Videreføring av massemerking av NVG-sild for bruk i bestandsvurdering og rådgivning
Etterevaluering
Vil innhente mest mulig relevante resultater til bruk ved saksbehandling i fremtiden.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket er en del av en tidsserie med massemerking av vårgytende norsk sild. Tidsserien startet i 2016 og er fortsatt er under oppbygging. Formålet er å samle informasjon som kan brukes som grunnlag for bestandsvurdering og kvoterådgivning i forbindelse med det kommersielle sildefisket i Atlanterhavet.
Ved å merke ny fisk fra ulike årsklasser hvert år, kan gjenfangster fra årlige merkeforsøk si noe om antall sild i ulike årsklasser i merkeåret. Målet med merkeforsøkene i 2022 og 2023 ble nådd. Forskerne ved Havforskningsinstituttet fikk merket ny sild og dermed bygget et godt grunnlag med å forlenge tidsserien. Data fra tidsserien blir trolig vurdert som grunnlag for bestandsvurdering og kvoterådgivning ved en metodeevaluering 2025. Resultatene har i tillegg gitt forskerne informasjon om endring i sildas vandringsmønster, der silda har forlatt sine hovedgytefelt på Møre. Vandringer til enkelt individer støtter opp om observasjoner fra fiskeri og tokt.
I løpet av merkesesongen 2022-2023 ble det gitt tillatelse til fangst av inntil 200 000 sild. Av disse ble 110 597 fanget og 52 917 sild ble merket med RFID-merker i bukhulen og sluppet ut igjen. Merkeprosedyren tar 4-5 sekunder. Silda ble ikke bedøvet, fordi bruk av bedøvelse vil øke belastningen og medføre at flere dyr dør etter merking. De resterende 57 680 sild ble avlivet underveis i forsøket fordi de ikke var levedyktige. Forskerne vurderer at belastningsgraden på dyrene i forsøket var moderat.
Etter fangst med not ble silda holdt i tanker om bord i fartøyet. Sild som ikke var merket i løpet av en arbeidsdag (ca. 12 timer), ble avlivet. Det samme ble sild som hadde synlige ytre skader som stort skjelltap, hudblødninger eller av andre grunner ikke var levedyktige. Det er sannsynlig at noen av dyrene som ble merket og returnert til havet også døde som en følge av belastningen.
Forskerne har som mål å merke å merke ca. 70 000 sild i hvert forsøk i denne tidsserien. Fra 2022 synes det imidlertid som om antallet sild i forsøkene har økt til fra 70 000 til 200 000. Årsaken til dette er at Mattilsynet vurderer at all sild som tas om bord i merkefartøyet skal registreres som forsøksdyr, ikke bare de som blir merket. Rundt 50 % av individene som blir fanget blir avlivet på grunn av skader og stress som en følge av fangst og oppbevaringen om bord i påvente av merking. Forskerne informerer om at de i årene fra 2016, kontinuerlig har arbeidet med å forbedre metodikken. Dette har resultert i at antallet avlivet sild per merket fisk er redusert fra rundt 2:1 til 1:1 i denne perioden. De vurderer at det er vanskelig å forbedre metoden ytterligere.
Mattilsynet har i dialog med forskerne ved Havforskningsinstituttet, vurdert at det er bedre at sild som har gått i tanker en hel dag i påvente av merking, blir avlivet i stedet for å bli sluppet ut igjen. I forsøket er det derfor gitt tillatelse til å bruke en kraftig elektrisk kvern som avliver dyrene på et tiendels sekund. Forskerne rapportere om at denne metoden fungerer godt.
Per januar 2024 var gjenfangsten ved fiskemottakene på 14 703 sild av de 202 181 sild som er blitt merket siden 2016. Dette gir en total gjenfangstrate på 7%. Det er som nevnt, fortsatt ikke bestemt om tidsserien slik den er nå, skal benyttes i kvoterådgivningen. Dette blir bestemt ved en metodeevaluering som er planlagt gjennomført i 2025. Forskerne vurderer at belastningen for dyrene nå er på et akseptabelt nivå for videre bruk i bestandsvurdering. Mattilsynets vurdering at massemerking av sild er en metode som medfører høy risiko for at mange dyr kan bli utsatt for en betydelig belastning. Vi mener derfor at nytteverdien av dataene fra gjenfangst etter massemerking av sild, må ha en høy nytteverdi for at bruk av levende dyr kan forsvares i denne typen forsøk.
