Overføring og levendelagring av makrellstørje (Thunnus thynnus)
Formålet med forsøket er å undersøke om overføringskanal mellom snurpenot og transportmerd, og mellom transportmerd og lagringsmerd er egnet for overføring av makrellstørje. I tillegg skal et utvalg av fiskene (3 individer) holdes i lagringsmerd i opptil 10 dager. Metoden er benyttet med stort hell på andre mindre pelagiske arter i Norge, men det er av avgjørende betydning å studere størjeadferd i en fangstsituasjon. Skadevirkning av forsøket anses å være begrenset til fysisk kontakt mellom fisken og materialer i nota, overføringskanal, transportmerd og lagringsmerd. Slik kontakt vil kunne føre til skader på fisken sitt slimlag og danne infeksjon som igjen kan føre til dødelighet. Dersom dette skjer vil forsøket bli avsluttet. Det er av vesentlig betydning for det gjenåpnede størjefiskeriet at man får avklart metoder som sikre god fiskevelferd og høy kvalitet. Videre er det av vesentlig betydning at man starter på arbeidet med å dokumentere alternativer til de metodene som benyttes for eksempel i Middelhavet. Slik dokumentasjon må fremlegges for ICCAT før en eventuell godkjenning av metoder og er forventet å være en omfattende prosess i forhold til regelverksutforming og dokumentasjonskrav.
Det skal benyttes inntil 18 tonn makrellstørje, tilsvarende 70-90 individer. Forsøkets målsetning fordrer bruk av levende dyr. Metoden som benyttes er imidlertid veldokumentert og benyttet på andre arter. Antall fisk er begrenset av tilgjengelig forskningskvote og størrelse på fisk og er i utgangspunktet lavt. Målsetning er å helt unngå skader på fisken som overføres til transportmerd og lagringsmerd, og forsøket vurderes derfor som lett belastende. Herunder vil hele prosess overvåkes både med visuelle observasjoner, sonar og kameraer. En vil også tilstrebe å overføre få fisk om gangen for å ha bedre kontroll og dermed redusere antall forsøksdyr i tilfelle uforutsette hendelser. Dersom fisk kommer i fysisk kontakt med notlin og påføres skader, vil forsøk avsluttes og fisk avlives som i kommersielt fiskeri.
Makrellstørja er svært aktiv når den fanges og håndteres. Dette og siden størjene ofte er store forsinker slakteprosedyre og forlenger stress hos dyret. For å motvirke dette og øke velferden til størja vil vi teste hvor effektivt elektrobedøving er til å immobilisere størja. Disse testene vil foregå i merd hvor det er mulig å isolere enkeltdyr og resultatene fra disse forsøkene vil kunne benyttes til å videreutvikle metode for bedøving fra not på et senere tidspunkt. Det bli benyttet kjent metodikk og utstyr for elektrobedøving av størje fra Middelhavet og Japan.
Det skal benyttes inntil 18 tonn makrellstørje, tilsvarende 70-90 individer. Forsøkets målsetning fordrer bruk av levende dyr. Metoden som benyttes er imidlertid veldokumentert og benyttet på andre arter. Antall fisk er begrenset av tilgjengelig forskningskvote og størrelse på fisk og er i utgangspunktet lavt. Målsetning er å helt unngå skader på fisken som overføres til transportmerd og lagringsmerd, og forsøket vurderes derfor som lett belastende. Herunder vil hele prosess overvåkes både med visuelle observasjoner, sonar og kameraer. En vil også tilstrebe å overføre få fisk om gangen for å ha bedre kontroll og dermed redusere antall forsøksdyr i tilfelle uforutsette hendelser. Dersom fisk kommer i fysisk kontakt med notlin og påføres skader, vil forsøk avsluttes og fisk avlives som i kommersielt fiskeri.
Makrellstørja er svært aktiv når den fanges og håndteres. Dette og siden størjene ofte er store forsinker slakteprosedyre og forlenger stress hos dyret. For å motvirke dette og øke velferden til størja vil vi teste hvor effektivt elektrobedøving er til å immobilisere størja. Disse testene vil foregå i merd hvor det er mulig å isolere enkeltdyr og resultatene fra disse forsøkene vil kunne benyttes til å videreutvikle metode for bedøving fra not på et senere tidspunkt. Det bli benyttet kjent metodikk og utstyr for elektrobedøving av størje fra Middelhavet og Japan.