Utvikling av vaksiner mot agens X, Y og Z
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene
Begrunnelse for etterevalueringen
Målet med forsøket ble nådd ved at det framskaffet nødvendige resultater for å kunne ta et valg for videre utvikling av vaksiner. Forskerne opplyser at det ble etablert viktige metoder for fremtidig arbeid med patogen X, Y og Z. De lærte også mer om smittemodellene for de ulike mikroorganismene og potensialet til ulike typer vaksineplattformer tillaget med formål om å gi beskyttelse mot patogen X og Z.
I prosjektet ble det totalt brukt 990 atlantisk laks av de 1410 omsøkte og godkjente dyrene. Belastningsgraden var mild for 20 fisk, moderat for 712 fisk og betydelig for 258 fisk. Belastningen ble dermed lavere enn hva som ble forventet. Dette skyldes at færre fisk døde i samtlige forsøk enn antatt.
Prosjektet ivaretok 3R aspekter på en tilfredsstillende måte. Forsøksdesignet var hensiktsmessig for å besvare de aktuelle problemstillingene og belastningen på dyrene var forsøkt holdt på et så lavt nivå som mulig. Forsmittene identifiserte en smittedose som ga en bestemt andel døde laks i uvaksinert kontrollgruppe. Ved å få kunnskap om virulens tidlig, vil man i senere effektforsøk ha større grunnlag for å beregne nødvendig antall fisk per gruppe i tillegg til at man reduserer sjansen for å måtte gjenta forsøket.
Forskerne mener de har kommet et steg videre i å etablere smittemodeller for agens X, Y og Z og at effekten av ulike vaksiner mot agens X, Y og Z er dokumentert.
Det er per i dag ikke mulig å undersøke virulens av patogen X, Y og Z og dokumentere vaksineeffekt i atlantisk laks uten å gjennomføre smitteforsøk med målarten.
I prosjektet ble det totalt brukt 990 atlantisk laks av de 1410 omsøkte og godkjente dyrene. Belastningsgraden var mild for 20 fisk, moderat for 712 fisk og betydelig for 258 fisk. Belastningen ble dermed lavere enn hva som ble forventet. Dette skyldes at færre fisk døde i samtlige forsøk enn antatt.
Prosjektet ivaretok 3R aspekter på en tilfredsstillende måte. Forsøksdesignet var hensiktsmessig for å besvare de aktuelle problemstillingene og belastningen på dyrene var forsøkt holdt på et så lavt nivå som mulig. Forsmittene identifiserte en smittedose som ga en bestemt andel døde laks i uvaksinert kontrollgruppe. Ved å få kunnskap om virulens tidlig, vil man i senere effektforsøk ha større grunnlag for å beregne nødvendig antall fisk per gruppe i tillegg til at man reduserer sjansen for å måtte gjenta forsøket.
Forskerne mener de har kommet et steg videre i å etablere smittemodeller for agens X, Y og Z og at effekten av ulike vaksiner mot agens X, Y og Z er dokumentert.
Det er per i dag ikke mulig å undersøke virulens av patogen X, Y og Z og dokumentere vaksineeffekt i atlantisk laks uten å gjennomføre smitteforsøk med målarten.