Sammendrag
Stor variasjon i hvordan norske griser har det
Mattilsynet har gjennom tilsynskampanjen sett at det er stor variasjon i hvordan norske griser har det.
Det er avdekket ett eller flere regelbrudd i vel halvparten av de inspiserte svinebesetningene. Dette er ikke godt nok. Veldig ofte gjaldt regelbruddene for lite rotemateriale og strø og for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr.
Vi har sett at mange svineprodusenter driver bra. Noen driver godt over kravene i regelverket. Andre svineprodusenter driver imidlertid dårlig eller veldig dårlig. De dårligste svineholdene, som har mange regelbrudd, eller gjentakende alvorlige brudd, må få en varig forbedring eller avvikles.
Syke og skadde dyr får ikke god nok oppfølging
Nesten én av fire oppfylte ikke kravene til behandling av syke og skadde dyr. Halthet, halesår og sykdom (inkl. småvokste, «puslete» griser) var de tre lidelsene som oftest ikke fikk god nok behandling.
Når griser ikke får den behandlingen de skal, når de er syke eller skadde, har det stor påvirkning på deres trivsel. Det er vondt for grisen å være syk eller skadet, og Mattilsynet ser svært alvorlig på at så mange som en fjerdedel av svineprodusentene ikke tar seg av syke og skadde griser på en tilfredsstillende måte. Det er for dårlig.
Grisene får ikke nok rotemateriale og strø
Cirka én av tre oppfylte ikke kravene til rotemateriale, og cirka én av fire oppfylte ikke kravene til strø. De vanligste regelbruddene var at det ikke ble gitt nok strø eller rotemateriale. Dette påvirker velferden til veldig mange griser. Vi ser at dyrevelferden på landsbasis kan få et viktig løft hvis kravene til rotemateriale og strø blir bedre etterlevd.
Grisen skal ha en ren, tørr og bekvem liggeplass. Mangel på strø kan blant annet føre til gnagsår, etsing av sår i huden og infeksjoner. Tilstrekkelig strø er derfor viktig både for grisenes trivsel, komfort og helse.
Nok rotemateriale av god nok kvalitet er viktig for grisens mentale helse. Mangel på rotemateriale kan føre til stress og frustrasjon hos den enkelte gris. Dette kan komme til uttrykk gjennom halebiting, som igjen gir fysisk smerte hos andre griser.
Mange av regelbruddene knyttet til behandling av syke og skadde dyr og forebyggende helsearbeid gjaldt halebiting. Ved å sørge for at grisene får mer og bedre rotemateriale, vil ikke bare den enkelte gris få bedre utløp for sin naturlige adferd, som er et dyrevelferdsmessig mål i seg selv, men man vil også kunne redusere antallet griser med for eksempel halesår.
Region øst er best i klassen
Vi ser at det er en langt større andel svineprodusenter som driver i tråd med regelverket, i region øst, enn i de andre regionene. I regionene midt, øst og sør og vest er det gjennomført mange nok inspeksjoner til at vi har et statistisk sammenligningsgrunnlag. I region sør og vest og region midt var det omtrent like stor andel besetninger med regelbrudd, men i sør og vest fant vi en vesentlig større andel av de mest alvorlige tilfellene.
Av de sammenlignbare regionene, var det i region sør og vest vi avdekket størst andel besetninger med mange regelbrudd og størst andel tilfeller av mangelfull behandling av syke og skadde dyr. Det var også her Mattilsynet har måttet bruke de sterkeste reaksjonsformene.
I region Stor-Oslo var det også en stor andel besetninger med mange regelbrudd og med regelbrudd knyttet til behandling av syke og skadde dyr. Det er imidlertid større usikkerhet knyttet til disse tallene, ettersom grunnlaget er mindre.
Alle veterinærene brukte bedøvelse og smertestillende ved kastrering av gris
Alle veterinærene som fikk kampanjetilsyn, hadde brukt bedøvelse og smertestillende ved kastrering av gris. Dette resultatet er Mattilsynet svært fornøyd med og er det vi forventer av veterinærer som driver praksis i Norge.
Tilfeldig utvalgte besetninger og uvarslede tilsyn gir et godt situasjonsbilde
Mattilsynet har i tilsynskampanjen gjennomført inspeksjoner i 582 svinebesetninger og ført tilsyn med 121 veterinærer som har utført kastrasjoner i disse besetningene. Besetningene som fikk inspeksjon, var tilfeldig plukket ut av Veterinærinstituttet, og inspeksjonene var i all hovedsak uvarslede. Dette gir et godt situasjonsbilde av dyrevelferden i norske svinebesetninger.