Predicting effects of climate change on Svalbard reindeer population
Det søkes her om videreføring av feltforsøk (tidligere FOTS ID 6084, 14980, 19061, 22806) som omfatter fangst og merking av svalbardrein i Ny-Ålesundområdet. Feltforsøket inngår som en del av langtidsovervåkingen av svalbardrein som NP foretar årlig og er et sentralt ledd i COAT (www.coat.no), som studerer klimaresponser hos sentrale tundralevende arter på Svalbard. Det er samarbeid med tilsvarende feltforsøk på Nordenskiöld Land (FOTS ID 14054/4121/6047/22455/14054). Vi studerer dermed overvåkede bestander som lever under ulike økologiske forhold og som har kontraster i sine responser til klima (Hansen et al. 2019b).
Hensikten med prosjektet er å bedre forståelsen av hvordan klimaendringer påvirker bestandsdynamikken og bestandsgenetikken til svalbardreinen, og hvilke konsekvenser dette kan ha for artens overlevelse, tilpasning og habitatbruk under nåværende og fremtidige klimascenarioer. Klima og værforhold representerer de viktigste driverne av demografi, livshistorie og bestandsdynamikk hos svalbardreinen. En økning i sommertemperatur bidrar til økt plantebiomasse, og sammen med en utvidelse av beitesesongen påvirker dette reinen positivt. På den andre siden kan mildere vintre føre til hyppigere islag på bakken, noe som øker dødeligheten og redusere reproduksjonen (Stien et al. 2012, Hansen et al. 2013, Albon et al. 2017, Hansen et al. 2019). I prosjektet vil vi ved å fange og merke dyr måle vekt, reproduksjon og overlevelse hos individuelt merkede svalbardrein, samt sammenstille disse dataene med målinger av viktige drivere. Vi bruker GPS-merking for å undersøke om reinen er i stand til å endre bruken av sine habitater som følge av miljøendringer, samt i hvilken grad det foregår utveksling av individer/gener mellom bestander. Bruk av GPS-sendere over flere år muliggjør studier av atferdsmessige strategier som utvandring, beiting i strandsonen og i høyden og hvordan denne atferden modifiseres av redusert fjordis (Hansen et al. 2019a, Pedersen et al. 2021).
Kunnskapen som genereres er avhengig av kjennskap til dyrenes livshistorie. For dyr er innfangning stressende, men vår erfaring med fangstmetoden er at stress for dyret i stor grad blir minimert, bl.a. ved at selve fangstprosessen og innhenting av dyr skjer først når forholdene ligger godt til rette. Det søkes om tillatelse til å merke inntil 320 svalbardrein med følgende utvalgsstørrelse per år (2022 og 2023): Gjenfangst av inntil 100 merkede voksne simler (hvorav inntil 30 med GPS-sender) og ny merking av inntil 60 kalver (hvorav inntil 20 med GPS-sender) per år på Brøggerhalvøya, Sarsøyra og Kaffiøyra. Det forventes ingen skade på dyrene da feltforsøket har kort varighet og utføres uten medikamenter. Fangstmetodikken er velutprøvd (se Omsjø et al. 2009) og kvalitetssikret gjennom mange års feltforsøk.
GPS-merkingen av kalver er nytt i prosjektet. I området er fjordisen borte som sannsynligvis er den viktigste vei for utveksling av individer/genetisk materiale mellom isolerte bestander (Peeters et al. 2020). Innavl og innavlsdepresjon er spesielt relevant for isolerte bestander. Mer kunnskap om slike forhold er viktig tema, spesielt med tanke på klimaendringene (Sysselmannen på Svalbard 2009, Forvaltningsplan for svalbardrein). Siden det forventes at utveksling mellom bestander foregår hovedsakelig ved at ungdyr utvandrer, er GPS-merking av kalver nødvendig. Slik kunnskap er høyst relevant for forvaltningen av svalbardrein.
Hensikten med prosjektet er å bedre forståelsen av hvordan klimaendringer påvirker bestandsdynamikken og bestandsgenetikken til svalbardreinen, og hvilke konsekvenser dette kan ha for artens overlevelse, tilpasning og habitatbruk under nåværende og fremtidige klimascenarioer. Klima og værforhold representerer de viktigste driverne av demografi, livshistorie og bestandsdynamikk hos svalbardreinen. En økning i sommertemperatur bidrar til økt plantebiomasse, og sammen med en utvidelse av beitesesongen påvirker dette reinen positivt. På den andre siden kan mildere vintre føre til hyppigere islag på bakken, noe som øker dødeligheten og redusere reproduksjonen (Stien et al. 2012, Hansen et al. 2013, Albon et al. 2017, Hansen et al. 2019). I prosjektet vil vi ved å fange og merke dyr måle vekt, reproduksjon og overlevelse hos individuelt merkede svalbardrein, samt sammenstille disse dataene med målinger av viktige drivere. Vi bruker GPS-merking for å undersøke om reinen er i stand til å endre bruken av sine habitater som følge av miljøendringer, samt i hvilken grad det foregår utveksling av individer/gener mellom bestander. Bruk av GPS-sendere over flere år muliggjør studier av atferdsmessige strategier som utvandring, beiting i strandsonen og i høyden og hvordan denne atferden modifiseres av redusert fjordis (Hansen et al. 2019a, Pedersen et al. 2021).
Kunnskapen som genereres er avhengig av kjennskap til dyrenes livshistorie. For dyr er innfangning stressende, men vår erfaring med fangstmetoden er at stress for dyret i stor grad blir minimert, bl.a. ved at selve fangstprosessen og innhenting av dyr skjer først når forholdene ligger godt til rette. Det søkes om tillatelse til å merke inntil 320 svalbardrein med følgende utvalgsstørrelse per år (2022 og 2023): Gjenfangst av inntil 100 merkede voksne simler (hvorav inntil 30 med GPS-sender) og ny merking av inntil 60 kalver (hvorav inntil 20 med GPS-sender) per år på Brøggerhalvøya, Sarsøyra og Kaffiøyra. Det forventes ingen skade på dyrene da feltforsøket har kort varighet og utføres uten medikamenter. Fangstmetodikken er velutprøvd (se Omsjø et al. 2009) og kvalitetssikret gjennom mange års feltforsøk.
GPS-merkingen av kalver er nytt i prosjektet. I området er fjordisen borte som sannsynligvis er den viktigste vei for utveksling av individer/genetisk materiale mellom isolerte bestander (Peeters et al. 2020). Innavl og innavlsdepresjon er spesielt relevant for isolerte bestander. Mer kunnskap om slike forhold er viktig tema, spesielt med tanke på klimaendringene (Sysselmannen på Svalbard 2009, Forvaltningsplan for svalbardrein). Siden det forventes at utveksling mellom bestander foregår hovedsakelig ved at ungdyr utvandrer, er GPS-merking av kalver nødvendig. Slik kunnskap er høyst relevant for forvaltningen av svalbardrein.