Uttesting av kombinasjonsbehandling mot lakselus: bruk av ferskvann etterfulgt av oppvarmet vann (copy) (copy)
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.
Begrunnelse for etterevalueringen
Hensikten med forsøket var å dokumentere avlusingseffekt og fiskevelferd ved bruk av ferskvann etterfulgt av termisk behandling i Optilicer med redusert temperatur. Forsøket undersøkte den totale påkjenningen på laks som følge av trenging, pumping fra merd, transport i rør og over vannavskillere, holdetid i ferskvann, samt pumping fra brønn og lossing gjennom Optilicer. Åkerblå gjennomførte tidligere et tilsvarende forsøk med bruk av Thermolicer, FOTS id 29640, dette er også etterevaluert av Mattilsynet.
Resultatene viste at behandlingstemperaturen i Optilicer kunne reduseres med 5,3 grader når metoden ble kombinert med ferskvann. Det var også mulig å redusere holdetiden i ferskvann betraktelig sammenlignet med tradisjonell ferskvannsbehandling. Dette blir vurdert som positivt for fiskens velferd. Metoden har god effekt mot alle stadier av lakselus og vil også være nyttig i tilfeller der man ønsker å behandle både mot lus og gjellesykdommen AGD.
Det er kjent at ferskvannsbehandling av sjøvannstilpasset fisk vil kunne gi en kortvarig påvirkning på fiskens ionebalanse. Fisk med sår vil også kunne ha en redusert evne til osmoregulering. I dette forsøket var det innslag av fisk med gamle sår (hovedsakelig mild grad, score 1) blant fisken som ble holdt i ferskvann. Blodprøveresultatene viste likevel at det var minimale endringer i konsentrasjon av natrium og klor-ioner i plasma i etterkant av holdetid i ferskvann. Alle målingene var innenfor normale referanseverdier for laksefisk. Dette indikerer at den holdetiden som ble benyttet i ferskvann i dette forsøket, ikke gir osmotiske utfordringer for laksen, selv ved innslag av fisk med små sår. Åkerblå konkluderte med at metodens skadeomfang og stressrelaterte blodkjemi var tilsvarende som ved annen mekanisk håndtering av laks.
Kombinasjonsbehandling med ferskvann etterfulgt av Thermolicer har blitt relativt vanlig og det er forventet en tilsvarende nytteverdi av ferskvann + Optilicer. Dette gir god avlusingseffekt for alle lusestadier og gir en forventning om en mer langvarig effekt mot lus slik at antallet behandlinger kan reduseres. Lusa immobiliseres både ved bruk av ferskvann og varmtvann og vil derfor kunne samles opp via båtens lusefilter i brønn, samt i lusefilter i forbindelse med Optilicer. På denne måten reduseres risikoen for at lus som er eksponert for ferskvann og temperatur, returnerer til sjøen. Dette er bra og nødvendig for å unngå mulig resistensutvikling. Metoden vil også være nyttig i tilfeller der man ønsker å behandle både mot lus og gjellesykdommen AGD, slik at antallet håndteringer for en fiskegruppe kan reduseres.
Åkerblås foreløpige erfaringer i august 2023 indikerte at denne typen kombinasjonsbehandling kan redusere behandlingsdødeligheten sammenlignet med termisk avlusing ved 34 grader. Et større tallgrunnlag er imidlertid nødvendig for å kunne trekke konklusjoner som gjelder dette. Det er likevel viktig å understreke at hyppig bruk av ferskvann bør unngås for å redusere en mulig risiko for resistensutvikling.
Totalt ble det brukt 235 561 laks i forsøket på rundt 3 kg, noe som er et vesentlig lavere antall enn hva som var innvilget i søknaden (380 000 laks). Dette skyldes at det ble valgt anleggstyper med så små merder som mulig, uten at dette ble vurdert til å påvirke forsøksdesignet negativt. Mattilsynet mener dette er et godt 3R tiltak ved denne typen forsøk som er nødvendig for å få ned antall laks som forsøksdyr.
Den akkumulerte belastningsgraden ble vurdert å være betydelig belastende for en andel av forsøksdyrene, siden det var en kortvarig økning i dødelighet etter avlusing av begge merder. Antall døde etter behandling ble ikke oppgitt i den informasjonen som Mattilsynet har mottatt. For det store flertallet av fiskene vurderte Åkerblå at belastningen var moderat.
Det er benyttet et relativ høyt antall forsøksdyr siden avlusingen ble utført på kommersielle merder. Dette blir vurdert som nødvendig for at forsøket skal være så representativt som mulig dagens sjøbaserte oppdrett av laks. Dette gjør også at gruppebaserte velferdsindikatorer som for eksempel atferd, dødelighet og appetitt blir representative.
