Kurs i hemostatisk nødkirurgi ved SEARCH
1 Formål
Kun en håndfull alvorlige skadde pasienter med indre blødninger kommer til norske lokalsykehus hvert år. 34 norske akuttsykehus har traumefunksjon og må være i stand til å håndtere pasienter med store blødninger. Større regions- og universitetssykehus ser flere slike typer skader årlig, men har til gjengjeld et større antall kirurger som innleggelsene fordeles på. Erfaringen man får ved behandlingen av de skadde er for liten til å opprettholde kompetansen til kirurger og kirurgiske team i Norge. Selv kirurger ved det største traumesenteret i Norge (Ullevål) har erkjent at de må trene på kirurgiske teknikker utenom innleggelsene av skadde pasienter for å opprettholde nødkirurgiske ferdigheter. Ikke engang større traumesentre i USA kan sørge for tilstrekkelig nødkirurgisk opplæring og trening for sine leger i spesialisering gjennom ordinær klinisk virksomhet (vedlegg 1).
Et systematisk kurs i hemostatisk nødkirurgi med bruk av en anestesert grisemodell har vært brukt til opplæring av kirurger i Norge i mer enn 20 år. Stiftelsen BEST startet kurset (http://bestnet.no/best-kurs/hemostatisknodkirurgi-),men i Bergen har Haukeland Universitetssykehus har tatt over ansvaret og gjennomføres i samarbeid med Dyreavdelingen ved Universitetet i Bergen. Dette kurset vil bli gjennomført etter samme modell og med mange av de samme instruktørene. Kurset skal lære hele det kirurgiske operasjonsteamet livreddende teknikker for å stanse blødninger. En del av disse teknikkene er det ikke mulig å gjennomføre trening på hos levende mennesker.
2 Skadevirkninger
Dyrene avlives ved gjennomført forsøk/operasjon
3 Forventet nytteverdi
Evalueringene etter kursene viser at dette er et nyttig kurs og en trening som de kirurgiske teamene ikke tilegner seg på andre arenaer (vedlegg 2-5). Det spesielle ved grisemodellen, som gjør treningen optimal, er operasjon på vev som er sirkulert. Siden kurset skal bedre kirurgenes og teamets evne til å stanse livstruende blødning fra organer og blodårer, er det avgjørende å ha en modell som gir aktiv blødning ved skader. Fargen på vevet i grisen indikerer endringer i oksygenering og sirkulasjon, tilsvarende de som en ser hos mennesker. Vevet i grisens organer er også likt nok til at behandlingen blir virkelighetsnær. Et kurs i nødkirurgiske metoder er et minimumskrav for kirurger som skal gå vakt på akuttsykehus med traumefunksjon i Norge. Kurset skal, ifølge nasjonal traumeplan, gjentas hvert femte år.
4 Antall dyr og art
Antall 32. Dyreart Pattedyr - svinedyr (Susidae) - Gris (Sus scrofa domesticus)
5 Hvordan etterleve 3R
Reduksjon/replacement. Deler av opplæringen foregår på dukke eller annen modell. Vi filmer enkelte av prosedyrene vi utfører på gris, slik at disse blir visuelt tilgjengelige for bruk i traumemanualen vår. Prosedyrene som utføres på grisene kan vanskelig trenes på modeller.
Raffinering.
Dyrene vil møte en rolig tilnærming til forsøkene. En veterinær skaper trygghet og samarbeid med dyrene. De vil så få Atropin, Midazolam og Ketamin intramuskulært som sedasjon. Dette anses som det eneste smertefulle ved øvingene. Når grisene sover, får de puste seg langsomt inn i dyp narkose ved bruk av narkosegass. Etter dette tidspunktet aksepteres ingen form for våkenhet eller respons på smertestimuli uten umiddelbare tiltak.
Kun en håndfull alvorlige skadde pasienter med indre blødninger kommer til norske lokalsykehus hvert år. 34 norske akuttsykehus har traumefunksjon og må være i stand til å håndtere pasienter med store blødninger. Større regions- og universitetssykehus ser flere slike typer skader årlig, men har til gjengjeld et større antall kirurger som innleggelsene fordeles på. Erfaringen man får ved behandlingen av de skadde er for liten til å opprettholde kompetansen til kirurger og kirurgiske team i Norge. Selv kirurger ved det største traumesenteret i Norge (Ullevål) har erkjent at de må trene på kirurgiske teknikker utenom innleggelsene av skadde pasienter for å opprettholde nødkirurgiske ferdigheter. Ikke engang større traumesentre i USA kan sørge for tilstrekkelig nødkirurgisk opplæring og trening for sine leger i spesialisering gjennom ordinær klinisk virksomhet (vedlegg 1).
Et systematisk kurs i hemostatisk nødkirurgi med bruk av en anestesert grisemodell har vært brukt til opplæring av kirurger i Norge i mer enn 20 år. Stiftelsen BEST startet kurset (http://bestnet.no/best-kurs/hemostatisknodkirurgi-),men i Bergen har Haukeland Universitetssykehus har tatt over ansvaret og gjennomføres i samarbeid med Dyreavdelingen ved Universitetet i Bergen. Dette kurset vil bli gjennomført etter samme modell og med mange av de samme instruktørene. Kurset skal lære hele det kirurgiske operasjonsteamet livreddende teknikker for å stanse blødninger. En del av disse teknikkene er det ikke mulig å gjennomføre trening på hos levende mennesker.
2 Skadevirkninger
Dyrene avlives ved gjennomført forsøk/operasjon
3 Forventet nytteverdi
Evalueringene etter kursene viser at dette er et nyttig kurs og en trening som de kirurgiske teamene ikke tilegner seg på andre arenaer (vedlegg 2-5). Det spesielle ved grisemodellen, som gjør treningen optimal, er operasjon på vev som er sirkulert. Siden kurset skal bedre kirurgenes og teamets evne til å stanse livstruende blødning fra organer og blodårer, er det avgjørende å ha en modell som gir aktiv blødning ved skader. Fargen på vevet i grisen indikerer endringer i oksygenering og sirkulasjon, tilsvarende de som en ser hos mennesker. Vevet i grisens organer er også likt nok til at behandlingen blir virkelighetsnær. Et kurs i nødkirurgiske metoder er et minimumskrav for kirurger som skal gå vakt på akuttsykehus med traumefunksjon i Norge. Kurset skal, ifølge nasjonal traumeplan, gjentas hvert femte år.
4 Antall dyr og art
Antall 32. Dyreart Pattedyr - svinedyr (Susidae) - Gris (Sus scrofa domesticus)
5 Hvordan etterleve 3R
Reduksjon/replacement. Deler av opplæringen foregår på dukke eller annen modell. Vi filmer enkelte av prosedyrene vi utfører på gris, slik at disse blir visuelt tilgjengelige for bruk i traumemanualen vår. Prosedyrene som utføres på grisene kan vanskelig trenes på modeller.
Raffinering.
Dyrene vil møte en rolig tilnærming til forsøkene. En veterinær skaper trygghet og samarbeid med dyrene. De vil så få Atropin, Midazolam og Ketamin intramuskulært som sedasjon. Dette anses som det eneste smertefulle ved øvingene. Når grisene sover, får de puste seg langsomt inn i dyp narkose ved bruk av narkosegass. Etter dette tidspunktet aksepteres ingen form for våkenhet eller respons på smertestimuli uten umiddelbare tiltak.