Konsentrasjoner og effekter av miljøgifter hos kattugler (Strix aluco) fra Midt-Norge
Formålet med prosjektet er å kartlegge konsentrasjoner av miljøgifter, og å måle eventuelle toksikologiske effekter og tilstedeværelse av patogener hos kattugler fra Midt-Norge. Effekter som skal måles er bl.a. forandringer i genuttrykk koblet til immunforsvar vha. cellelinjer fra blod og fjær fra kattugleunger (in vitro). Miljøgifter skal måles i fjærprøver. I tillegg ønsker vi også å ta svabreprøver fra munn og cloaca hos både voksenfugler og ungfugler. Målet er å detektere patogener hos kattugler som f.eks. Chlamydia psittaci, herpesvirus og fugleinfluensa. Vi ønsker å bruke dette til å se på patogen-vert interaksjoner, som f.eks. å se på om flere stresskilder (co-infeksjoner og miljøgifter) vil kunne modulere immunresponsen i cellelinjer fra blod og fjær (in vitro).
Studien er finansiert av Nord Universitet i form av et doktorgradsstudium. Det vil bidra til viktig overvåking av toppredatorer som er spesielt utsatt for høye nivå av miljøgifter pga. biomagnifikasjon.
Belastningsgraden på fuglene karakteriseres som lett belastende. Prosjektansvarlig fra BirdLife, som foretar både fangst og fjærinnsamling, har håndtert kattugler i registreringssammenheng siden 1991, og har derfor svært god erfaring med arten. Personell fra Nord Universitet med erfaringer fra prøvetaking av fugler vil bistå ved blod- og svabreprøvetakingen.
Hypotesen er at man kan identifisere miljøgifter som akkumuleres hos rovfugler i de aktuelle områdene, og en effektanalyse vil avsløre om det i tillegg eksisterer fysiologiske målbare endringer i sammenheng med de påviste miljøgiftene.
100 rugekasser vil bli besøkt to ganger i løpet av hekkesesongen. Rugekassene er allerede etablert av BirdLife gjennom deres overvåkingsprogram "Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag". Det første besøket foregår i slutten av april hvor BirdLife sjekker rugekassene, og fanger voksenfugler under rugeperioden. Fangst av voksenfuglene skjer ved bruka av hov. Voksenfuglen blir ringmerket, registrert og veid. Det vil samtidig bli tatt brystfjær og svabreprøver av munn og cloaca av fuglen. Ved det andre besøket i rugekassene, ca. 20 dager etter klekking, vil ungfuglene bli registrert og ringmerket. Samtidig vil det bli tatt svabreprøver av munn og cloaca samt rygg-/vingefjær og blodprøver av et lite utvalg av ungene til denne studien (ca. 10 individ).
Det er ønskelig å holde antall fugler som det taes prøver av på et minimum, jmfr. 3R, men samtidig ønsker man tilstrekkelig med materiale for å kunne belyse problemstilingen. For å få presise estimater er det derfor viktig at de fleste av kattuglene fra de tilgjengelig kassene er med i undersøkelsen. Hekking i ca. halvparten av kassene, blir sett på som tilfredsstillende. På to sesonger er det sannsynlig å få fanget ca. 100 kattugleunger og ca. 60 voksne kattugler, som man ønsker å ha med i prosjektet. Fjærprøver til miljøanalyser blir oppbevart ved -20 grader i tette zip-bags for å hindre kontaminering og vekst av mikroorganismer fram til analysetidspunktet. Svabreprøver blir lagret i egnet medium og oppbevart ved -20 grader. Blodprøver til celledyrkning blir umiddelbart overført til eppendorfrør tilsatt heparin og oppbevart mørkt ved romtemperatur fram til dyrkningsforsøk.
Studien er finansiert av Nord Universitet i form av et doktorgradsstudium. Det vil bidra til viktig overvåking av toppredatorer som er spesielt utsatt for høye nivå av miljøgifter pga. biomagnifikasjon.
Belastningsgraden på fuglene karakteriseres som lett belastende. Prosjektansvarlig fra BirdLife, som foretar både fangst og fjærinnsamling, har håndtert kattugler i registreringssammenheng siden 1991, og har derfor svært god erfaring med arten. Personell fra Nord Universitet med erfaringer fra prøvetaking av fugler vil bistå ved blod- og svabreprøvetakingen.
Hypotesen er at man kan identifisere miljøgifter som akkumuleres hos rovfugler i de aktuelle områdene, og en effektanalyse vil avsløre om det i tillegg eksisterer fysiologiske målbare endringer i sammenheng med de påviste miljøgiftene.
100 rugekasser vil bli besøkt to ganger i løpet av hekkesesongen. Rugekassene er allerede etablert av BirdLife gjennom deres overvåkingsprogram "Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag". Det første besøket foregår i slutten av april hvor BirdLife sjekker rugekassene, og fanger voksenfugler under rugeperioden. Fangst av voksenfuglene skjer ved bruka av hov. Voksenfuglen blir ringmerket, registrert og veid. Det vil samtidig bli tatt brystfjær og svabreprøver av munn og cloaca av fuglen. Ved det andre besøket i rugekassene, ca. 20 dager etter klekking, vil ungfuglene bli registrert og ringmerket. Samtidig vil det bli tatt svabreprøver av munn og cloaca samt rygg-/vingefjær og blodprøver av et lite utvalg av ungene til denne studien (ca. 10 individ).
Det er ønskelig å holde antall fugler som det taes prøver av på et minimum, jmfr. 3R, men samtidig ønsker man tilstrekkelig med materiale for å kunne belyse problemstilingen. For å få presise estimater er det derfor viktig at de fleste av kattuglene fra de tilgjengelig kassene er med i undersøkelsen. Hekking i ca. halvparten av kassene, blir sett på som tilfredsstillende. På to sesonger er det sannsynlig å få fanget ca. 100 kattugleunger og ca. 60 voksne kattugler, som man ønsker å ha med i prosjektet. Fjærprøver til miljøanalyser blir oppbevart ved -20 grader i tette zip-bags for å hindre kontaminering og vekst av mikroorganismer fram til analysetidspunktet. Svabreprøver blir lagret i egnet medium og oppbevart ved -20 grader. Blodprøver til celledyrkning blir umiddelbart overført til eppendorfrør tilsatt heparin og oppbevart mørkt ved romtemperatur fram til dyrkningsforsøk.