Merking av gjedde i Iesjohka, Tanavassdraget (2022-2023)
1 Formål
Studien skal foregå i Iesjohka (Tanavassdraget), fra Jergul til samløpet med Karasjohka. Studien har to hovedformål; 1) estimere bestandsstørrelsen av predatorgjedder (> 30 cm) og 2) skaffe detaljert kunnskap om beiteadferden til predatorgjeddene, særlig under laksesmoltutvandringen.
2 Skadevirkninger
Merking av fisk kan ha negative effekter på individene, men her skal vi merke gjedder som vil veie fra 0,4 til 10 kg, og radiomerkene vil i vekt (luft) utgjøre bare fra 0,1 til 0,8 % av vekta på gjedda. Både radiomerking og ytre merking av gjedder er gjort i flere studier, blant annet i Iesjohka (se Svenning 2022), uten negative effekter på adferd og dødelighet.
3 Forventet nytteverdi
Predasjonsstudien i Tana i 2018 og 2019 viste at predasjonen fra gjeddene kan utgjøre en betydelig dødelighetsfaktor på utvandrende laksesmolt. Vi vet imidlertid ikke hvor stor gjeddebestanden er, men bestandsestimatet skissert her (merking av 300 gjedder med ytre merker) gir grunnlag for å estimere mengden gjedder, og dermed kvantifisere hvor mange laksesmolt gjeddebestanden konsumerer årlig i Iesjohka. Av de gjeddene som hadde spist laksunger utgjorde laksunger hele 95 % av magefyllingen, noe som indikerer sterk individuell spesialisering av gjeddene. Dette innebærer at beiteadferden til gjedda må være tilpasset smoltutvandringen. Ved å radiomerke ytterligere 50 gjedder vil vi påvise om gjeddene aggregerer på spesielle flaskehalser i elva under smoltutvandringen, der predasjonen blir svært høy. Dette er også viktig for å planlegge framtidig utfisking av gjedder i områder og tidsperioder med store tettheter av gjedde, samt unngå bifangster av laks.
Resultatene fra merkestudiene vil derfor ha vesentlig betydning for hvilke tiltak som bør iverksettes for å bygge opp laksebestanden i Tanavassdraget. Også for sesongen 2022 er det innført fiskeforbud i hele Tanavassdraget (både norsk og finsk side), på grunn av at laksebestanden er på et ‘lavmål' (mangler høstbart overskudd).
4 Antall dyr og art
Inntil 300 gjedder (ytre merker) og 50 gjedder (radiomerker).
5 Hvordan etterleve 3R
Replace: For å estimere bestandsstørrelsen av gjedder i Iesjohka må det gjennomføres et feltstudium i vassdraget. Det finnes derfor ingen andre metoder - uten bruk av levende gjedder - som kan erstatte dett merkeforsøket. Estimater fra undersøkelser i andre vassdrag kan heller ikke benyttes, da tettheten varierer sterkt mellom ulike vassdrag.
Reduce: Antallet gjedder som bør merkes er basert på statistisk metodikk, dvs. at det antallet gjedder vi merker er nødvendig for å kunne beregne størrelsen på gjeddebestanden med statistisk akseptabel presisjon og variasjon, samt påvise beiteadferden under smoltutvandringen.
Refine; Alle gjeddene blir fanget skånsomt, deretter bedøvd før merking. Merkeprosedyren er også skånsom, og fisken blir oppbevart i oksygenrikt vann (i kar) i 1-2 timer, før de slippes ut i elva igjen. Radiomerkene som implanteres er svært små (0,1-0,8 % av kroppsvekta til gjeddene) og implantering av radiomerkene foretas på en mest mulig skånsom måte. Erfaringene fra andre studier (se Svenning 2022) viser at gjedda er en robust fisk som tåler merking både ved bruk av indre og ytre merker. Håndtering, fanging og merking av gjeddene blir gjennomført på en mest mulig skånsom måte.
Studien skal foregå i Iesjohka (Tanavassdraget), fra Jergul til samløpet med Karasjohka. Studien har to hovedformål; 1) estimere bestandsstørrelsen av predatorgjedder (> 30 cm) og 2) skaffe detaljert kunnskap om beiteadferden til predatorgjeddene, særlig under laksesmoltutvandringen.
2 Skadevirkninger
Merking av fisk kan ha negative effekter på individene, men her skal vi merke gjedder som vil veie fra 0,4 til 10 kg, og radiomerkene vil i vekt (luft) utgjøre bare fra 0,1 til 0,8 % av vekta på gjedda. Både radiomerking og ytre merking av gjedder er gjort i flere studier, blant annet i Iesjohka (se Svenning 2022), uten negative effekter på adferd og dødelighet.
3 Forventet nytteverdi
Predasjonsstudien i Tana i 2018 og 2019 viste at predasjonen fra gjeddene kan utgjøre en betydelig dødelighetsfaktor på utvandrende laksesmolt. Vi vet imidlertid ikke hvor stor gjeddebestanden er, men bestandsestimatet skissert her (merking av 300 gjedder med ytre merker) gir grunnlag for å estimere mengden gjedder, og dermed kvantifisere hvor mange laksesmolt gjeddebestanden konsumerer årlig i Iesjohka. Av de gjeddene som hadde spist laksunger utgjorde laksunger hele 95 % av magefyllingen, noe som indikerer sterk individuell spesialisering av gjeddene. Dette innebærer at beiteadferden til gjedda må være tilpasset smoltutvandringen. Ved å radiomerke ytterligere 50 gjedder vil vi påvise om gjeddene aggregerer på spesielle flaskehalser i elva under smoltutvandringen, der predasjonen blir svært høy. Dette er også viktig for å planlegge framtidig utfisking av gjedder i områder og tidsperioder med store tettheter av gjedde, samt unngå bifangster av laks.
Resultatene fra merkestudiene vil derfor ha vesentlig betydning for hvilke tiltak som bør iverksettes for å bygge opp laksebestanden i Tanavassdraget. Også for sesongen 2022 er det innført fiskeforbud i hele Tanavassdraget (både norsk og finsk side), på grunn av at laksebestanden er på et ‘lavmål' (mangler høstbart overskudd).
4 Antall dyr og art
Inntil 300 gjedder (ytre merker) og 50 gjedder (radiomerker).
5 Hvordan etterleve 3R
Replace: For å estimere bestandsstørrelsen av gjedder i Iesjohka må det gjennomføres et feltstudium i vassdraget. Det finnes derfor ingen andre metoder - uten bruk av levende gjedder - som kan erstatte dett merkeforsøket. Estimater fra undersøkelser i andre vassdrag kan heller ikke benyttes, da tettheten varierer sterkt mellom ulike vassdrag.
Reduce: Antallet gjedder som bør merkes er basert på statistisk metodikk, dvs. at det antallet gjedder vi merker er nødvendig for å kunne beregne størrelsen på gjeddebestanden med statistisk akseptabel presisjon og variasjon, samt påvise beiteadferden under smoltutvandringen.
Refine; Alle gjeddene blir fanget skånsomt, deretter bedøvd før merking. Merkeprosedyren er også skånsom, og fisken blir oppbevart i oksygenrikt vann (i kar) i 1-2 timer, før de slippes ut i elva igjen. Radiomerkene som implanteres er svært små (0,1-0,8 % av kroppsvekta til gjeddene) og implantering av radiomerkene foretas på en mest mulig skånsom måte. Erfaringene fra andre studier (se Svenning 2022) viser at gjedda er en robust fisk som tåler merking både ved bruk av indre og ytre merker. Håndtering, fanging og merking av gjeddene blir gjennomført på en mest mulig skånsom måte.