Kjøttkontrollrapporter etter slakting

Kjøttkontroll er Mattilsynets kontroll av dyr før og etter slakting med tanke på dyras helse, velferd og egnethet til mat. Undersøkelse av bakgrunnsinformasjon om dyra er også en del av kjøttkontrollen.

Faglig oppdatert

Hensikten med kjøttkontrollen er å fange opp mulige risikoer for dyrehelse, dyrevelferd, samt å hindre at kjøtt som ikke er egnet til mat kommer på markedet. 

Mattilsynet sender kjøttkontrollrapport til deg som eier dyrene når:

  • Vi erklærer dyr/kjøtt uegnet til mat. Da inneholder rapporten vedtak om kassasjon.
  • Vi har gjort registreringer knyttet til dine dyr. Disse registreringene gjelder forhold som kan ha betydning for dyrehelse, dyrevelferd eller merking av dyr og er kun til orientering.

Kjøttkontrollrapport er ikke en oppfølging av dyreholdet eller slakteriet.

Dyreeier har rett på informasjon om hva vi har registrert. Disse registreringene gjelder forhold som kan ha betydning for dyrehelse, dyrevelferd eller merking av dyr. Registreringen er ikke å anse som et vedtak fra Mattilsynet, og det er ikke uttalerett eller klagerett på registreringen.

Vår kjøttkontrollrapport er knyttet til funn og vedtak i henhold til vår kontroll, og ikke rettet mot ditt dyrehold som ved et ordinært tilsyn.  Dyreeier har innsynsrett og anledning til å be om å få slettet åpenbart feilaktige registreringer, for eksempel der det er registrert på feil dyreart.  Som hovedregel vil ikke registreringer som angår dyrehelse og dyrevelferd medføre kassasjon av det levende dyret, men observasjonen kan inngå i helhetsvurderingen av skrotten.

Hvordan bruker Mattilsynet registreringer gjort i forbindelse med kjøttkontroll?

Registreringene som blir gjort i kjøttkontrollen er viktige for at Mattilsynet tidlig kan oppdage forhold i besetningen som kan ha betydning for dyrehelse og dyrevelferd. Vi registrerer ikke alt. Det er kun de observasjonene som er ansett som særlig relevante, som blir registrert. Som hovedregel anses registreringene relevante i fem år fra kontrolltidspunktet. 

Registreringer på enkeltdyr eller enkeltleveranser sier i seg selv lite om generell tilstand og rutiner i dyreholdet. I utgangspunktet er det først når vi har flere registreringer på dyr i samme leveranse eller registreringer i flere leveranser, at Mattilsynet vil vurdere om disse skal følges opp. 

Dataene vil i tillegg gi et grunnlag for Mattilsynets arbeid med å risikobasere offentlig kontroll med dyrehold. 

Dataene brukes også i kjøttkontrollen. Kontroll av slaktedyr fra dyrehold som har mange registreringer, kan være mer tidkrevende. For å kunne planlegge bemanningen av kjøttkontrollen, er det derfor viktig å vite når slike dyr kommer inn. 

Flere av registreringene under viser til dyr som i de fleste tilfeller ikke vil være ansett som transportdyktige, og hvis de gjelder dine dyr, må du regne med at dette følges opp i annen saksbehandling. Vi viser for øvrig til transportveilederen.

Registreringer knyttet til levende dyr

Dersom det gjøres registreringer knyttet til dyreholdet eller transportegnethet vi mener skal følges opp, vil du enten bli kontaktet pr telefon, motta en egen rapport med ytterligere observasjoner og vurderinger, eller få besøk. 

Dersom det gjøres registreringer knyttet til enkeltdyr med betydning for vår vurdering av egnethet til mat vil dette komme frem av kassasjonsvedtaket. 

 

RegistreringBeskrivelse
Åpne halesår, gris En eller flere griser med åpne halesår antatt oppstått på gården 
Lange klauverKlauvene er unormalt lange eller deformerte.
Magre dyr 1 

For storfe: 

Melkeku: Hoftekammen er kantet, men så vidt palperbare fettputer på seteknuter. 
Kjøttfe: Hoftekammen er kantet, men tydelige fettputer på seteknuter.
 
For småfe: 

Torntappene er tydelige, men avrundet, og kjennes som individuelle forhøyninger. Tverrtaggene er avrundet, og med noe trykk kan man kjenne undersiden og identifisere hver enkelt. Ryggmuskulaturen er flat med et tynt fettlag.
 
