Mattilsynets hovudprioriteringar innan slakting av landdyr i 2025
Mattilsynet skal alltid bruke ressursane sine der det er størst sjanse for regelbrot, og der konsekvensane av desse er mest alvorleg. Med dette som utgangspunkt vel vi ut nokre område som vi prioriterer.
Under kan du lese om våre prioriterte område for slakteri i 2025. Mattilsynet vil i tillegg vareta løpande oppgåver som å handtere hendingar, gjennomføre prøvetaking og behandle søknader.
Dyrevelferd i slakterier
Rett bedøving og avliving av dyr er kritisk når det gjeld god dyrevelferd, og konsekvensane kan vere alvorlege dersom prosessane ikkje blir gjennomførte på rett måte og i tråd med krava i regelverket.
Kvifor vel Mattilsynet å prioritere dette i 2025?
Regelverket for avliving av dyr på slakteri er omfattande, og det inneheld vesentlege krav om prosedyrar og rutinar i slakteri. Systema og rutinane skal sikre akseptabel velferd for dyr under oppstalling og i sjølve avlivingsprosessen, og dei skal gjere slakteriet i stand til å oppdage eventuelle feil og manglar som må rettast opp.
Mattilsynet er til stades i slakteria når det blir slakta, og har derfor godt høve til å oppdage feil som oppstår. Men, vi har i mindre grad gjort systematiske gjennomgangar og vurderingar av om systema og rutinane til slakteria samla sett er eigna til å sikre god dyrevelferd og å fange opp og handtere eventuelle feil eller manglar.
I nokre slakteri har vi også oppdaga manglar i system og rutinar i samband med revisjonar frå ESA (EFTA Surveillance Authority), som er den ansvarlege myndigheita som fører tilsyn med at Noreg overheld forpliktingane sine i samsvar med EØS-avtalen.
Praktisk talt alle matproduserande dyr blir slakta på slakteri, og konsekvensane av feil er dermed store fordi mange dyr kan utsettast for lidingar.
Korleis planlegg Mattilsynet å jobbe med dette?
I 2024 prioriterte vi offentleg kontroll i form av revisjonar i slakteri. Denne prioriteringa held fram inn i 2025.
Hovudmålet med revisjonane er å kontrollere at rutinar og system inneheld nødvendige element, at rutinane blir etterlevde og at avvik blir følgde opp på formålstenleg måte.
Mattilsynet har laga jobbstøttedokument til inspektørane våre. Desse dokumenta inneheld både rettleiing i form av regelverkstolkingar og beskrivingar av korleis offentleg kontroll med krava skal gjennomførast. Vi har prioritert emne som inkluderer dei nemnde krava om rutinar og system, fordi desse er heilt vesentlege for å sikre eit systematisk og kontinuerleg arbeid med dyrevelferd i slakteri.
Rettleiingsmateriell
Mykje av innhaldet i desse dokumenta er sjølvsagt også relevant for verksemdene, og dei er derfor publiserte på nettsidene våre.
- Om standardiserte framgangsmåtar og vedlikehald av fikserings- og bedøvingsutstyr
- Om registrering av parametrar for visse typar bedøvingsutstyr
- Om systematisk bedøvingskontroll
- Om utstyr og innreiing i slakteri
- Om kompetansebevis for personell som handterer levande dyr i slakteri
Kva betyr det for deg, og kva kan du/verksemda di forvente?
Dersom Mattilsynet skal gjennomføre revisjon i verksemda di, får du varsel og informasjon om dette i god tid.
Her kan du sjå tilsynsmalen vi vil bruke på desse revisjonane:
Relevante lenkjer
Rapporten etter ESAs revisjon på området slakting av dyr i 2021 (eftasurv.int)
Tilsyn med slaktehygiene
Hovudmåla for Mattilsynets tilsyn med slaktehygiene er å kontrollere om slakteria gjennomfører tiltak for å sikre god slaktehygiene og unngå at slakteskrottar blir forureina med fekalier.
Kvifor vel Mattilsynet å prioritere dette i 2024 og 2025?
Vi hadde to store utbrot med sjukdomsframkallande E. coli (EHEC) i 2023, eitt av desse med alvorleg sjuke barn. Folk blei sjuke av norsk storfekjøtt. EHEC frå huda og avføringa til dyra forureinar kjøttet.
Vi ser at andelen skitne slaktedyr har auka. For å unngå sjukdomsutbrot frå EHEC-bakteriar i norsk kjøtt, listeria-bakteriar i eteklare produkt eller salmonella-bakteriar i mat, skal Mattilsynet gjennom offentleg kontroll i heile kjeda sjekke at bransjeretningslinjer er formålstenlege og at regelverket blir følgt.
Mattilsynet vil også sjekke at vilkåra for innførsel (import og samhandel innan EØS) blir følgde. Vi vil spesielt ha fokus på slaktehygiene og skitne slaktedyr
Slakteria vektlegg slaktehygiene i alle ledd
Skitne dyr og dårleg slaktehygiene gir risiko for matboren sjukdom. Slakteria har ansvar for å ha rutinar for å unngå at skitne slaktedyr kjem inn til slakteriet. Dersom det likevel kjem skitne dyr, skal den driftsansvarlege varsle Mattilsynet og treffe formålstenlege tiltak.
Korleis planlegg Mattilsynet å jobbe med dette?
Vi vil gjennomføre revisjon med fysisk synfaring på alle heilårs slakteri, fjørfe, tamme hov- og klauvdyr. På desse revisjonane skal vi ha fokus på slaktehygiene, for raudt kjøtt-slakteria bygger vi vidare på revisjonen skitne slaktedyr frå 2024. I år legg vi vekt på fysisk inspeksjon av slakteprosessen for å kontrollere om slakteriet følger eigne rutinar. Revisjonane blir gjennomførte lokalt på kvart anlegg.
I tillegg til revisjonane vil vi inspisere slakteskrottar av (svin, storfe og småfe) og verifisere sluttkontrollen til slakteriet. Inspeksjonane skal gjennomførast over ein periode på 6 veker i februar og mars i heilårsslakteri.
Kva kan du/verksemda di forvente?
Du kan forvente revisjonar med tema god slaktehygiene der vi vil sjå på rutinar og tiltak som er implementerte for å sikre trygg mat. Mattilsynet vil varsle og avtale tid på vanleg måte, når vi skal gjennomføre revisjon i verksemda di. I tillegg kan du forvente at vi inspiserer skrottar for å verifisere sluttkontrollen til slakteriet for å unngå fekal forureining.