Trekk og overvintring til tre vadefuglarter som hekker i Norge
1. FORMÅL
Kunnskap om trekkfuglenes forflytninger gjennom året er viktig både for å forstå fuglenes biologi, og for å kunne drive en målrettet forvaltning av disse artene. Ved hjelp av en liten lyslogger(geolocator) som registrerer tidspunkter for soloppgang og solnedgang kan man beregne hvor merkete fugler har befunnet seg i perioden de har hatt loggeren påmontert. Vi ønsker å bruke denne teknologien til å kartlegge trekket hos tre vadefuglarter: Steinvender, svømmesnipe og temmincksnipe. Det er ikke kjent i detalj hvor disse artenes populasjoner fra Troms&Finnmark og Svalbard(kun svømmesnipe) trekker og overvintrer, og dette prosjektet har som mål å framskaffe slik kunnskap. Voksne fugler av alle tre artene vil bli fanget inn og merket på hekkeplassene sommeren 2022og2023. Steinvenderen er i tillegg rødlistet i Norge, hvor det er behov for mer kunnskap om artens generelle biologi. Vi vil derfor i tillegg merke opptil 20steinvendere med en liten radiosender i 2023 for å studere fuglenes arealbruk i hekketiden, og for å samle data på ungenes vekstmønstre.
2. SKADEVIRKNINGER
Lysloggerne festes på fuglenes fot ved hjelp av en plastring. I tillegg merkes fuglene med en standard metallring(motsatt fot). Total vekt for logger og ringer ca.0,7 og 1,0 gram for hhv. sniper og steinvender. Radiosenderne for steinvender limes på konturfjær på ryggen, og kommer i tillegg til lysloggeren for en del av fuglene, med en vekt på 0,9 g. Vektbelastningen utgjør 2,9 % for temmincksnipen, 1,8 % for svømmesnipe og <2 % totalt for steinvender - altså under 3 % som ofte er brukt som en maks.-grense ved merking av fugler. Basert på erfaringer fra lignende forsøk, forventes ingen vesentlig skadevirkning på fuglene. Forsøkene ansees derfor som lett belastende.
3. FORVENTET NYTTEVERDI
Vi forventer at prosjektet vil skaffe ny og bedre innsikt i lite kjente aspekter ved de tre artenes grunnleggende biologi. I tillegg vil studiene det her legges opp til med stor sannsynlighet skaffe data som er svært relevante for forvaltning og vern av de aktuelle vadefugl-bestandene, ved å vise hvordan populasjoner av disse artene beveger seg og bruker ulike områder gjennom ett årssyklus.
4. ANTALL DYR OG ART
40adulte steinvendere og 20adulte temmincksniper i Troms&Finnmark, samt 20svømmesniper på Svalbard. For steinvenderen vil opptil 20fugler få påmontert radiosender i tillegg til lyslogger.
5. HVORDAN ETTERLEVE 3R
Det er ikke mulig å erstatte viltlevende dyr i denne undersøkelsen fordi studier av hvordan fuglene trekker og forflytter seg mellom kontinenter kan bare bli utført på viltlevende fugler. Radiotelemetri er en effektiv metode for å følge fuglenes vandringer lokalt, og de små radiosenderne har liten negativ effekt på fuglene(VKM Report 2013: 26). Det er svært vanskelig å skaffe tilsvarende data ved å bare lete etter fuglene på måfå. I tillegg er det da en svært stor risiko for at observatørene vil påføre fuglene uønskete forstyrrelser. Radiotelemetri vil derfor gi data på forflytning som i mindre grad kan tenkes å være påvirket av observatørene. Antall fugler som merkes vil holdes så lavt som mulig, men samtidig høyt nok til at det er sannsynlig å få gode data.
Det omsøkte antall fugler er nok for å belyse forflytninger i de aktuelle populasjonene, ettersom utvalgsstørrelsen er sammenlignbar med mange andre tilsvarende studier på trekkfugler. Tiltak for å redusere påvirkningen på fuglenes velferd: 1)vi vil bruke så lette loggere og sendere som mulig(veid opp mot driftssikkerhet), 2)vi fester loggerne på en ring som kan settes på foten, og radiosenderen limes fast på fjærstråler på rygg, i stedet for å bruke seletøy, og 3)prosjektpersonale er høyst kompetente med utstrakt erfaring fra tilsvarende arbeid, og dermed fullt ut i stand til å gjøre jobben uten å gå på kompromiss med dyrevelferden.
