Overvåking av norske sjøfuglers overlevelse (videreføring i 2022 og 2023)
Formål
SEAPOP er finansiert av offentlige myndigheter (KLD, Miljødirektoratet) og oljeindustrien (OED), og ledes av NINA og Norsk Polarinstitutt. SEAPOP kartlegger og overvåker norske sjøfuglers utbredelse, antall, reproduksjon, diett, overlevelse, habitatbruk og vandringer. Denne søknaden gjelder fortsettelse av merking og blodprøvetaking av norske sjøfugler for løpende overvåking av overlevelse.
Skadevirkninger
Vi fanger og ringmerker voksne og ungfugler med fargeringer. Slik individ-merking er nødvendig for å demografiske analyser av overlevelse, samt all annen individ-basert overvåking som gjøres. De fleste artene får 2 eller 3 ringer (som ikke lengre er søknadspliktig), noen får opptil 4 ringer med ulike fargekombinasjoner. Samtidig med merkingen tas en enkel blodprøve for kjønnsbestemmelse og miljøgifter (søknadspliktig). Ingen immobilisering eller medikamenter er nødvendige, og fuglene returnerer tilbake til reiret straks etter håndteringen er over. Merking med tre plastringer og en metallring veier kun omkring 0,1% av fuglenes kroppsvekt. Fuglene innfanges vha. tradisjonelle, gjennomtestede metoder (snarestang, håv, nett, eller reirfelle) og gjennomføres av kompetente personer med lisens og erfaring med slik fangst. Behandlingen tar maks. 5-10 minutter, inkludert fangst, måling/veiing og blodprøvetaking. Vi anser belastningsgraden som liten til moderat.
Forventet nytteverdi
SEAPOP og overvåkningen av sjøfuglers overlevelse gir forvaltningsrelevant kunnskap om sjøfugl og deres miljø i norske kyst- og havområder. Sjøfugl er gode og kostnadseffektive indikatorer hvor lange dataserier er nøkkelen til å forklare i endringene sjøfuglbestander og deres marine leveområder. Resultatene tilrettelegges for industri og forvaltning og samfunnsnytten er høy.
Antall dyr og art
Søknaden omfatter inntil 10830 individer (5170 voksne og 5660 unger) fordelt på 15 ulike arter sjøfugl. Tallene tar høyde for at vi har optimale forhold i alle koloniene (f.eks med god hekkesuksess og ungeproduksjon), men erfaringsvis blir det reelle antallet lavere. I perioden 2014-2021 fargemerket vi totalt 9157 individer, tilsvarende 23,7% av omsøkt antall. Alle merkinger rapporteres iht. gjeldende forskrifter og sentralens retningslinjer for fargemerking. Beregning av årlig overlevelse gjøres med statistisk modellering for fangst-gjenfangst-data, såkalte CMR-analyser. Vi har valgt maksimumstall fra hver koloni for å kunne modellere overlevelse godt (totalt 1000 lomvi, 1460 lunde, 380 polarlomvi, 240 alkekonge, 2360 krykkje, 160 polarmåke, 460 toppskarv, 220 ærfugl, 180 teist, 600 alke, 1310 sildemåke, 1240 gråmåke, 680 svartbak, 100 ismåke og 440 storjo).
3R
Det finnes ikke gode alternative metoder for å overvåke sjøfuglenes overlevelse i deres marine leveområde, og feltstudiene kan ikke erstattes med lab-modeller eller ikke-dyremodeller. Kravet om reduksjon etterleves siden vi benytter det maksimum antall som er nødvendig for hver art. Overvåkingen er designet for å løpe uavbrutt i mange år. Bruk av fargeringer/koderinger er skånsomt og et godt eksempel på forbedring/refinement. Etter merking kan fuglene senere identifiseres vha. kikkert/teleskop uten å måtte gjenfanges for avlesning av ringene.
SEAPOP er finansiert av offentlige myndigheter (KLD, Miljødirektoratet) og oljeindustrien (OED), og ledes av NINA og Norsk Polarinstitutt. SEAPOP kartlegger og overvåker norske sjøfuglers utbredelse, antall, reproduksjon, diett, overlevelse, habitatbruk og vandringer. Denne søknaden gjelder fortsettelse av merking og blodprøvetaking av norske sjøfugler for løpende overvåking av overlevelse.
Skadevirkninger
Vi fanger og ringmerker voksne og ungfugler med fargeringer. Slik individ-merking er nødvendig for å demografiske analyser av overlevelse, samt all annen individ-basert overvåking som gjøres. De fleste artene får 2 eller 3 ringer (som ikke lengre er søknadspliktig), noen får opptil 4 ringer med ulike fargekombinasjoner. Samtidig med merkingen tas en enkel blodprøve for kjønnsbestemmelse og miljøgifter (søknadspliktig). Ingen immobilisering eller medikamenter er nødvendige, og fuglene returnerer tilbake til reiret straks etter håndteringen er over. Merking med tre plastringer og en metallring veier kun omkring 0,1% av fuglenes kroppsvekt. Fuglene innfanges vha. tradisjonelle, gjennomtestede metoder (snarestang, håv, nett, eller reirfelle) og gjennomføres av kompetente personer med lisens og erfaring med slik fangst. Behandlingen tar maks. 5-10 minutter, inkludert fangst, måling/veiing og blodprøvetaking. Vi anser belastningsgraden som liten til moderat.
Forventet nytteverdi
SEAPOP og overvåkningen av sjøfuglers overlevelse gir forvaltningsrelevant kunnskap om sjøfugl og deres miljø i norske kyst- og havområder. Sjøfugl er gode og kostnadseffektive indikatorer hvor lange dataserier er nøkkelen til å forklare i endringene sjøfuglbestander og deres marine leveområder. Resultatene tilrettelegges for industri og forvaltning og samfunnsnytten er høy.
Antall dyr og art
Søknaden omfatter inntil 10830 individer (5170 voksne og 5660 unger) fordelt på 15 ulike arter sjøfugl. Tallene tar høyde for at vi har optimale forhold i alle koloniene (f.eks med god hekkesuksess og ungeproduksjon), men erfaringsvis blir det reelle antallet lavere. I perioden 2014-2021 fargemerket vi totalt 9157 individer, tilsvarende 23,7% av omsøkt antall. Alle merkinger rapporteres iht. gjeldende forskrifter og sentralens retningslinjer for fargemerking. Beregning av årlig overlevelse gjøres med statistisk modellering for fangst-gjenfangst-data, såkalte CMR-analyser. Vi har valgt maksimumstall fra hver koloni for å kunne modellere overlevelse godt (totalt 1000 lomvi, 1460 lunde, 380 polarlomvi, 240 alkekonge, 2360 krykkje, 160 polarmåke, 460 toppskarv, 220 ærfugl, 180 teist, 600 alke, 1310 sildemåke, 1240 gråmåke, 680 svartbak, 100 ismåke og 440 storjo).
3R
Det finnes ikke gode alternative metoder for å overvåke sjøfuglenes overlevelse i deres marine leveområde, og feltstudiene kan ikke erstattes med lab-modeller eller ikke-dyremodeller. Kravet om reduksjon etterleves siden vi benytter det maksimum antall som er nødvendig for hver art. Overvåkingen er designet for å løpe uavbrutt i mange år. Bruk av fargeringer/koderinger er skånsomt og et godt eksempel på forbedring/refinement. Etter merking kan fuglene senere identifiseres vha. kikkert/teleskop uten å måtte gjenfanges for avlesning av ringene.