Tapsårsaker hos lam på utmark 2022
1 Formål
Det er et stort fokus i miljøforvaltningen på betydningen av kongeørn for tap av beitedyr på utmark. Dette førte til at medlemmer av Energi- og miljøkomiteen i Stortinget i 2016 ba Regjeringen om å igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket. Ordning skal begrenses til områder på Fosenhalvøya og i Troms og medlemmene av Energi- og miljøkomiteen mente at en slik forsøksordning skulle bidra til verdifull kunnskap om forvaltningspraksis. For å sikre at slik kunnskap genereres skal det gjennomføres ett forskningsprosjekt på Fosenhalvøya i Trøndelag i perioden 2018-2022 som skal gi økt kunnskap om kongeørnas rolle som predator på lam. Prosjektet vil ha stort fokus på lammetap med hovedmålsettinger:
1) å beregne tap til kongeørn, sykdom og ulykker i studiebesetningene og hvordan disse påvirkes av
forvaltningstiltak mot kongeørn.
2) å evaluere om tap til kongeørn er særlig knyttet til lam som er svekket av sykdommer.
3) å evaluere om driftsmessige tiltak før beiteslipp kan gi betydelige reduksjoner i lammetap.
4) å evaluere om det er adferdsmessige effekter av kongeørnpredasjon på søyer og lam.
2 Skadevirkninger
Forsøket er forventet å være lett belastende. Dyrene som inngår i studien er husdyr og håndteringen knyttet til veiing, påføring av halsbånd med dødsvarselsendere og GPS-loggere i liten grad føre til fryktreaksjoner. I tillegg, er telemetriutstyret lett, og det er ikke forventet å påvirke normal aktivitet og adferd.
3 Forventet nytteverdi
For å kunne evaluere hva som er de viktigste dødsårsakene til lam i området vil vi merke lam hvert år med dødsvarselsendere før beiteslipp slik at vi kan finner kadavere av lam relativt raskt etter at de dør. For å undersøke om beiteadferden til søyer og lam variere mellom år med forskjeller i kongeørnpredasjon og sykdomssituasjon vil vi i tillegg montere GPS-loggere på noen av lammene som er utstyrt med dødsvarselsendere og deres mor-søyer for å kunne evaluere om lam ofte kommer bort fra mora si i år og besetninger med høy kongeørnpredasjon. Det vil samles inn standard demografiske data på søyer og lam, inkludert vekter.
4 Antall dyr og art
Vi vil merke 400 lam med dødsvarselsendere og montere GPS-loggere på 75 av disse og sine mor-søyer.
5 Hvordan etterleve 3R
Det synes ikke å være alternativer til å studere lammetap blandt levende dyr i deres naturlige miljø. Forsøket er forventet å være lett belastende. Antallet dyr som inngår i studiet har blitt beregnet på basis av de best tilgjengelige data og synes å være det minimumsantall som samtidig bør gi resultater man kan konkludere på basis av. For å redusere belastingen på dyrene vil vi benytte de letteste dødsvarselsenderne og GPS-loggerne vi har funnet tilgjengelig på markedet. Erfaringer fra tidligere år viser normal adferd og ingen negative påvirkning av slik utstyr. Studiebestningene vil overvåkes jevnlig gjennom beitesesongen. Dette innebærer at eventuelle problemer knyttet til merkemetodene vil kunne oppdages og tiltak bli satt inn for å forbedre disse.
Det er et stort fokus i miljøforvaltningen på betydningen av kongeørn for tap av beitedyr på utmark. Dette førte til at medlemmer av Energi- og miljøkomiteen i Stortinget i 2016 ba Regjeringen om å igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket. Ordning skal begrenses til områder på Fosenhalvøya og i Troms og medlemmene av Energi- og miljøkomiteen mente at en slik forsøksordning skulle bidra til verdifull kunnskap om forvaltningspraksis. For å sikre at slik kunnskap genereres skal det gjennomføres ett forskningsprosjekt på Fosenhalvøya i Trøndelag i perioden 2018-2022 som skal gi økt kunnskap om kongeørnas rolle som predator på lam. Prosjektet vil ha stort fokus på lammetap med hovedmålsettinger:
1) å beregne tap til kongeørn, sykdom og ulykker i studiebesetningene og hvordan disse påvirkes av
forvaltningstiltak mot kongeørn.
2) å evaluere om tap til kongeørn er særlig knyttet til lam som er svekket av sykdommer.
3) å evaluere om driftsmessige tiltak før beiteslipp kan gi betydelige reduksjoner i lammetap.
4) å evaluere om det er adferdsmessige effekter av kongeørnpredasjon på søyer og lam.
2 Skadevirkninger
Forsøket er forventet å være lett belastende. Dyrene som inngår i studien er husdyr og håndteringen knyttet til veiing, påføring av halsbånd med dødsvarselsendere og GPS-loggere i liten grad føre til fryktreaksjoner. I tillegg, er telemetriutstyret lett, og det er ikke forventet å påvirke normal aktivitet og adferd.
3 Forventet nytteverdi
For å kunne evaluere hva som er de viktigste dødsårsakene til lam i området vil vi merke lam hvert år med dødsvarselsendere før beiteslipp slik at vi kan finner kadavere av lam relativt raskt etter at de dør. For å undersøke om beiteadferden til søyer og lam variere mellom år med forskjeller i kongeørnpredasjon og sykdomssituasjon vil vi i tillegg montere GPS-loggere på noen av lammene som er utstyrt med dødsvarselsendere og deres mor-søyer for å kunne evaluere om lam ofte kommer bort fra mora si i år og besetninger med høy kongeørnpredasjon. Det vil samles inn standard demografiske data på søyer og lam, inkludert vekter.
4 Antall dyr og art
Vi vil merke 400 lam med dødsvarselsendere og montere GPS-loggere på 75 av disse og sine mor-søyer.
5 Hvordan etterleve 3R
Det synes ikke å være alternativer til å studere lammetap blandt levende dyr i deres naturlige miljø. Forsøket er forventet å være lett belastende. Antallet dyr som inngår i studiet har blitt beregnet på basis av de best tilgjengelige data og synes å være det minimumsantall som samtidig bør gi resultater man kan konkludere på basis av. For å redusere belastingen på dyrene vil vi benytte de letteste dødsvarselsenderne og GPS-loggerne vi har funnet tilgjengelig på markedet. Erfaringer fra tidligere år viser normal adferd og ingen negative påvirkning av slik utstyr. Studiebestningene vil overvåkes jevnlig gjennom beitesesongen. Dette innebærer at eventuelle problemer knyttet til merkemetodene vil kunne oppdages og tiltak bli satt inn for å forbedre disse.