Kampanjen i tall

Innhold på denne siden:

• Antall gjennomførte inspeksjoner 

• Svinehold med og uten regelbrudd

• Hvilke regelbrudd var vanligst?

• Oversikt over Mattilsynets reaksjonsformer i kampanjen

Forklaring til tallgrunnlaget i sluttrapporten kan du lese mer om i avsnittet "Sluttrapport og evalueringsnotat" i kapittel "Organisering, bakgrunn og gjennomføring".

Antall gjennomførte inspeksjoner 

Det er gjennomført inspeksjoner i 582 svinehold fra januar 2021 til oktober 2022. 427 inspeksjoner var i slaktegrisbesetninger og 155 var i smågrisbesetninger.

Regelverket stiller minimumskrav

Kravene i regelverket er minimumskrav for dyrevelferd. Det er derfor svært viktig at disse overholdes. Minimumskrav må ikke forveksles med anbefalinger eller optimale forhold. Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket blir etterlevd, og kontrollerer at minimumskravene er oppfylt. 

At det er avdekket regelbrudd i en svinebesetning, er ikke ensbetydende med at grisene lider. En bonde kan for eksempel ha mangelfull dokumentasjon på veterinærbehandlinger uten at grisene lider av den grunn. Et regelbrudd kan også handle om at grisene ikke er beskyttet mot fare for å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger.
 

Antall inspiserte besetninger per region

Vi har inspisert svinehold i hele landet, men flest i regioner med mange svinehold.

Svinehold med og uten regelbrudd

I tilsynskampanjen har vi undersøkt om ti dyrevelferdskrav fra forskrift om hold av svin ble overholdt. Disse ti sjekkpunktene ble valgt ut fordi de har stor betydning for grisenes daglige velferd. Les mer om dette i Organisering, bakgrunn og gjennomføring. 

Totalt antall svinebesetninger med og uten regelbrudd

Forklaring til tallgrunnlaget i sluttrapporten kan du lese mer om i avsnittet "Sluttrapport og evalueringsnotat" i kapittel "Organisering, bakgrunn og gjennomføring".

Antall slaktegrisbesetninger med og uten regelbrudd

Antall smågrisbesetninger med og uten regelbrudd

Regionale funn 

Antall svinebesetninger med og uten regelbrudd 

Det er kun slaktegrisbesetninger i de tre regionene øst, midt og sør og vest hvor det er utført mange nok inspeksjoner til at resultatene kan sammenlignes statistisk. Vi har likevel valgt å ta med denne totaloversikten for å vise de faktiske resultatene fra kampanjen. 

De fleste hadde ingen eller få regelbrudd

I besetningene hvor det ble avdekket regelbrudd, var det vanligst med brudd som angikk ett eller to sjekkpunkter. Det var få besetninger som hadde brudd på mange sjekkpunkter. 

Slaktegris: oversikt over hvor mange sjekkpunkter med regelbrudd vi fant per besetning

Smågris: oversikt over hvor mange sjekkpunkter med regelbrudd vi fant per besetning

Hvilke regelbrudd var vanligst? 

I 328 besetninger ble det avdekket ett eller flere regelbrudd. Det var sjekkpunktene rotemateriale, strø og behandling av syke og skadde dyr som oftest hadde regelbrudd. Dette var likt for både slaktegrisbesetninger og smågrisbesetninger. 

Det kan ha vært brudd på flere sjekkpunkter i samme besetning, og derfor er summen av antall besetninger med brudd på hvert sjekkpunkt ikke den samme som summen av antall besetninger med regelbrudd totalt. Én besetning kan ha fått flere reaksjoner fra Mattilsynet knyttet til samme sjekkpunkt, men dette vil kun telle som én besetning med brudd på dette sjekkpunktet i denne oversikten.

Regionale funn

Fordeling av de tre vanligste kategoriene av regelbrudd

Rotemateriale, strø og behandling av syke og skadde dyr er sjekkpunktene Mattilsynet oftest fant brudd på, når vi ser på resultatene for landet som helhet. Denne figuren viser andelen besetninger med brudd på disse sjekkpunktene i hver region. 
 
Fordi én dårlig besetning kan slå mer ut på statistikken i regioner eller produksjonsformer med få inspeksjoner, er det bare slaktegrisbesetninger i regionene midt, øst og sør og vest som kan sammenlignes statistisk. Vi har likevel valgt å ta med begge produksjonsformene og alle regionene i denne oversikten, for å vise de faktiske resultatene fra kampanjen. Vi gjør oppmerksom på at det er usikkert om utvalget i region nord og region Stor-Oslo er representativt, fordi grunnlaget er lite. 

