Novel diagnostic and therapeutic perspectives on hypertrophic cardiomyopathy
Dette er en videreføring av et tidligere prosjekt (FOTS 14692).
I. Formål: å utvikle nye diagnostiske metoder for å oppdage hypertrofisk kardiomyopati (HCM) på et tidlig stadium av sykdommen, og undersøke om trening kan motvirke progresjon av sykdom hos disponerte individer. Til dette formålet anvendes genetisk modfiserte mus med en mutasjon som disponerer for HCM hos mus og mennesker.
II. Forventet skadevirkning: Mutasjonen fører til spontan utvikling av HCM hos mus. Dette medfører utvikling av hjertesvikt sent i livet. I prosjektet vil musene gjennomføre frivillig løping i løpehjul eller løping på tredemølle. Løpehjulene har systemer for å registrere når musene løper, samt hvor mye, og for å regulere motstanden og dermed hvor tungt det er å bevege hjulene. Løpehjul regnes som en miljøberikelse hos mus. Når musene har tilgang til løpehjulene vil de oppstalles med en skillevegg (som tillater sosialisering gjennom små åpninger) for å direkte sammenligne mengden (fart, distanse, varighet) løping det enkelte dyret gjennomgår med effekten på hjertet og eventuel forhindring av sykdomsforløp. Tredemølleløping har fordelen av at treningen blir standardisert som potensielt gir mindre variasjon innad i gruppa. Videre vil subgrupper av mus utsettes for et mindre kirurgisk inngrep for å implantere en radiosender under i underhuden på ryggen. Dette gir et lokalt sår, men for øvrig få skadevirkninger. Stresstest med adrenalin/isoprenalin vil kunne medføre stress/bevistløshet. Øvrige planlagte undersøkelser har ikke skadelige virkninger på dyrene.
III. Prosjektet vil føre til økt kunnskap om trening og sykdomsprogresjon, og på lang sikt føre til at pasienter med HCM kan få bedre råd om fysisk aktivitet.
IV. Totalt er det planlagt å bruke maksimalt 1206 mus i prosjektet.
V. Mus som har genmutasjoner man også finner hos pasienter med HCM gir unik informasjon og kan ikke helt erstattes. Vi begrenser antall mus som brukes gjennom god metodeopplæring av prosjektdeltakere, planlegging av forsøk slik at musene kan brukes i forskjellige prosjekter når det er mulig og at mest mulig informasjon hentes ut av hvert dyr. Vi forbedrer stadig metodene gjennom pilotforsøk og ved at de som behersker metodene best lærer opp andre som er involvert i prosjektet.
I. Formål: å utvikle nye diagnostiske metoder for å oppdage hypertrofisk kardiomyopati (HCM) på et tidlig stadium av sykdommen, og undersøke om trening kan motvirke progresjon av sykdom hos disponerte individer. Til dette formålet anvendes genetisk modfiserte mus med en mutasjon som disponerer for HCM hos mus og mennesker.
II. Forventet skadevirkning: Mutasjonen fører til spontan utvikling av HCM hos mus. Dette medfører utvikling av hjertesvikt sent i livet. I prosjektet vil musene gjennomføre frivillig løping i løpehjul eller løping på tredemølle. Løpehjulene har systemer for å registrere når musene løper, samt hvor mye, og for å regulere motstanden og dermed hvor tungt det er å bevege hjulene. Løpehjul regnes som en miljøberikelse hos mus. Når musene har tilgang til løpehjulene vil de oppstalles med en skillevegg (som tillater sosialisering gjennom små åpninger) for å direkte sammenligne mengden (fart, distanse, varighet) løping det enkelte dyret gjennomgår med effekten på hjertet og eventuel forhindring av sykdomsforløp. Tredemølleløping har fordelen av at treningen blir standardisert som potensielt gir mindre variasjon innad i gruppa. Videre vil subgrupper av mus utsettes for et mindre kirurgisk inngrep for å implantere en radiosender under i underhuden på ryggen. Dette gir et lokalt sår, men for øvrig få skadevirkninger. Stresstest med adrenalin/isoprenalin vil kunne medføre stress/bevistløshet. Øvrige planlagte undersøkelser har ikke skadelige virkninger på dyrene.
III. Prosjektet vil føre til økt kunnskap om trening og sykdomsprogresjon, og på lang sikt føre til at pasienter med HCM kan få bedre råd om fysisk aktivitet.
IV. Totalt er det planlagt å bruke maksimalt 1206 mus i prosjektet.
V. Mus som har genmutasjoner man også finner hos pasienter med HCM gir unik informasjon og kan ikke helt erstattes. Vi begrenser antall mus som brukes gjennom god metodeopplæring av prosjektdeltakere, planlegging av forsøk slik at musene kan brukes i forskjellige prosjekter når det er mulig og at mest mulig informasjon hentes ut av hvert dyr. Vi forbedrer stadig metodene gjennom pilotforsøk og ved at de som behersker metodene best lærer opp andre som er involvert i prosjektet.