Bruk av klonal laks for å utforske mulige genetisk predisposisjon for utvikling av skjelettdeformiteter
Skjelettdeformiteter er tidvis et velferdsmessig og økonomisk problem i lakseoppdrett. Tidligere studier har vist at ulike faktorer som høy temperatur (Grini mfl 2011) og lavt fosfornivå i fôret (Fjelldal mfl 2012) er viktige risikofaktorer for utvikling av deformiteter hos oppdrettslaks, spesielt i ryggsøylen. Denne strukturen er viktig for laksens svømmeevne, og dens deformiteter – når alvorlige – gir redusert vekst. Vi har tidligere sett at når oppdrettslaks utsettes for deformitetsrisikofaktorer, så er det en stor individuell variasjon i respons; noen individer utvikler seg normalt, noen får milde deformiteter, mens andre får alvorlige deformiteter som påvirker velferd, helse og lønnsomhet. Vi har og observert at når laks får høyt eller lavt fosfornivå i fôret så utvikler fisken lavt eller høyt mineralinnhold i ryggvirvlene med lav individuell variasjon, mens dersom laks får fôr med suboptimalt fosfornivå så resulterer dette i en stor individuell variasjon. Dette kan indikere at det er genetiske forskjeller mellom individer som kan påvirke deres mineraliseringskapasitet og risiko for deformitetsutvikling. Formålet med forsøkene i denne søknaden er å bruke resultatene fra ny forskning på klonal laks, der alt avkom fra en hun er genetisk identiske, til å undersøke mulige genetiske forskjeller i mineraliseringskapasitet og deformitetsrisiko.
Dette prosjektet er del av en PhD grad som skal undersøke hvordan ulike linjer av klonal laks responderer på endringer i temperatur og fosfornivå i fôr. Responsparameterne vil være vekst, beinmineralisering, utvikling av deformiteter og genuttrykk i bein. Vi vil bruke tidligere beskrevne forsøksmodeller med diett fosfor (Fjelldal mfl 2012) og temperatur (Grini mfl 2011) som stimulerer deformitetsutvikling hos oppdrettslaks. Forventet skadevirkning fra forsøkene er utvikling av virveldeformiteter, der noen av disse forventes å ha en alvorlighetsgrad som kan påvirke vekst. Det forventes ikke at alvorlighetsgraden er høyere enn den en tidvis observerer hos kommersielt oppdrettet laks. For å optimalisere fiskevelferden i forsøkene vil vi sikre gode miljøbetingelser, overvåke fiskens adferd daglig, og fjerne og avlive fisk som viser avvikende adferd. Vi kan ikke oppnå forsøkenes hensikt uten å bruke levende Atlantisk laks, og forsøkene vil bruke til sammen 6720 laks. Antall forsøksdyr er basert på tidligere kunnskap fra lignende forsøk gjennomført i de samme forsøksfasilitetene, og antall fisk som inngår i prøvetaking. Vi vil benytte oss av det laveste antall individer som gir valide resultater. Den eksperimentelle fisken vil være avkom fra 4 ulike hunner, der hver hun er videreført som homozygot all-female (Hansen mfl 2020, vedlegg) eller heterozygot all-male (Fjelldal mfl 2020, vedlegg) klonal linje. Resultatene fra forsøkene har potensiell høy nytteverdi; dersom det oppdages genetiske komponenter som er knyttet til beinmineralisering og deformitetsrisiko, kan dette bidra til en miljøgevinst via redusert bruk av uorganisk fosfor i fôrproduksjon og følgende fosforutslepp, samt forbedret fiskevelferd i lakseoppdrett via redusert forekomst av deformiteter.
Dette prosjektet er del av en PhD grad som skal undersøke hvordan ulike linjer av klonal laks responderer på endringer i temperatur og fosfornivå i fôr. Responsparameterne vil være vekst, beinmineralisering, utvikling av deformiteter og genuttrykk i bein. Vi vil bruke tidligere beskrevne forsøksmodeller med diett fosfor (Fjelldal mfl 2012) og temperatur (Grini mfl 2011) som stimulerer deformitetsutvikling hos oppdrettslaks. Forventet skadevirkning fra forsøkene er utvikling av virveldeformiteter, der noen av disse forventes å ha en alvorlighetsgrad som kan påvirke vekst. Det forventes ikke at alvorlighetsgraden er høyere enn den en tidvis observerer hos kommersielt oppdrettet laks. For å optimalisere fiskevelferden i forsøkene vil vi sikre gode miljøbetingelser, overvåke fiskens adferd daglig, og fjerne og avlive fisk som viser avvikende adferd. Vi kan ikke oppnå forsøkenes hensikt uten å bruke levende Atlantisk laks, og forsøkene vil bruke til sammen 6720 laks. Antall forsøksdyr er basert på tidligere kunnskap fra lignende forsøk gjennomført i de samme forsøksfasilitetene, og antall fisk som inngår i prøvetaking. Vi vil benytte oss av det laveste antall individer som gir valide resultater. Den eksperimentelle fisken vil være avkom fra 4 ulike hunner, der hver hun er videreført som homozygot all-female (Hansen mfl 2020, vedlegg) eller heterozygot all-male (Fjelldal mfl 2020, vedlegg) klonal linje. Resultatene fra forsøkene har potensiell høy nytteverdi; dersom det oppdages genetiske komponenter som er knyttet til beinmineralisering og deformitetsrisiko, kan dette bidra til en miljøgevinst via redusert bruk av uorganisk fosfor i fôrproduksjon og følgende fosforutslepp, samt forbedret fiskevelferd i lakseoppdrett via redusert forekomst av deformiteter.