S-161 Effekt av fôrstyrke til påsettlam før og under pubertet, og i tidlig drektighet, på mjølkeevne målt som tilvekst hos åringenes lam
Forsøkets formål:
Formålet er å oppnå bedre fôringsstrategier for påsettlam av NKS, fra lamma avvennes om høsten og fram til de selv lammer som åringer. Vi vil også følge opp funn i det tidligere prosjektet til Steinar Waage: «Why does perinatal mortality increase in Norway», ved å identifisere årsaker til at lam blir dødfødte eller fødes små og svake. Et viktig formål med forsøket er derved å prøve å finne indikatorer for risikodrektigheter, ved hjelp av blodanalyser fra søyer med bare friske lam og fra søyer med dødfødte eller svake lam.
Ingen skader er forventa på forsøksdyra.
Forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi:
Kraftig fôring før og under pubertet er vist å redusere framtidig potensial for mjølkeproduksjon hos kviger, som følge av dårlig utvikling av mjølkekjertlene (Sejrsen et al., 2000). Flere forfattere mener at det samme gjelder for påsettlam (Umberger et al., 1985, McCann et al., 1989, Villeneuve et al. 2010,a,b), men en slik effekt er ikke like godt dokumentert hos sau som hos storfe, og det er fortsatt mye ukjent om virkningsmekanismene. Vi vil teste en eventuell effekt av veksthastighet før og under pubertet på framtidig mjølkeevne ved å fôre søyelam til to ulike veksthastigheter (250-300 g/dag eller 150 g/dag) før og under pubertet, dvs fra 30. august til 16. november.
Det er godt dokumentert at kraftig fôring av både voksne søyer og påsettlam i første halvdel av drektigheten kan føre til dårlig utvikling av placenta og videre føre til for tidlige fødsler, små lam og redusert produksjon av colostrum (Wallace et al. 2006). På den annen side er det viktig at påsettlam oppnår tilstrekkelig størrelse for å kunne lamme som åring, og en kroppsvekt ved første lamming tilsvarende 75% av voksenvekt anbefales (Robinson et al., 2002, Avdem, 2011). Disse to målene er noe motstridende. Vi vil utforske to ulike fôrstyrker til påsettlamma fra oppnådd drektighet (drektighetsdag 20) og fram til drektighetsdag 96.
Vi forventer å kunne gi et betydelig vitenskapelig bidrag til hvordan påsettlam bør fôres for å oppnå best mulig resultat, og med færrest mulig lam som dør i drektigheten eller like etter fødsel.
Hvor mange og hva slags dyr brukes:
Vi vil starte forsøket med opp til 96 påsettlam totalt. Vi vil ta lam ut fra forsøk hvis de ikke vokser med den planlagte veksthastigheten i våre to forsøksperioder. Lam som ikke blir drektige ved paring seinest 23. desember vil også fjernes fra forsøket. Påsettlam som fjernes fra forsøket vil bli overflyttet til den ordinære sauebesetningen ved NMBU. Vi vil også studere de nyfødte lammas livskraft og tidlige tilvekst. Lammas tilvekst i de første ukene nyttes som et mål for mødrenes mjølkeproduksjon.
Vi har sterkt fokus å gjøre prøvetaking så lite belastende som mulig. Vi har mye erfaring med forsøk og vet at vi oppnår sikrest resultater når vi har ro og gode forhold for dyra. Personene som har det daglige stellet av dyra deltar i prøvetaking i forsøket, for da føler dyra seg trygge.
Formålet er å oppnå bedre fôringsstrategier for påsettlam av NKS, fra lamma avvennes om høsten og fram til de selv lammer som åringer. Vi vil også følge opp funn i det tidligere prosjektet til Steinar Waage: «Why does perinatal mortality increase in Norway», ved å identifisere årsaker til at lam blir dødfødte eller fødes små og svake. Et viktig formål med forsøket er derved å prøve å finne indikatorer for risikodrektigheter, ved hjelp av blodanalyser fra søyer med bare friske lam og fra søyer med dødfødte eller svake lam.
Ingen skader er forventa på forsøksdyra.
Forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi:
Kraftig fôring før og under pubertet er vist å redusere framtidig potensial for mjølkeproduksjon hos kviger, som følge av dårlig utvikling av mjølkekjertlene (Sejrsen et al., 2000). Flere forfattere mener at det samme gjelder for påsettlam (Umberger et al., 1985, McCann et al., 1989, Villeneuve et al. 2010,a,b), men en slik effekt er ikke like godt dokumentert hos sau som hos storfe, og det er fortsatt mye ukjent om virkningsmekanismene. Vi vil teste en eventuell effekt av veksthastighet før og under pubertet på framtidig mjølkeevne ved å fôre søyelam til to ulike veksthastigheter (250-300 g/dag eller 150 g/dag) før og under pubertet, dvs fra 30. august til 16. november.
Det er godt dokumentert at kraftig fôring av både voksne søyer og påsettlam i første halvdel av drektigheten kan føre til dårlig utvikling av placenta og videre føre til for tidlige fødsler, små lam og redusert produksjon av colostrum (Wallace et al. 2006). På den annen side er det viktig at påsettlam oppnår tilstrekkelig størrelse for å kunne lamme som åring, og en kroppsvekt ved første lamming tilsvarende 75% av voksenvekt anbefales (Robinson et al., 2002, Avdem, 2011). Disse to målene er noe motstridende. Vi vil utforske to ulike fôrstyrker til påsettlamma fra oppnådd drektighet (drektighetsdag 20) og fram til drektighetsdag 96.
Vi forventer å kunne gi et betydelig vitenskapelig bidrag til hvordan påsettlam bør fôres for å oppnå best mulig resultat, og med færrest mulig lam som dør i drektigheten eller like etter fødsel.
Hvor mange og hva slags dyr brukes:
Vi vil starte forsøket med opp til 96 påsettlam totalt. Vi vil ta lam ut fra forsøk hvis de ikke vokser med den planlagte veksthastigheten i våre to forsøksperioder. Lam som ikke blir drektige ved paring seinest 23. desember vil også fjernes fra forsøket. Påsettlam som fjernes fra forsøket vil bli overflyttet til den ordinære sauebesetningen ved NMBU. Vi vil også studere de nyfødte lammas livskraft og tidlige tilvekst. Lammas tilvekst i de første ukene nyttes som et mål for mødrenes mjølkeproduksjon.
Vi har sterkt fokus å gjøre prøvetaking så lite belastende som mulig. Vi har mye erfaring med forsøk og vet at vi oppnår sikrest resultater når vi har ro og gode forhold for dyra. Personene som har det daglige stellet av dyra deltar i prøvetaking i forsøket, for da føler dyra seg trygge.