Øremerking av svin
Alle svin skal merkes med et øremerke som er godkjent av Mattilsynet. Dette gjelder også svin i dyrehold som er hobbypreget.
Alle svin skal merkes med et vanlig eller elektronisk øremerke i det ene øret senest 9 måneder etter fødsel, men likevel før de flyttes fra anlegget de er født på. Øremerket skal være godkjent av Mattilsynet.
Øremerket skal vise Norges landskode (NO eller 578), og de 8 første sifrene i produsentnummeret.
Øremerket kan i tillegg vise et individnummer.
Individnummeret må være atskilt fra og ikke kunne forveksles med eller gjøre det vanskeligere å lese av fødselsanleggets registreringsnummer.
Fjerning, endring og erstatning av øremerker
Øremerker skal aldri fjernes, endres eller erstattes uten tillatelse fra Mattilsynet.
Dersom dyret mister øremerket eller øremerket har blitt uleselig, kan Mattilsynet tillate at dyret får et nytt øremerke som inneholder det samme registreringsnummeret. Forutsetningen er at en med rimelig sikkerhet kan slå fast hvilket anlegg dyret er født på.
Merking av svin fra utlandet
Svin som er innført fra et land innenfor EØS-området, skal beholde identifikasjonsmerket (øremerket eller tatoveringen) de fikk i opprinnelseslandet. Det er ikke krav om at de skal merkes med et nytt lakserødt øremerke etter ankomst til Norge.
Svin som importeres til Norge fra tredjeland (utenfor EØS-området), skal merkes med et lakserødt øremerke i det ene øret innen 20 dager etter ankomst, men likevel før de flyttes fra anlegget de er innført til.
Øremerker som er påsatt dyret i tredjelandet, før import til Norge, kan fjernes. Merking med lakserødt øremerke kreves ikke dersom dyret innføres direkte til et slakteri og slaktes innen fem dager etter innførsel.
Bestilling av godkjente øremerker
Du kan bestille godkjente øremerker hos en av øremerkeprodusentene som har fått godkjent øremerker av Mattilsynet:
• Oversikt over godkjente øremerker Datamars(PDF)
• Oversikt over godkjente øremerker Os Id (PDF)
• Oversikt over godkjente øremerker Moen bjøllefabrikk (PDF)
Regelverk
Landdyrsporbarhetsforskriften
§ 18. Godkjenning og bestilling av identifikasjonsmerker
Kilde: Lovdata.no
Landdyrsporbarhetsforskriften
§ 20. Bruk av hvit og lakserød farge på øremerker
Kilde: Lovdata.no
Landdyrsporbarhetsforskriften
§ 21. Valgfrie opplysninger på identifikasjonsmerker
Kilde: Lovdata.no
Landdyrsporbarhetsforskriften
§ 28. Frist for identifikasjon av svin født i Norge
Kilde: Lovdata.no
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429, artikkel 115
Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjon og registrering av holdt svin Driftsansvarlige som holder svin, skal:
a) sørge for at de holdte dyrene er individuelt merket med et fysisk identifikasjonsmerke
b) sørge for at de holdte dyrene ledsages av et korrekt utfylt transportdokument på grunnlag av malen utarbeidet av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 110 nr. 1 bokstav b), når de flyttes fra anlegget der disse dyrene holdes i den berørte medlemsstaten
c) oversende opplysningene om anlegget der disse dyrene holdes, til databasen i henhold til artikkel 109 nr. 1
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429, artikkel 115
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035, artikkel 52, 55 og 81
Artikkel 52: Plikter for driftsansvarlige som holder svin, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte svin og deres påsetting og bruk.
1. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, skal sikre at hvert svin identifiseres med
a) et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III, eller et elektronisk øremerke som angitt i bokstav c) i vedlegg III, som er festet på et av dyrets ører, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser det entydige registreringsnummeret for
i) anlegget der dyret er født,
eller
ii) det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden,
eller
b) en tatovering som angitt i bokstav g) i vedlegg III, som brukes på et dyr og uslettelig viser det entydige registreringsnummeret for
i) anlegget der dyret er født,
eller
ii) det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden.
2. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, skal sikre at
a) identifikasjonsmerket påsettes svinene i
i) anlegget der de er født,
eller
ii) det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden,
b) ingen identifikasjonsmerker fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet.
3. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, kan skifte ut identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen med en elektronisk identifikator som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der svinene holdes, i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 54 nr. 1.
Artikkel 55 – Medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte svin og deres påsetting og bruk.
1. Medlemsstatene skal sikre at identifikasjonsmerkene angitt i bokstav a), c), e) og g) i vedlegg III oppfyller følgende krav:
a) De viser enten
i) det entydige registreringsnummeret til anlegget der dyret er født,
eller
ii) når det gjelder dyr som skal flyttes fra anlegget i en forsyningskjede nevnt i artikkel 53, til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden, det entydige registreringsnummeret til det siste anlegget i forsyningskjeden.
b) De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der svinene holdes.
2. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for søknader som inngis av
a) produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for svin som holdes på deres territorium,
b) driftsansvarlige om identifikasjonsmerker for svin, som skal tildeles til deres anlegg.
3. Medlemsstatene skal utarbeide og offentliggjøre en liste over anleggene i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 som ligger på deres territorium.
Artikkel 81 – Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, holdte hjortedyr eller holdte dyr av kamelfamilien etter innførsel til Unionen.
1. Dersom identifikasjonsmerket er påsatt holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, holdte hjortedyr eller holdte dyr av kamelfamilien i tredjestater eller territorier, skal driftsansvarlige for de anleggene som disse dyrene først ankommer etter innførsel til Unionen, og dersom de forblir i Unionen, sikre at disse dyrene identifiseres med identifikasjonsmerket fastsatt i artikkel 38, 39, 45, 47, 52, 54, 73 og 74, etter hva som er relevant.
2. Når det gjelder holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, holdte hjortedyr eller holdte dyr av kamelfamilien som har opprinnelse i medlemsstater og er identifisert i samsvar med Unionens regler, skal driftsansvarlige for de anleggene som disse dyrene først ankommer etter innførsel fra tredjeland eller territorier til Unionen, og dersom de forblir i Unionen, sikre at dyrene identifiseres med identifikasjonsmerket fastsatt i artikkel 38, 39, 45, 47, 52, 54, 73 og 74, etter hva som er relevant.
3. Driftsansvarlige skal ikke anvende reglene nevnt i nr. 1 og 2 på holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, holdte hjortedyr eller holdte dyr av kamelfamilien som er beregnet på å flyttes til et slakteri i en medlemsstat, forutsatt at dyrene slaktes innen fem dager etter at de er innført til Unionen
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2035, artikkel 52, 55 og 81
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/520, artikkel 9, 11, 15, 17, 18 og 19
Artikkel 9 – Tekniske spesifikasjoner, formater og utforming av identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr.
1. Den vedkommende myndigheten skal bare godkjenne bruken av konvensjonelle øremerker eller konvensjonelle fotbånd nevnt i bokstav a) og b) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 som identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr dersom disse identifikasjonsmerkene oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 1 i vedlegg II til denne forordningen.
2. Den vedkommende myndigheten skal bare godkjenne bruken av tatoveringer nevnt i bokstav g) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 som identifikasjonsmerker for holdte dyr av sau, geit, svin og hjortedyr, som fastsatt i artikkel 46 nr. 2 og 3 og i artikkel 52 nr. 1 bokstav b), artikkel 73 nr. 2 bokstav c) og artikkel 76 nr. 1 bokstav c) i nevnte delegerte forordning, dersom disse tatoveringene sikrer permanent merking og korrekt avlesing.
3. Den vedkommende myndigheten skal bare godkjenne bruken av elektronisk identifikasjon nevnt i bokstav c)–f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 som identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr dersom disse identifikasjonsmerkene oppfyller de tekniske spesifikasjonene i del 2 i vedlegg II til denne forordningen. De elektroniske identifikatorene nevnt i bokstav c) og f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 skal dessuten oppfylle den tekniske spesifikasjonen i del 1 i vedlegg II til denne forordningen.
4. Som unntak fra nr. 3 kan den vedkommende myndigheten tillate bruk av elektroniske øremerker som identifikasjonsmerker for holdte svin, dersom disse identifikasjonsmerkene oppfyller de tekniske spesifikasjonene fastsatt av medlemsstaten der svinene holdes, og om de tydelig, lett leselig og uslettelig viser det entydige registreringsnummeret til
a) anlegget der dyret er født,
eller
b) det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 i delegert forordning (EU) 2019/2035 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor den forsyningskjeden.
Artikkel 11 – Praktiske regler for godkjenning av elektroniske identifikatorer for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien, hjortedyr og fugler av papegøyefamilien.
1. Ved godkjenning av de elektroniske identifikatorene nevnt i bokstav c)–f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien, hjortedyr og fugler av papegøyefamilien, skal den vedkommende myndigheten sikre at produsentene av de elektroniske identifikatorene har framlagt dokumentasjon på at samsvarsog ytelsesprøvingene nevnt i nr. 4 i del 2 i vedlegg II til denne forordningen er blitt utført på testsentre som er akkreditert i samsvar med ISO/IEC-standard 17025 «Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse».
2. Ved godkjenning av de elektroniske identifikatorene nevnt i nr. 1, kan den vedkommende myndigheten kreve at produsentene av de elektroniske identifikatorene gjennomfører ytterligere tester av robusthet og holdbarhet for å sikre at identifikatorene fungerer hensiktsmessig under de særlige geografiske eller klimatiske forholdene i den berørte medlemsstaten, i samsvar med standarder fastsatt av den medlemsstaten.
