Effekt av todimensjonal miljøberikelse for stressrespons og habituering hos regnbueørret
1 Formål
Miljøberikelse er antatt å øke trivselen til fisk i forsøk og i oppdrett, og tidligere studier har vist at miljøberikelse kan forbedre vekst, øke læringsevne og redusere stress hos fisk. I mange studier på effekt av miljøberikelse har tredimensjonale strukturer som steiner, kunstige planter, stenger og lignende blitt brukt for å gjøre miljøet mer komplekst. Tredimensjonale strukturer vanskeliggjør imidlertid selvrensing av kar, fører til flere flater patogener kan feste seg til og gjør karvolumet mindre tilgjengelig for røkter. Todimensjonal miljøvariasjon med mønster eller variasjon av fargen på karbunnen medføre ikke disse begrensningene, samtidig som det fortsatt er potensial for bedre trivsel hos fisken enn i ensfargede kar. Vi ønsker å undersøke om regnbueørret som vokser opp i et kar med variasjon i bunnfarge (4 mørke og 4 lyse like store felt av karbunnen) får endret stressrespons og habitueringsrate i forhold til regnbueørret som vokser opp med ensfarget lys karbunn som er standard på stasjonen. Vi ønsker å undersøke om regnbueørret som har vokst opp i et todimensjonal miljøberiket miljø (divers bunnfarge, 4 mørke og 4 lyse like store felt av karbunnen) vil bruke de mørke feltene som «skjul» når de blir utfordret, og om fisken har en endret stressrespons og habituringsrate i forhold til om ørret som har vokst opp med en ensfarget lys karbunn.
2 Skadevirkninger
Utover noe stress ved uttak av fisk for størrelses- og velferdsevaluering vil ørreten bare bli eksponert for svært milde stressorer, og ingen skadevirkninger er forventet.
3 Forventet nytteverdi
Hvis 2-dimensjonal miljøberikelse har en positiv effekt på ørreten sin stressmestring kan det være en billig og enkel måte å forbedre forholdene for fisk i forsøk og oppdrett.
4 Antall dyr og art
15000 regnbueørret
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement: Det er ikke mulig å erstatte levende dyr for å studere atferd, habituering, stressrespons og vekst
Reduction: For at forsøket skal være relevant i forhold til normal drift på stasjonen (og i næringen) og for å kunne måle oksygenforbruk er det nødvendig med relativt mange dyr (2500 i hvert av triplikate kar med berikelse vs. respektive kontrollkar) da fisken er liten (ca. 5 g ved forsøksstart) og karene relativt store (3 m diameter). Miljøberikelse kan ogå føre til dominans og hierarkidannelse hvis det er for få individ i karet.
Refinement: Miljøberikelsen vil ifølge forsøkshypotesen være en form for refinement. En mild stressor (daglig i maks 4 uker en plutselig skygge over karet for å få fisken til å "kveppe") er valgt for å estimere habitueringsrate, mens en annen mild stressor (mindre objekt som faller ned i senter av karet) er valgt for å måle hvor nervøs fisken er. Utover dette vil fisken ikke bli utsatt for andre belastninger enn at subsamples vil bli bedøvet, målt og velferdsskåret , og for å estimere hvordan de 2 forsøksgruppene responderer fysiologisk på en stressor vil vi ta blodprøver etter en relevant stressor som likevel er uungåelig, nemlig eksponering til håving i karet i forbindelse med uttak for måling.
Miljøberikelse er antatt å øke trivselen til fisk i forsøk og i oppdrett, og tidligere studier har vist at miljøberikelse kan forbedre vekst, øke læringsevne og redusere stress hos fisk. I mange studier på effekt av miljøberikelse har tredimensjonale strukturer som steiner, kunstige planter, stenger og lignende blitt brukt for å gjøre miljøet mer komplekst. Tredimensjonale strukturer vanskeliggjør imidlertid selvrensing av kar, fører til flere flater patogener kan feste seg til og gjør karvolumet mindre tilgjengelig for røkter. Todimensjonal miljøvariasjon med mønster eller variasjon av fargen på karbunnen medføre ikke disse begrensningene, samtidig som det fortsatt er potensial for bedre trivsel hos fisken enn i ensfargede kar. Vi ønsker å undersøke om regnbueørret som vokser opp i et kar med variasjon i bunnfarge (4 mørke og 4 lyse like store felt av karbunnen) får endret stressrespons og habitueringsrate i forhold til regnbueørret som vokser opp med ensfarget lys karbunn som er standard på stasjonen. Vi ønsker å undersøke om regnbueørret som har vokst opp i et todimensjonal miljøberiket miljø (divers bunnfarge, 4 mørke og 4 lyse like store felt av karbunnen) vil bruke de mørke feltene som «skjul» når de blir utfordret, og om fisken har en endret stressrespons og habituringsrate i forhold til om ørret som har vokst opp med en ensfarget lys karbunn.
2 Skadevirkninger
Utover noe stress ved uttak av fisk for størrelses- og velferdsevaluering vil ørreten bare bli eksponert for svært milde stressorer, og ingen skadevirkninger er forventet.
3 Forventet nytteverdi
Hvis 2-dimensjonal miljøberikelse har en positiv effekt på ørreten sin stressmestring kan det være en billig og enkel måte å forbedre forholdene for fisk i forsøk og oppdrett.
4 Antall dyr og art
15000 regnbueørret
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement: Det er ikke mulig å erstatte levende dyr for å studere atferd, habituering, stressrespons og vekst
Reduction: For at forsøket skal være relevant i forhold til normal drift på stasjonen (og i næringen) og for å kunne måle oksygenforbruk er det nødvendig med relativt mange dyr (2500 i hvert av triplikate kar med berikelse vs. respektive kontrollkar) da fisken er liten (ca. 5 g ved forsøksstart) og karene relativt store (3 m diameter). Miljøberikelse kan ogå føre til dominans og hierarkidannelse hvis det er for få individ i karet.
Refinement: Miljøberikelsen vil ifølge forsøkshypotesen være en form for refinement. En mild stressor (daglig i maks 4 uker en plutselig skygge over karet for å få fisken til å "kveppe") er valgt for å estimere habitueringsrate, mens en annen mild stressor (mindre objekt som faller ned i senter av karet) er valgt for å måle hvor nervøs fisken er. Utover dette vil fisken ikke bli utsatt for andre belastninger enn at subsamples vil bli bedøvet, målt og velferdsskåret , og for å estimere hvordan de 2 forsøksgruppene responderer fysiologisk på en stressor vil vi ta blodprøver etter en relevant stressor som likevel er uungåelig, nemlig eksponering til håving i karet i forbindelse med uttak for måling.