Kunnskap om trekkfuglenes forflytninger gjennom året er viktig både for å forstå fuglenes biologi, og for å kunne drive en målrettet forvaltning av disse artene. Ved hjelp av en liten lyslogger(geolocator) som registrerer tidspunkter for soloppgang og solnedgang kan man beregne hvor merkete fugler har befunnet seg i perioden de har hatt loggeren påmontert. Vi ønsker å bruke denne teknologien til å kartlegge trekket hos tre vadefuglarter: Steinvender, svømmesnipe og temmincksnipe. Det er ikke kjent i detalj hvor disse artenes populasjoner fra Troms&Finnmark og Svalbard(kun svømmesnipe) trekker og overvintrer, og dette prosjektet har som mål å framskaffe slik kunnskap. Voksne fugler av alle tre artene vil bli fanget inn og merket på hekkeplassene sommeren 2022og2023. Steinvenderen er i tillegg rødlistet i Norge, hvor det er behov for mer kunnskap om artens generelle biologi. Vi vil derfor i tillegg merke opptil 20steinvendere med en liten radiosender i 2023 for å studere fuglenes arealbruk i hekketiden, og for å samle data på ungenes vekstmønstre.
2. SKADEVIRKNINGER
Lysloggerne festes på fuglenes fot ved hjelp av en plastring. I tillegg merkes fuglene med en standard metallring(motsatt fot). Total vekt for logger og ringer ca.0,7 og 1,0 gram for hhv. sniper og steinvender. Radiosenderne for steinvender limes på konturfjær på ryggen, og kommer i tillegg til lysloggeren for en del av fuglene, med en vekt på 0,9 g. Vektbelastningen utgjør 2,9 % for temmincksnipen, 1,8 % for svømmesnipe og <2 % totalt for steinvender - altså under 3 % som ofte er brukt som en maks.-grense ved merking av fugler. Basert på erfaringer fra lignende forsøk, forventes ingen vesentlig skadevirkning på fuglene. Forsøkene ansees derfor som lett belastende.
3. FORVENTET NYTTEVERDI
Vi forventer at prosjektet vil skaffe ny og bedre innsikt i lite kjente aspekter ved de tre artenes grunnleggende biologi. I tillegg vil studiene det her legges opp til med stor sannsynlighet skaffe data som er svært relevante for forvaltning og vern av de aktuelle vadefugl-bestandene, ved å vise hvordan populasjoner av disse artene beveger seg og bruker ulike områder gjennom ett årssyklus.
4. ANTALL DYR OG ART
40adulte steinvendere og 20adulte temmincksniper i Troms&Finnmark, samt 20svømmesniper på Svalbard. For steinvenderen vil opptil 20fugler få påmontert radiosender i tillegg til lyslogger.
5. HVORDAN ETTERLEVE 3R
Det er ikke mulig å erstatte viltlevende dyr i denne undersøkelsen fordi studier av hvordan fuglene trekker og forflytter seg mellom kontinenter kan bare bli utført på viltlevende fugler. Radiotelemetri er en effektiv metode for å følge fuglenes vandringer lokalt, og de små radiosenderne har liten negativ effekt på fuglene(VKM Report 2013: 26). Det er svært vanskelig å skaffe tilsvarende data ved å bare lete etter fuglene på måfå. I tillegg er det da en svært stor risiko for at observatørene vil påføre fuglene uønskete forstyrrelser. Radiotelemetri vil derfor gi data på forflytning som i mindre grad kan tenkes å være påvirket av observatørene. Antall fugler som merkes vil holdes så lavt som mulig, men samtidig høyt nok til at det er sannsynlig å få gode data.
Det omsøkte antall fugler er nok for å belyse forflytninger i de aktuelle populasjonene, ettersom utvalgsstørrelsen er sammenlignbar med mange andre tilsvarende studier på trekkfugler. Tiltak for å redusere påvirkningen på fuglenes velferd: 1)vi vil bruke så lette loggere og sendere som mulig(veid opp mot driftssikkerhet), 2)vi fester loggerne på en ring som kan settes på foten, og radiosenderen limes fast på fjærstråler på rygg, i stedet for å bruke seletøy, og 3)prosjektpersonale er høyst kompetente med utstrakt erfaring fra tilsvarende arbeid, og dermed fullt ut i stand til å gjøre jobben uten å gå på kompromiss med dyrevelferden.