settefisk som har behandlet sjøvann?

Svar

Ja. Dette er vurdert konkret. Meningen er at alle settefiskanlegg skal ta disse prøvene før utsett. Behandlingsmetodene som brukes til behandling av sjøvann har sannsynligvis god effekt på SAV, men vi har ikke vitenskapelig dokumentasjon på hvor god effekten er på PD-smitte.

Spørsmål

§ 4 andre ledd: Landanlegg som benytter behandlet sjøvann der fisk skal sjøsettes eller flyttes.
Skal det tas 60 prøver pr. flytting, pr. last, pr. smittegruppe eller pr. anlegg/år?

Svar

Ja, for kravet gjelder også for landanlegg som benytter behandlet sjøvann. Prøvene skal tas fra fisk som skal flyttes. Vi legger til grunn at det da skal tas prøver fra den fiskegruppen som skal flyttes. Formålet med prøvetaking før flytting er å avdekke eventuell smitte før fisken flyttes. Det må en faglig vurdering til i hvert enkelt tilfelle for å vurdere hva som utgjør en fiskegruppe rent smittemessig.

Spørsmål 

Flytting: Når det gjelder flytting av fisk omtalt i § 8 fjerde ledd, står det at Mattilsynet kan gjøre unntak fra utsett i åpen slaktemerd dersom smitterisikoen er lav. Videre, i § 11 første ledd står det at fisk kan flyttes til PD-sonen sør for Hustadvika dersom smitterisikoen er lav. Tilsvarende om flytting til PD-sonen i § 13 andre ledd.

Hva kreves av dokumentasjon på at smitterisikoen er lav i disse tilfellene?

Svar

Kriteriene og vurderingene som skal gjøres blir en del av bekjempelsesplanen for PD som Mattilsynet nå jobber med.

Fiskehelsepersonell

Spørsmål

§ 4 tredje ledd: Hvem er det som står ansvarlig ved bruk av medhjelper? Fiskehelsetjenesten eller medhjelperen?

Svar

Etter Dyrehelsepersonelloven § 15 kan veterinær og fiskehelsebiolog "(..)i sin virksomhet la seg bistå av annet personell forutsatt at det gis tilstrekkelig instruksjon og føres tilsyn. Den som overlater utførelse av oppgaver til andre, skal påse at vedkommende har de kvalifikasjonene som kreves for forsvarlig utførelse av oppgavene".

Spørsmål

Kan vi fortsatt bruke medhjelpere på lokalitetene til uttak av prøvene? I dag har vi årlig kursing av medhjelpere for obduksjon og prøvetaking på f.eks. stamfiskanlegg. Dette fungerer bra siden den mest risikofylte fisken blir prøvetatt.

Svar

Ja, det står i forskriften at medhjelper kan benyttes i tråd med bestemmelsene i dyrehelsepersonelloven § 15.

Vaksinering mot PD

Spørsmål

I § 7 om pålagt vaksinering står det at laks og regnbueørret som settes ut i matfiskanlegg og stamfiskanlegg på strekningen Fræna-Sømna skal være PD-vaksinert: Hvordan vil det virke inn på forskriften at det pr. i dag ikke finnes PD-vaksiner godkjent til regnbueørret og stamfisk?

Svar

Forutsetningen for å kunne pålegge vaksinering, er at det finnes godkjente vaksiner.

Spørsmål

Det har i forbindelse med PD-vaksiner vært lengre diskusjoner om hvorvidt en vaksinering vil kunne kamuflere en reell infeksjon. Det har, slik vi har erfart ikke vært problemer med hensyn til å skille vaksinekomponent fra de SAV2 og SAV3 tilfellene som har vært til nå, fordi PD-vaksinene som har vært tilgjengelig hittil er laget på SAV1 variant av viruset. Vaksinene har derfor fungert som en «markørvaksine». Hvordan vil MT stille seg til det faktum at det nå finnes en ny PD vaksine-variant tilgjengelig på markedet som er laget på en SAV3- variant av viruset?

