Anvendelse av laksens naturlige mikrobiom for styrket skinnhelse og forebygging av vintersår
Etterevaluering
Forsøket er klassifisert som betydelig belastende.
Begrunnelse for etterevalueringen
Formålet med forsøket er å undersøke om probiotiske bakterier kan anvendes for å forhåndstilpasse huden til sjøvannsmiljøet for på den måten å øke motstand mot infeksjonssykdommen vintersår. Molekylære analyser på hvordan barrierefunksjoner i skinnet påvirkes i testgruppene av de ulike behandlingene er pågående. Forsøket har ikke påvist forskjeller mellom testgrupper på dødelighet og sårforekomst, men både dødelighet og alvorlighet av sårutviklingen var mindre enn forventet. Co-habitantdelen av forsøket med vaksinert fisk viser i dødelighet og sårutvikling en utvikling som kan ligne det som observeres i felt.
Det ble tilsammen brukt 1188 dyr.
Usmittede vaksinerte testgrupper utgjorde 324 dyr med moderat belastningsgrad. Smitteeksponerte fisk utgjorde 864 dyr med høy belasningsgrad.
For sykdomsforløpet finnes det pr i dag ikke nok bakgrunnsdata for å angi variasjon i markører som alternativt kan analyseres til sårutvikling og dødelighet i smitteforsøket. Imidlertid kan en se for seg at utvikling av verktøy som på en enklere og mer skånsom måte med mindre håndtering for å identifisere sår kan være en mulighet for fastsettelse av tidlige humane endepunkter. Det er heller ingen alternativ til in-vitro metoder enn smitte av vaksinert fisk for å undersøke om behandlingsformen har betydning for utfallet av bakteriell interaksjoner og utvikling av sykdom hos laks. Det arbeides i samme prosjekt med å etablere en "skinnmodell" med primære celler som kan anvendes for interaksjonsstudier med bakterier. Dette vil være relevant for interaksjonsstudier som baserer seg på bedre forståelse av epidermislaget i skinnet til laks.
Det ble tilsammen brukt 1188 dyr.
Usmittede vaksinerte testgrupper utgjorde 324 dyr med moderat belastningsgrad. Smitteeksponerte fisk utgjorde 864 dyr med høy belasningsgrad.
For sykdomsforløpet finnes det pr i dag ikke nok bakgrunnsdata for å angi variasjon i markører som alternativt kan analyseres til sårutvikling og dødelighet i smitteforsøket. Imidlertid kan en se for seg at utvikling av verktøy som på en enklere og mer skånsom måte med mindre håndtering for å identifisere sår kan være en mulighet for fastsettelse av tidlige humane endepunkter. Det er heller ingen alternativ til in-vitro metoder enn smitte av vaksinert fisk for å undersøke om behandlingsformen har betydning for utfallet av bakteriell interaksjoner og utvikling av sykdom hos laks. Det arbeides i samme prosjekt med å etablere en "skinnmodell" med primære celler som kan anvendes for interaksjonsstudier med bakterier. Dette vil være relevant for interaksjonsstudier som baserer seg på bedre forståelse av epidermislaget i skinnet til laks.