Oversikt over Mattilsynets reaksjonsformer i kampanjen 

Hvis inspektører finner brudd på regelverket ved inspeksjoner, blir dette registrert i Mattilsynets datasystem som enten «ikke tilfredsstillende» eller «alvorlig vanskjøtsel». Forhold i kategorien «alvorlig vanskjøtsel» omfatter tilfeller der flere dyr er døde eller må avlives på grunn av manglende fôring, vanntilgang og stell. Slike saker blir ofte på folkemunne kalt «dyretragedier». Selv om man kan tenke seg at griser som går i møkk eller ikke har fått behandling for sykdom eller skader, har lidd av vanskjøtsel, kommer det altså ikke inn under kategorien «alvorlig vanskjøtsel». Det ble ikke avdekket noen tilfeller av «alvorlig vanskjøtsel» i denne kampanjen. 

Når Mattilsynet oppdager at noen bryter reglene for hold av dyr, skal Mattilsynet reagere for å sikre at reglene blir fulgt i framtiden. I de fleste tilfeller vil den som har ansvaret for dyra rette opp feilen når vi har påpekt at man har plikt til det, eller gitt pålegg om utbedring. 

Hvis dyreholderen derimot ikke følger opp veiledning eller pålegg, benytter vi det som kalles opptrappende virkemiddelbruk for å oppnå at regelverket etterleves. Dette betyr at vi fatter nye vedtak med «strengere» og mer inngripende reaksjonsformer. Da kan Mattilsynet for eksempel bestemme at dyreholderen må betale tvangsmulkt, eller vi kan gi forbud mot bestemte aktiviteter, avvikle dyreholdet eller ta dyr i midlertidig forvaring. Hvis regelbruddet er svært alvorlig, kan vi gi et overtredelsesgebyr eller anmelde dyreholderen til politiet. 

Du kan lese mer om reaksjonsformer i Organisering, bakgrunn og gjennomføring. 

Her er en oversikt over hvilke reaksjonsformer vi har brukt, og hvor mange ganger vi har brukt dem

• Hastevedtak (vedtak uten forhåndsvarsling): 115
   
• Varsler om vedtak: 525
   
• Vedtak: 334 av de 525 varslede vedtakene ble fattet. Det vil si at 191 varsler om vedtak ble lukket uten å bli fattet. I så godt som alle tilfellene hvor vedtak ikke ble fattet, skyldtes det at bonden ga tilbakemelding om at regelbruddet allerede var rettet opp innen vedtaket skulle fattes. Det var altså ikke slik at vedtakene ikke ble fattet fordi det ikke hadde vært et regelbrudd i utgangspunktet. I denne rapporten forholder vi oss derfor hovedsakelig til antall varsler om vedtak, og ikke antall fattede vedtak.
   
• Påpeking av plikt: 5
   
• Skriftlig veiledning: 279
  Det er gitt én eller flere skriftlige veiledninger til 279 svineprodusenter. Disse fordelte seg på 198 slaktegrisbesetninger og 81 smågrisbesetninger. Noen av de skriftlige veiledningene er gitt ved inspeksjoner hvor det ikke ble avdekket regelbrudd. Du kan lese mer om veiledning som reaksjonsform i Organisering, bakgrunn og gjennomføring.
   
• Tvangsmulkt: 5
  Det ble varslet om tvangsmulkt for å få gjennomført vedtak, i fem besetninger. I tre av disse ble vedtak om tvangsmulkt fattet.
   
• Overtredelsesgebyr: 5
  Dette var basert på historikk med gjentagende regelbrudd.
   
• Politianmeldelser: 0
  Politianmeldelser er forbeholdt de aller mest alvorlige lovbruddene.
   
• Avvikling: 0
  Reaksjonsformen «avvikling» gjelder tilfeller der dyreholdet er helt eller delvis avviklet, men uten at dyreholderen har fått aktivitetsforbud. Det var ingen slike tilfeller i kampanjen. Aktivitetsforbud innebærer imidlertid helt eller delvis avvikling, slik at de to tilfellene av aktivitetsforbud også har ført til at besetningene ble helt eller delvis avviklet.
   
• Reduksjon av dyretall: 0
   
• Aktivitetsforbud: 2

Regionale funn

Vi ser at region sør og vest har en mye høyere andel hastevedtak enn de sammenlignbare regionene midt og øst. Dette er naturlig ettersom hastevedtak oftest benyttes ved brudd på reglene for behandling av syke og skadde dyr, og region sør og vest hadde en større andel brudd på dette sjekkpunktet enn de to andre regionene. 

Alle overtredelsesgebyrer og aktivitetsforbud var i region sør og vest. 

Av de fem besetningene som fikk varsel/vedtak om tvangsmulkt, var to i region Stor-Oslo og tre i region sør og vest.