Svar

Spørsmål knyttet til vaksinering skal utredes nærmere. Dette er også spørsmål som vil bli vurdert før et eventuelt påbud trer i kraft.

Spørsmål

Vil det eksempelvis bli krav om dokumentasjon på hvilke fiskegrupper som har fått de ulike vaksinene og hvor fisken på anleggs-/merdnivå som inneholder de ulike PD- vaksinetypene er plassert?

Svar

Dette er også spørsmål som vil bli vurdert før et eventuelt påbud trer i kraft.

Spørsmål

Utfordringer knyttet til PD-vaksinering og behovet for vaksinasjon mot Yersiniose. 

Svar

Dette er spørsmål som vil bli vurdert før et eventuelt påbud trer i kraft.

Transportforskriften

Spørsmål

I § 20a står det i slutten av første ledd «Karantenetiden skal være minst 48 timer fra rengjøringen er attestert». Kan seilingstiden regnes med i karantenetiden på 48 timer? Skal karantenetiden være avsluttet før brønnbåten forlater PD-sonen?

Svar

Seilingstiden uten fisk i brønn regnes inn i karantenetiden. Forskriften stiller ikke krav til at karantenetid på 48 timer må være gjennomført før brønnbåten forlater PD-sonen. Karantenetiden må være avsluttet før man anløper nytt anlegg og tar inn fisk.

Spørsmål

Skal det både gjennomføres karantenetid mellom transport av annen fisk og transport av smolt OG når brønnbåten skal ut av PD-sonen etter å ha transportert levende fisk?

Svar

Formålet med bestemmelsene om vask, desinfeksjon og karantenetid er å forhindre smitte innad i PD-sonen og smitte fra PD-sonen ut til overvåkingssonene.

I henhold til § 20a første ledd skal det gjennomføres karantenetid mellom transport av annen fisk og transport av smolt. Dette gjelder både i PD-sonen og i overvåkingssonene. I henhold til § 20a andre ledd skal det også gjennomføres karantenetid før brønnbåten tar nye oppdrag utenfor PD-sonen etter å ha transportert levende fisk i PD-sonen.

Spørsmål

Skal det både gjennomføres karantenetid når brønnbåten skal ut av PD-sonen etter transport av levende fisk OG når brønnbåten skal transportere fisk utenfra og inn til PD-sonen?

Svar

Kravet i § 20a første ledd er krav til vask, desinfeksjon og karantenetid når brønnbåten har vært brukt til andre oppdrag enn transport av settefisk og skal gå over til transport av settefisk av laks, ørret (…). Etter andre ledd følger det at dette også gjelder for brønnbåter som forlater PD-sonen etter at transport og andre oppdrag med håndtering av levende laks (..) er utført innenfor PD-sonen.

Altså må brønnbåten i nevnte tilfelle rengjøres, desinfiseres og gjennomgå en karantenetid på 48 timer før den tar nye oppdrag utenfor PD-sonen.

Av Transportforskriften § 20a tredje ledd stilles det ikke krav til karantenetid når brønnbåten skal transportere fisk utenfra og inn til PD-sonen. Dersom brønnbåten så går direkte ut igjen av sonen etter levering av fisken, trengs ikke ny karantenetid. Hvis brønnbåten skal fortsette med oppdrag i PD-sonen etter å ha levert fisken som ble hentet i overvåkingssonen, trengs heller ikke ny karantenetid (med mindre brønnbåten har vært brukt til andre oppdrag enn transport av settefisk og skal gå over til transport av settefisk av laks (..)). Derimot stilles det krav til ny karantenetid dersom brønnbåten forlater PD-sonen etter transport og andre oppdrag med håndtering av levende laks (..) i PD-sonen, jf. § 20 a andre ledd.

Spørsmål

Servicefartøy og servicepersonell som tar oppdrag og bruker utstyr som f.eks. ROV ved flere anlegg i PD-sonen, er det noe spesielt de skal gjøre for å hindre smittespredning?