Basert på tidligere erfaringer har det blitt gjort forbedringer i forsøkesdesignet. I kontrollgruppen som ble behandlet med høy temperatur (33,3 C) ble det tilsatt AQUI-S (sedasjonsmiddel) for å gjøre behandlingen mer skånsom. Overvåkningen av fisken i brønn ble forbedret vev bruk av ROV i brønn, sammen med brønnbåtens egne kamera.
Resultatene viste at behandlingstemperaturen i Optilicer kunne reduseres med 5,3 grader når metoden ble kombinert med ferskvann. Det var også mulig å redusere holdetiden i ferskvann betraktelig sammenlignet med tradisjonell ferskvannsbehandling. Dette blir vurdert som positivt for fiskens velferd. Metoden har god effekt mot alle stadier av lakselus og vil også være nyttig i tilfeller der man ønsker å behandle både mot lus og gjellesykdommen AGD.
Det er kjent at ferskvannsbehandling av sjøvannstilpasset fisk vil kunne gi en kortvarig påvirkning på fiskens ionebalanse. Fisk med sår vil også kunne ha en redusert evne til osmoregulering. I dette forsøket var det innslag av fisk med gamle sår (hovedsakelig mild grad, score 1) blant fisken som ble holdt i ferskvann. Blodprøveresultatene viste likevel at det var minimale endringer i konsentrasjon av natrium og klor-ioner i plasma i etterkant av holdetid i ferskvann. Alle målingene var innenfor normale referanseverdier for laksefisk. Dette indikerer at den holdetiden som ble benyttet i ferskvann i dette forsøket, ikke gir osmotiske utfordringer for laksen, selv ved innslag av fisk med små sår. Åkerblå konkluderte med at metodens skadeomfang og stressrelaterte blodkjemi var tilsvarende som ved annen mekanisk håndtering av laks.
Kombinasjonsbehandling med ferskvann etterfulgt av Thermolicer har blitt relativt vanlig og det er forventet en tilsvarende nytteverdi av ferskvann + Optilicer. Dette gir god avlusingseffekt for alle lusestadier og gir en forventning om en mer langvarig effekt mot lus slik at antallet behandlinger kan reduseres. Lusa immobiliseres både ved bruk av ferskvann og varmtvann og vil derfor kunne samles opp via båtens lusefilter i brønn, samt i lusefilter i forbindelse med Optilicer. På denne måten reduseres risikoen for at lus som er eksponert for ferskvann og temperatur, returnerer til sjøen. Dette er bra og nødvendig for å unngå mulig resistensutvikling. Metoden vil også være nyttig i tilfeller der man ønsker å behandle både mot lus og gjellesykdommen AGD, slik at antallet håndteringer for en fiskegruppe kan reduseres.
Åkerblås foreløpige erfaringer i august 2023 indikerte at denne typen kombinasjonsbehandling kan redusere behandlingsdødeligheten sammenlignet med termisk avlusing ved 34 grader. Et større tallgrunnlag er imidlertid nødvendig for å kunne trekke konklusjoner som gjelder dette. Det er likevel viktig å understreke at hyppig bruk av ferskvann bør unngås for å redusere en mulig risiko for resistensutvikling.
Totalt ble det brukt 235 561 laks i forsøket på rundt 3 kg, noe som er et vesentlig lavere antall enn hva som var innvilget i søknaden (380 000 laks). Dette skyldes at det ble valgt anleggstyper med så små merder som mulig, uten at dette ble vurdert til å påvirke forsøksdesignet negativt. Mattilsynet mener dette er et godt 3R tiltak ved denne typen forsøk som er nødvendig for å få ned antall laks som forsøksdyr.
Den akkumulerte belastningsgraden ble vurdert å være betydelig belastende for en andel av forsøksdyrene, siden det var en kortvarig økning i dødelighet etter avlusing av begge merder. Antall døde etter behandling ble ikke oppgitt i den informasjonen som Mattilsynet har mottatt. For det store flertallet av fiskene vurderte Åkerblå at belastningen var moderat.
Det er benyttet et relativ høyt antall forsøksdyr siden avlusingen ble utført på kommersielle merder. Dette blir vurdert som nødvendig for at forsøket skal være så representativt som mulig dagens sjøbaserte oppdrett av laks. Dette gjør også at gruppebaserte velferdsindikatorer som for eksempel atferd, dødelighet og appetitt blir representative.
Basert på tidligere erfaringer har det blitt gjort forbedringer i forsøkesdesignet. I kontrollgruppen som ble behandlet med høy temperatur (33,3 C) ble det tilsatt AQUI-S (sedasjonsmiddel) for å gjøre behandlingen mer skånsom. Overvåkningen av fisken i brønn ble forbedret vev bruk av ROV i brønn, sammen med brønnbåtens egne kamera.