Artikkel 15 – Frister for påsetting av identifikasjonsmerker på holdte svin.
1. De driftsansvarlige skal sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 115 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429 påsettes holdte svin før utløpet av en frist etter fødselen, som fastsettes av medlemsstaten der dyrene er født. Fristen skal regnes fra dyrenes fødselsdato og skal ikke overstige ni måneder.
2. De driftsansvarlige skal sikre at ingen holdte svin forlater anlegget der de er født eller går ut av forsyningskjeden, med mindre disse dyrene er påsatt identifikasjonsmerket nevnt i artikkel 115 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429.
Artikkel 17 – Frister for påsetting av identifikasjonsmerker på holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr etter innførsel av dyrene til Unionen.
1. Etter innførsel til Unionen av holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr, skal de driftsansvarlige, dersom disse dyrene forblir i Unionen, sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 81 i delegert forordning (EU) 2019/2035 påsettes disse dyrene senest 20 dager etter at de først ankom anlegget.
2. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene for første ankomst gi driftsansvarlige tillatelse til å forlenge fristen for påsetting av et andre identifikasjonsmerke til høyst 60 dager etter dyrenes fødselsdato, med begrunnelse i dyrenes fysiologiske utvikling, dersom det andre identifikasjonsmerket er en vombolus.
3. De driftsansvarlige skal sikre at ingen holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr forlater anlegget de først ankom, med mindre disse dyrene er påsatt identifikasjonsmerket nevnt i artikkel 81 i forordning (EU) 2019/2035.
Artikkel 18 – Fjerning og endring av identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr.
Den vedkommende myndigheten kan bare tillate at driftsansvarlige fjerner eller endrer identifikasjonsmerkene for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr dersom fjerningen eller endringen ikke går ut over dyrenes sporbarhet, inkludert muligheten til å spore anlegget der de ble født, og dersom det er relevant, om det fortsatt er mulig å identifisere dyrene individuelt.
Artikkel 19 – Utskifting av identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr, og fristene for dette
1. Den vedkommende myndigheten kan bare tillate at driftsansvarlige skifter ut identifikasjonsmerkene for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr dersom utskiftingen ikke går ut over dyrenes sporbarhet, inkludert muligheten til å spore anlegget der de ble født, og dersom det er relevant, om det fortsatt er mulig å identifisere dyrene individuelt.
2. Utskiftingen nevnt i nr. 1 kan tillates som følger:
a) Dersom dyrene er identifisert med to identifikasjonsmerker og ett av disse identifikasjonsmerkene er blitt uleselige eller har gått tapt, forutsatt at dyrenes identifikasjonskode forblir uendret og fortsatt samsvarer med koden på det gjenværende identifikasjonsmerket.
b) Dersom dyrene er identifisert med ett eller to identifikasjonsmerker som viser dyrenes identifikasjonskode, og disse identifikasjonsmerkene er blitt uleselige eller har gått tapt, forutsatt at det fortsatt er mulig å fastslå dyrenes identifikasjonskode med rimelig sikkerhet, og at dyrenes identifikasjonskode forblir uendret.
c) Dersom holdte sauer, geiter eller svin er identifisert med et identifikasjonsmerke som viser et anleggs entydige registreringsnummer, og dette identifikasjonsmerket er blitt uleselig eller har gått tapt, forutsatt at det med rimelig sikkerhet fortsatt er mulig å fastslå dyrenes fødselsanlegg eller, dersom det er relevant, siste anlegg i forsyningskjeden, og at de utskiftede identifikasjonsmerkene viser anleggets entydige registreringsnummer eller eventuelt det siste anleggets entydige registreringsnummer.
d) Når det gjelder holdte sauer og geiter, kan det tillates at identifikasjonsmerkene nevnt i bokstav a) og b) skiftes ut med nye identifikasjonsmerker som viser en ny identifikasjonskode, forutsatt at det ikke går ut over sporbarheten.
3. Utskiftingen av identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 skal utføres så snart som mulig og før utløpet av en frist som fastsettes av medlemsstaten hvis vedkommende myndighet har gitt de driftsansvarlige tillatelse til å skifte ut identifikasjonsmerkene, og før dyrene flyttes til et annet anlegg.
4. Når identifikasjonskoden for holdte dyr av storfe, sau, geit og svin som vises på identifikasjonsmerkene nevnt i bokstav a) og b) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035, ikke kan gjengis på en elektronisk identifikator på grunn av tekniske begrensninger, skal den vedkommende myndigheten bare tillate at disse dyrene får påsatt en ny elektronisk identifikator som viser en ny identifikasjonskode, dersom begge identifikasjonskodene er registrert i databasene nevnt i artikkel 109 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429.
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/520, artikkel 9, 11, 15, 17, 18 og 19