Fertilitet hos nasjonale norske hesteraser – reproduktiv helse hos Dølahest
Prosjektets formål er å generere kunnskap om reproduktiv helse hos Dølahest.
Den nasjonale rasen dølahest har utfordringer knyttet til synkende populasjonsstørrelse og fare for innavlsøkning. I årene 2010 til 2018 var gjennomsnittlig antall bedekte hopper 37% når en sammenligner med bedekningstall fra årene 2000 til 2009. Det benyttes hovedsakelig naturlig bedekning for de nasjonale hesterasene. Fjordhesten og døl har til felles at de har en føllprosent som er lavere enn ønsket (ca. 60%), mens nordlandshest/lyngshest har en akseptabel føllingsprosent på ca. 70%.
I store trekk påvirkes reproduksjon-suksess av to faktorer: genetikk og «miljø». Miljøfaktorer vil være hovedfokus i dette forsøket. For hoppenes del er inflammasjon i livmorslimhinnen en viktig miljøfaktor, mens for hingstenes del er sædkvalitet viktig.
For hoppene vil bakteriologiske og cytologiske undersøkelser fra livmorslimhinnen samt biopsi av slimhinnen være en del av de undersøkelser som skal lede fram til informasjon om årsaksforhold knyttet til redusert fruktbarhet. Om lag 60 hopper vil bli inkludert i undersøkelsene. For hingster vil sæduttak bli brukt til å undersøke andel bevegelige spermier og andel av unormale spermier. Om lag 10 hingster vil bli inkludert i undersøkelsene.
Prøvetakingen vil gjøres målrettet ved å kun ta inn hopper som ikke ble drektige etter beiteperioden med hingst/slipp med hingst. Internasjonale studier viser at forekomsten av reproduksjonslidelser er høyere hos disse sammenlignet med hele populasjonen. Videre vil kun hingster hvor det foreligger begrunnet mistanke om redusert fertilitet tas inn for undersøkelse.
Resultatene fra prosjektet formidles til hesteeiere, oppdrettere og hestelagene. Basert på resultatene fra prosjektet vil vi utarbeide råd for avl som fremmer økt fertilitet, og slik bidrar til en bærekraftig Dølahestpopulasjon.
Den nasjonale rasen dølahest har utfordringer knyttet til synkende populasjonsstørrelse og fare for innavlsøkning. I årene 2010 til 2018 var gjennomsnittlig antall bedekte hopper 37% når en sammenligner med bedekningstall fra årene 2000 til 2009. Det benyttes hovedsakelig naturlig bedekning for de nasjonale hesterasene. Fjordhesten og døl har til felles at de har en føllprosent som er lavere enn ønsket (ca. 60%), mens nordlandshest/lyngshest har en akseptabel føllingsprosent på ca. 70%.
I store trekk påvirkes reproduksjon-suksess av to faktorer: genetikk og «miljø». Miljøfaktorer vil være hovedfokus i dette forsøket. For hoppenes del er inflammasjon i livmorslimhinnen en viktig miljøfaktor, mens for hingstenes del er sædkvalitet viktig.
For hoppene vil bakteriologiske og cytologiske undersøkelser fra livmorslimhinnen samt biopsi av slimhinnen være en del av de undersøkelser som skal lede fram til informasjon om årsaksforhold knyttet til redusert fruktbarhet. Om lag 60 hopper vil bli inkludert i undersøkelsene. For hingster vil sæduttak bli brukt til å undersøke andel bevegelige spermier og andel av unormale spermier. Om lag 10 hingster vil bli inkludert i undersøkelsene.
Prøvetakingen vil gjøres målrettet ved å kun ta inn hopper som ikke ble drektige etter beiteperioden med hingst/slipp med hingst. Internasjonale studier viser at forekomsten av reproduksjonslidelser er høyere hos disse sammenlignet med hele populasjonen. Videre vil kun hingster hvor det foreligger begrunnet mistanke om redusert fertilitet tas inn for undersøkelse.
Resultatene fra prosjektet formidles til hesteeiere, oppdrettere og hestelagene. Basert på resultatene fra prosjektet vil vi utarbeide råd for avl som fremmer økt fertilitet, og slik bidrar til en bærekraftig Dølahestpopulasjon.