Godkjenning av metode for avliving av sel og rein for høsting av hjernevev
Ved Avdeling for Arktisk Biologi gjennomføres studier av hjernens evne til å tolerere mangel på oksygen (hypoksi) hos selarter som er tilpasset dype og langvarige dykk. Evolusjonære tilpasninger til hypoksi kan studeres i cellekulturer eller i isolerte hjernevev-skiver som holdes i live i et kunstig miljø. Begge krever vevsuttak fra nylig avlivede dyr. Vi søker å avdekke mekanismene som tillater at hjernevevet overlever og fortsetter å fungere selv når oksygentilgangen er så lav at hjernevevet hos ikke-dykkende arter ville ha tatt skade. Kunnskap om hvordan evolusjonen slik har løst hypoksi-utfordringen vil kunne bidra til bedre behandlingen av pasienter med svikt i oksygenforsyningen til hjernen (f.eks. ved hjerneslag, hjertestans, etc.).
Studiene blir gjennomført enten i felt, i Grønlandshavet, hvor vi ofte avliver enkelte dyr av artene klappmyss (Cystophora cristata) og grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) for andre vitenskapelige formål, eller i godkjent forsøksdyranlegg Avdeling for Arktisk Biologi (# 89) ved UiT - Norges Arktiske Universitet, hvor hold av sel i andre prosjekter kan gi prøvetilgang. Vi ønsker å sammenligne selhjernens egenskaper med hjernevev fra ikke-dykkende arter. Her representerer reinsdyr, som også holdes i vårt anlegg, en god (og utpreget ikke-dykkende) dyremodell. Det søkes derfor også her om godkjenning av avliving av overskuddsdyr av rein (Rangifer tarandus) i vårt anlegg, vha beskrevet metodikk.
Hovedformålet med avlivingene av sel i felt er rutinemessige bestandsundersøkelser, bl.a. i regi Havforskningsinstituttet (miljøgifter, alder, fertilitet), hvor vi vil oppnå en bedre utnyttelse av det enkelte dyr ('Reduce'), hvis vi samtidig tar prøver for våre hypoksistudier. Fellingstillatelse gis av Fiskeridirektoratet og/eller Grønlands Miljøundersøgelser avhengig av hvor feltarbeidet foregår. Normalt felles dyr etter norske selfangstforskrifter, ved skyting med rifle, slag med hakapik og bløgging, men dette ødelegger muligheten for innsamling av hjernevev for oss. Jeg søker om tillatelse til å avlive inntil 12 dyr av hver art (klappmyss, grønlandssel, reinsdyr) over 2 år - i felt eller i anlegg - ved avblødning under full anestesi.
Fremgangsmåte: seler sederes ved en intramuskulær injeksjon av Zoletil Forte Vet (i felt/på isen, ved bruk av dart gun, jab-stick eller direkte injeksjon for hånd, etter nett-fangst på isen) og bringes om bord på forskningsfartøyet. Rein sederes ved intramuskulær injeksjon med Medetomidine. Etter sedasjon gis dersom nødvendig en intravenøs injeksjon av Propofol (via kateter i ryggvenen (sel)/jugularvenen (rein)), før dyret intuberes og anesteseres med isofluran (2-5%) i luft. Dette gir full anestesi, hvor dyrene kan avblødes uten lidelser ved at carotidarteriene kuttes, hvoretter intakt hjernevev kan høstes. Vi har erfaring med alle ledd av håndtering (se FOTS 5399, 7247, 12268, 22451, 22751).
Prosjektet ivaretar de 3 R'ene, da dyr som allikevel ville bli avlivet bedre kan utnyttes ('Reduction'). Prosjektet sikter også til å utvikle metoder for etablering av cellekulturer, en metode som vil redusere behovet for fremtidige høstinger ('Replace'). For hjernevev og dets forskjellige celletyper er dette imidlertid krevende. Vår målsetning er å videreføre studier av nerve- og gliacellenes mitokondriefunksjoner (studeres i mitokondrie-respirometre (Oroboro)), kartlegging av cellenes biokjemiske responser til normoksi/hypoksi (ved metabolomics). Prøver innsamles også til transkriptomikk- og genomikk-studier knyttet til spesifikke metabolske tilpasninger.
Studiene blir gjennomført enten i felt, i Grønlandshavet, hvor vi ofte avliver enkelte dyr av artene klappmyss (Cystophora cristata) og grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) for andre vitenskapelige formål, eller i godkjent forsøksdyranlegg Avdeling for Arktisk Biologi (# 89) ved UiT - Norges Arktiske Universitet, hvor hold av sel i andre prosjekter kan gi prøvetilgang. Vi ønsker å sammenligne selhjernens egenskaper med hjernevev fra ikke-dykkende arter. Her representerer reinsdyr, som også holdes i vårt anlegg, en god (og utpreget ikke-dykkende) dyremodell. Det søkes derfor også her om godkjenning av avliving av overskuddsdyr av rein (Rangifer tarandus) i vårt anlegg, vha beskrevet metodikk.
Hovedformålet med avlivingene av sel i felt er rutinemessige bestandsundersøkelser, bl.a. i regi Havforskningsinstituttet (miljøgifter, alder, fertilitet), hvor vi vil oppnå en bedre utnyttelse av det enkelte dyr ('Reduce'), hvis vi samtidig tar prøver for våre hypoksistudier. Fellingstillatelse gis av Fiskeridirektoratet og/eller Grønlands Miljøundersøgelser avhengig av hvor feltarbeidet foregår. Normalt felles dyr etter norske selfangstforskrifter, ved skyting med rifle, slag med hakapik og bløgging, men dette ødelegger muligheten for innsamling av hjernevev for oss. Jeg søker om tillatelse til å avlive inntil 12 dyr av hver art (klappmyss, grønlandssel, reinsdyr) over 2 år - i felt eller i anlegg - ved avblødning under full anestesi.
Fremgangsmåte: seler sederes ved en intramuskulær injeksjon av Zoletil Forte Vet (i felt/på isen, ved bruk av dart gun, jab-stick eller direkte injeksjon for hånd, etter nett-fangst på isen) og bringes om bord på forskningsfartøyet. Rein sederes ved intramuskulær injeksjon med Medetomidine. Etter sedasjon gis dersom nødvendig en intravenøs injeksjon av Propofol (via kateter i ryggvenen (sel)/jugularvenen (rein)), før dyret intuberes og anesteseres med isofluran (2-5%) i luft. Dette gir full anestesi, hvor dyrene kan avblødes uten lidelser ved at carotidarteriene kuttes, hvoretter intakt hjernevev kan høstes. Vi har erfaring med alle ledd av håndtering (se FOTS 5399, 7247, 12268, 22451, 22751).
Prosjektet ivaretar de 3 R'ene, da dyr som allikevel ville bli avlivet bedre kan utnyttes ('Reduction'). Prosjektet sikter også til å utvikle metoder for etablering av cellekulturer, en metode som vil redusere behovet for fremtidige høstinger ('Replace'). For hjernevev og dets forskjellige celletyper er dette imidlertid krevende. Vår målsetning er å videreføre studier av nerve- og gliacellenes mitokondriefunksjoner (studeres i mitokondrie-respirometre (Oroboro)), kartlegging av cellenes biokjemiske responser til normoksi/hypoksi (ved metabolomics). Prøver innsamles også til transkriptomikk- og genomikk-studier knyttet til spesifikke metabolske tilpasninger.