For svin: 

Hofter og ryggsøyle kan føles med lett trykk ved palpering. Bakfra kan ryggraden knapt sees. Godt utviklede muskler over hele kroppen.

Magre dyr 2 

For storfe: 

Melkeku: Ingen fettputer på seteknuter. Synlige tverrtagger.
Kjøttfe: Hoftekammen er kantet, men det er så vidt palperbare fettputer på seteknuter. 
 
For småfe: 

Torntappene er skarpe og fremstikkende. Kun lett trykk er nødvendig for å kjenne undersiden av og identifisere hver enkelt tverrtagg. Ryggmuskulaturen er konkav uten fettlag.
 
For svin: 

Hofter og ryggsøyle er synlig. Bakfra er rygglinjen skarp og muskulaturen innsunket.

Skitne slaktedyr 1 

Skitne i en slik grad at det kan ha betydning for velferden i besetningen. 

For storfe:

Område med møkk større enn en underarm, men 

  • møkka når ikke inn til skinnet på større område enn ei håndflate 
  • mindre enn ei håndflate med rødme i huden 
  • ikke huderosjon 

For småfe: 

Bredt område med møkk på bakparten. Ingen eller kun overfladisk møkk på andre områder på kroppen. Ingen eller mindre enn 2-3 cm i diameter store lesjoner med rødme i huden. Ingen dypere hudreaksjon.
 
For svin: 

Møkk på mer enn 20 prosent av kroppen, men på under 50 prosent av kroppen. Ingen, eller små områder av rødme i huden (mindre enn en håndflate). 

Skitne slaktedyr 2 

Skitne i en slik grad at det kan ha betydning for velferden i besetningen. 

For storfe: 

Et område med møkk større enn en underarm. Møkk sitter fast inntil huden, og 

  • møkk kan ikke fjernes uten ubehag for dyret 
  • mer enn ei håndflate med rødme i huden 
  • skinnerosjon

For småfe: 

En eller flere av følgende:
  • Bredt område med et tykt lag møkk hvor som helst på kroppen (bakpart, buk og/eller flanker) som påvirker ullas isoleringsevne.
  • Klumper av møkk >5 cm i ulla på bakparten.
  • Hudlesjoner med rødme større enn 4-5 cm2.

 For svin: 

Møkk på mer enn 50 prosent av kroppen, eller at deler av kroppen er dekket at et tykt lag møkk. Erosjon i huden av alle størrelser. 

Haleavvik storfe Kort hale, skjevstilling 
Andre kliniske funn Kliniske funn som viser forhold som er av betydning for dyrehelse, dyrevelferd og egnethet til mat 
Hakk i øret Flere dyr i leveransen med synlige, like hakk i ytre øre 
Skade på hase/framkne, storfe 

Større skader eller hevelser på dyret.

  • Røde lesjoner (skade på skinnet i form av skrap eller sår), infeksjon.
  • Hevelse i framkne eller kne større enn 8 cm i diameter, blødende eller infeksjon.
Mangler iht. merkeforskriftene Dyr som ikke er merket i henhold til regelverket 
Andre oppstallingsskader oppstått på 
gården 
Tegn på kronisk tilstand med antatt bakgrunn i oppstallingsforhold, f.eks. nakkesår, bursitt, bogsår eller liggesår 
Annet Andre forhold som kan ha betydning for dyrevelferd/dyrehelse i dyreholdet, for eksempel unormalt ville/stressa dyr, vekstforstyrrelser 
Haleløse griser Grop der halefestet skulle vært, eller så vidt en halestubb. 
Tovet ullfell Ett eller flere dyr i leveransen har tydelig filtet ull, der det ikke er mulig å presse finger ned til hud 
Vekstforstyrrelse Alder/vekt, unormale proporsjoner 

Utvidet sykdomsregistrering

Utvidet sykdomsregistrering (USR) er en dokumentasjon av bestemte typer funn på slakteskrotter.

Les hva som dokumenteres og hvordan du får tilgang på dokumentasjonen

Aktuelle veiledere

Veileder om hold av storfe

Veileder om hold av svin

Veileder til transportregelverket

Har du spørsmål til innholdet kjøttkontrollrapporten du har fått? Ta kontakt med avsenderen.
Kontaktinformasjon til avsender står nederst i rapporten du mottar fra Mattilsynet.