Ved å merke ny fisk fra ulike årsklasser hvert år, kan gjenfangster fra årlige merkeforsøk si noe om antall sild i ulike årsklasser i merkeåret. Målet med merkeforsøkene i 2022 og 2023 ble nådd. Forskerne ved Havforskningsinstituttet fikk merket ny sild og dermed bygget et godt grunnlag med å forlenge tidsserien. Data fra tidsserien blir trolig vurdert som grunnlag for bestandsvurdering og kvoterådgivning ved en metodeevaluering 2025. Resultatene har i tillegg gitt forskerne informasjon om endring i sildas vandringsmønster, der silda har forlatt sine hovedgytefelt på Møre. Vandringer til enkelt individer støtter opp om observasjoner fra fiskeri og tokt.
I løpet av merkesesongen 2022-2023 ble det gitt tillatelse til fangst av inntil 200 000 sild. Av disse ble 110 597 fanget og 52 917 sild ble merket med RFID-merker i bukhulen og sluppet ut igjen. Merkeprosedyren tar 4-5 sekunder. Silda ble ikke bedøvet, fordi bruk av bedøvelse vil øke belastningen og medføre at flere dyr dør etter merking. De resterende 57 680 sild ble avlivet underveis i forsøket fordi de ikke var levedyktige. Forskerne vurderer at belastningsgraden på dyrene i forsøket var moderat.
Etter fangst med not ble silda holdt i tanker om bord i fartøyet. Sild som ikke var merket i løpet av en arbeidsdag (ca. 12 timer), ble avlivet. Det samme ble sild som hadde synlige ytre skader som stort skjelltap, hudblødninger eller av andre grunner ikke var levedyktige. Det er sannsynlig at noen av dyrene som ble merket og returnert til havet også døde som en følge av belastningen.
Forskerne har som mål å merke å merke ca. 70 000 sild i hvert forsøk i denne tidsserien. Fra 2022 synes det imidlertid som om antallet sild i forsøkene har økt til fra 70 000 til 200 000. Årsaken til dette er at Mattilsynet vurderer at all sild som tas om bord i merkefartøyet skal registreres som forsøksdyr, ikke bare de som blir merket. Rundt 50 % av individene som blir fanget blir avlivet på grunn av skader og stress som en følge av fangst og oppbevaringen om bord i påvente av merking. Forskerne informerer om at de i årene fra 2016, kontinuerlig har arbeidet med å forbedre metodikken. Dette har resultert i at antallet avlivet sild per merket fisk er redusert fra rundt 2:1 til 1:1 i denne perioden. De vurderer at det er vanskelig å forbedre metoden ytterligere.
Mattilsynet har i dialog med forskerne ved Havforskningsinstituttet, vurdert at det er bedre at sild som har gått i tanker en hel dag i påvente av merking, blir avlivet i stedet for å bli sluppet ut igjen. I forsøket er det derfor gitt tillatelse til å bruke en kraftig elektrisk kvern som avliver dyrene på et tiendels sekund. Forskerne rapportere om at denne metoden fungerer godt.
Per januar 2024 var gjenfangsten ved fiskemottakene på 14 703 sild av de 202 181 sild som er blitt merket siden 2016. Dette gir en total gjenfangstrate på 7%. Det er som nevnt, fortsatt ikke bestemt om tidsserien slik den er nå, skal benyttes i kvoterådgivningen. Dette blir bestemt ved en metodeevaluering som er planlagt gjennomført i 2025. Forskerne vurderer at belastningen for dyrene nå er på et akseptabelt nivå for videre bruk i bestandsvurdering. Mattilsynets vurdering at massemerking av sild er en metode som medfører høy risiko for at mange dyr kan bli utsatt for en betydelig belastning. Vi mener derfor at nytteverdien av dataene fra gjenfangst etter massemerking av sild, må ha en høy nytteverdi for at bruk av levende dyr kan forsvares i denne typen forsøk.