Svar

Forskriften stiller ikke konkrete krav til hvordan rengjøring og desinfeksjon skal utføres på servicefartøy og utstyr som opererer innenfor PD-sonen. Av Matlovens § 19 følger det at «Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom». Når det gjelder hva som skal til for at en aktør utviser nødvendig aktsomhet, viser Mattilsynet til hva som gjelder for akvakulturanleggene i henhold til Akvakulturdriftsforskriften § 11 første ledd, tredje setning: «Brukte nøter, gjenstander, utstyr etc. skal rengjøres og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før de flyttes til et annet akvakulturanlegg». Her bør normen for utøvelse av nødvendig aktsomhet også ligge for andre aktører som bruker gjenstander og utstyr i flere anlegg.

Se PD-forskriften § 10 tredje ledd for kravene til servicefartøy, servicepersonell og utstyr i PD-sonen: «Båtfører på servicefartøy og servicepersonell skal føre logg over sin aktivitet i PD-sonen. Loggen skal inneholde oversikt over gjennomført vask og desinfeksjon av båt og utstyr, og hvilke akvakulturanlegg som er besøkt, herunder tidspunkt og type oppdrag.»

Tiltak ved mistanke om eller påvisning av PD

Spørsmål

§ 8. Fjerde ledd: Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet at bruk av åpen slaktemerd i PD-sonen skal være i samsvar med praksis før ny forskrift om pankreassykdom ble vedtatt.

Svar

Praksisen blir videreført inntil Mattilsynets bekjempelsesplan for sykdommen PD er ferdigstilt.

Tiltak i PD-sonen

Spørsmål

§ 10. Krav til servicefartøy, servicepersonell og utstyr: Karantenetid på 48 timer gjelder vel kun hvis båten skal ut av PD-sonen?

Svar

Andre ledd i § 10 gjelder kun når båten skal ut av PD-sonen og har vært brukt i oppdrag med håndtering av levende fisk i akvakulturanlegg i PD-sonen.

Spørsmål

§ 10. Krav til servicefartøy, servicepersonell og utstyr. Henger andre ledd sammen med første ledd? Dvs. at andre ledd gjelder fartøy som skal ut av PD sonen?

Svar

Ja, § 10 andre ledd gjelder fartøy som skal ut av PD-sonen.

Spørsmål

I den gamle soneforskriften for SAV2 var slipsetting et alternativ til karantene etter vask/desinfeksjon og før overgang fra PD-sone. Hvorfor er slippsetting tatt ut som alternativ til karantene? 

Svar

I forskriften er det krav til karantenetid på 48 timer. Eventuelle dispensasjoner vil bare kunne gis i særskilte tilfeller. Slippsetting vil redusere risikoen for skrogsmitte, mens karantene også vil redusere risikoen for smitte fra innsiden av brønnbåten. Det er ikke noe i veien for å slippsette, men kravet om karantenetid i 48 timer må uansett overholdes.

Tiltak i overvåkingssonene

Spørsmål

I § 13 første ledd står det at «Når SAV er påvist i et akvakulturanlegg i overvåkingssonen, skal akvakulturanlegg innenfor en radius på 30 km fra det berørte akvakulturanlegget, eller akvakulturanlegg utenfor dette området som har hatt kontakt som medfører smitterisiko, undersøkes innen 7 dager for å dokumentere smittestatus». Hva vil her defineres som «medfører smitterisiko?» Og er det da alle negative anlegg som skal testes eller alle? Vil det være ett testpunkt eller skal det overvåkes over tid?

Svar

Dette er en skjønnsmessig vurdering, men vi tenker her på en kontakt som medfører risiko for smitteoverføring. F. eks. ved flytting av fisk, felles utstyr som har vært brukt i håndtering av levende fisk, og personell.

De anleggene som allerede har fått påvist PD, regner vi som avklart og med dokumentert smittestatus. I utgangspunktet er det ett testpunkt. Etter en påvisning av PD i et område, skal de berørte anleggene undersøkes innen syv dager. Etter dette gjelder kravet om månedlig prøvetaking med mindre annet et bestemt i forskrift om kontrollområde.