Trekkstrategier for vest-europeiske grågjess 2022-2023
Grågåsa hekker i flere land i Europa, og har økt betydelig i antall og utbredelse de senere årene. Dette medfører er rekke forvaltningsmessig utfordringer i flere land, særlig knyttet til håndtering av beiteskader, skadefelling og jakt. Det siste estimatet for den vest-europeiske bestanden av grågås er 1.100.000 individer, en betydelig økning fra 400.000 i 2002.
Forsøket er en videreføring av et tidligere prosjekt (FOTS ID 24192 for 2020-2021). Det har hatt utgangspunkt i et fransk prosjekt for å studere endringer i trekkstrategier for vest-europeiske grågjess, for å innhente kunnskap som grunnlag for arbeidet med en internasjonal forvaltningsplan for arten. Dette innebar bruk av GPS-sendere, hvorav noen er påsatt gjess i Norge.
Prosjektet videreføres nå med midler fra norske forvaltningsmyndigheter, bla. Stavanger kommune, for å øke kunnskapen om aktivitetsmønster og trekkstrategier både på lokalt nivå i Norge og mellom ulike land. For Stavanger vil detaljert kunnskap om hvor myteende gjess som samles på flere lokaliter, være et viktig utgangspunikt når de nå skal utarbeide sin egen lojkale forvaltningsplan for grågås, særlig i forhold til om svært tidlig jaktstart eller skadefelling kan utløse trekk. Prosjektet har således mye til felles med prosjekt 12089 - halsmerking av grågås.
For perioden 2022-2023 er det aktuelt å bruke loggere i eller nær Stavanger for å kartlegge lokal bruk av beiteområder på dyrket mark, særlig for å kunne finne gode løsninger på beiteskadeproblemene og for å kartlegge trekktidspunkt. Det vil også merkes noen i Troms og Finnmark med samme formål. For 2022 har vi imidlertid bare midler til syv nye sendere, samt gjenbruk av 3-4 sendere.
Erfaringer fra tidligere innfanging av grågås i Norge, som er spesiell ved at de fanges på sjøen med håv, viser at dette er en skånsom metode å fange gjessene på. De forholder seg helt rolig og er lette å ta ut av håven. Ved å surre tau rundt føttene (flere ganger for å unngå skjæring hvis de skulle bevege på seg) kan de legges ned i båten til de skal merkes. De er også helt rolige under merking og måling, slik at vi ser ingen skader på de blodfylte nye fjærene som vokser ut. Medarbeidere som skal utføre arbeidet på egen hånd, er fra før erfarne ringmerkere som har fått god opplæring i innfanging, håndtering av gjessene og merking.
Erfaringer fra norske og flere utenlandske studier tilsier at bruk av loggere som er festet på en halsring, med god balansering og fordeling av vekta av utstyret rundt ringen, ikke skader gjessene. Loggerne har solpanel, slik at de kan vare ut fuglens livslengde. Dersom noen fugler skulle bli observert med tydelige plager eller skader av en slik ring, vil vi vurdere om den skal avlives ved bruk av våpen på lange hold.
Forsøket er en videreføring av et tidligere prosjekt (FOTS ID 24192 for 2020-2021). Det har hatt utgangspunkt i et fransk prosjekt for å studere endringer i trekkstrategier for vest-europeiske grågjess, for å innhente kunnskap som grunnlag for arbeidet med en internasjonal forvaltningsplan for arten. Dette innebar bruk av GPS-sendere, hvorav noen er påsatt gjess i Norge.
Prosjektet videreføres nå med midler fra norske forvaltningsmyndigheter, bla. Stavanger kommune, for å øke kunnskapen om aktivitetsmønster og trekkstrategier både på lokalt nivå i Norge og mellom ulike land. For Stavanger vil detaljert kunnskap om hvor myteende gjess som samles på flere lokaliter, være et viktig utgangspunikt når de nå skal utarbeide sin egen lojkale forvaltningsplan for grågås, særlig i forhold til om svært tidlig jaktstart eller skadefelling kan utløse trekk. Prosjektet har således mye til felles med prosjekt 12089 - halsmerking av grågås.
For perioden 2022-2023 er det aktuelt å bruke loggere i eller nær Stavanger for å kartlegge lokal bruk av beiteområder på dyrket mark, særlig for å kunne finne gode løsninger på beiteskadeproblemene og for å kartlegge trekktidspunkt. Det vil også merkes noen i Troms og Finnmark med samme formål. For 2022 har vi imidlertid bare midler til syv nye sendere, samt gjenbruk av 3-4 sendere.
Erfaringer fra tidligere innfanging av grågås i Norge, som er spesiell ved at de fanges på sjøen med håv, viser at dette er en skånsom metode å fange gjessene på. De forholder seg helt rolig og er lette å ta ut av håven. Ved å surre tau rundt føttene (flere ganger for å unngå skjæring hvis de skulle bevege på seg) kan de legges ned i båten til de skal merkes. De er også helt rolige under merking og måling, slik at vi ser ingen skader på de blodfylte nye fjærene som vokser ut. Medarbeidere som skal utføre arbeidet på egen hånd, er fra før erfarne ringmerkere som har fått god opplæring i innfanging, håndtering av gjessene og merking.
Erfaringer fra norske og flere utenlandske studier tilsier at bruk av loggere som er festet på en halsring, med god balansering og fordeling av vekta av utstyret rundt ringen, ikke skader gjessene. Loggerne har solpanel, slik at de kan vare ut fuglens livslengde. Dersom noen fugler skulle bli observert med tydelige plager eller skader av en slik ring, vil vi vurdere om den skal avlives ved bruk av våpen på lange hold.