Genetisk sykdomsresistens mot PD hos lakseparr
Prosjektets formål er å teste genetisk mottagelighet mot Pancreas disease (SAV-3) i familier av atlantisk laks med ulik genetisk bakgrunn. Forsøket gjennomføres in-vivo med etablert smittemodell. Det skal brukesinntil 2300 lakseparr som kohabitanter. I tillegg er det maks 20% sheddere (totalt inntil 460 stk). Antall dyr er begrunnet i grad av nøyaktighet for å generere data til genomisk seleksjon. Funn i histologiske undersøkelser parameter for seleksjon.
Forsøksdyra vil utsettes for eksperimentell smitte. Det er forventet lav dødelighet (<1%) og liten grad av klinisk sykdom. Dersom syke og døende individer observeres vil disse bli tatt ut av forsøket og bli avlivet. Andre miljøforhold er tilpasset arten.
Resultatene har både vitenskapelig og samfunnsmessig nytteverdi. PD er en av de alvorligste sykdommene i lakseoppdrett. Forsøket gjennomføres for å blant annet generere grunnlagsdata for videre genomisk seleksjon.
Avl for genetisk sykdomsresistens gir på sikt færre sykdomsutbrudd, lavere dødelighet og bedre dyrevelferd.
Forsøksdyra vil utsettes for eksperimentell smitte. Det er forventet lav dødelighet (<1%) og liten grad av klinisk sykdom. Dersom syke og døende individer observeres vil disse bli tatt ut av forsøket og bli avlivet. Andre miljøforhold er tilpasset arten.
Resultatene har både vitenskapelig og samfunnsmessig nytteverdi. PD er en av de alvorligste sykdommene i lakseoppdrett. Forsøket gjennomføres for å blant annet generere grunnlagsdata for videre genomisk seleksjon.
Avl for genetisk sykdomsresistens gir på sikt færre sykdomsutbrudd, lavere dødelighet og bedre dyrevelferd.
Etterevaluering
Forsøket er under tvil klassifisert som betydelig belastende.
Begrunnelse for etterevalueringen
Formålet med forsøket var å undersøke genetisk resistens mot PD (SAV-3) i en avlskjerne hos et avlsselskap. Smitteforsøket ble utført som planlagt, og det ble samlet inn prøver, slik at genetiske undersøkelser kan kobles mot histologiske forandringer og PCR-verdier i hjertet. Prøver fra forsøket er sendt oppdragsgiver for videre undersøkelse. Resultater fra denne studien vil bli brukt for å selektere avlsdyr med størst sykdomsresistens for videre avl.
Det ble gitt tillatelse til bruk av 2760 laks og det ble benyttet 2786 laks i forsøket. Det er ikke gitt noen forklaring på hvorfor det ble benyttet 26 flere laks enn det ble gitt tillatelse til. Det burde vært søkt om tillatelse til å benytte flere dyr.
Det ble benyttet 460 sheddere, som ble injisert med SAV3 virus, og 2326 fisk ble utsatt for smitte ved kohabitasjon. Både sheddere og kohabitanter ble kategorisert med moderat belastningsgrad. Ingen sheddere døde, men 6 kohabitanter døde, uten at dødsårsak er angitt. Det synes ikke vurdert om disse 6 ble betydelig belastet, men det opplyses at det ikke ble observert sykdomstegn eller redusert appetitt i forsøket.
Antall dyr ble valgt av oppdragsgiver basert på statiske metoder for å få pålitelige resultater. Antallet kunne ikke vært redusert ytterligere. Modellen som ble brukt oppgis å fremdeles være den mest hensiktsmessige. Genetiske metoder er kontinuerlig under utvikling og evaluering. For agens som SAV3 kan man registrere organforandringer, uten at fisken viser ytre tegn på sykdom eller dør. Dette er viktig for å redusere belastning på dyra og i noen tilfeller også antall dyr. Det er viktig å følge med på hva som skjer på dette forsøksfeltet, slik at det benyttes et best mulig forsøksdesign.
Observasjon og registrering av oppførsel, appetitt og sykdomstegn sammen med bruk av humane endepunkter bidro til best mulig fiskevelferd i forsøket. Belastningen kunne ikke vært redusert ytterligere. Prosedyrer er optimaliserte, avlivingsmetoden fungerte godt og personellet var trent.
Det ble gitt tillatelse til bruk av 2760 laks og det ble benyttet 2786 laks i forsøket. Det er ikke gitt noen forklaring på hvorfor det ble benyttet 26 flere laks enn det ble gitt tillatelse til. Det burde vært søkt om tillatelse til å benytte flere dyr.
Det ble benyttet 460 sheddere, som ble injisert med SAV3 virus, og 2326 fisk ble utsatt for smitte ved kohabitasjon. Både sheddere og kohabitanter ble kategorisert med moderat belastningsgrad. Ingen sheddere døde, men 6 kohabitanter døde, uten at dødsårsak er angitt. Det synes ikke vurdert om disse 6 ble betydelig belastet, men det opplyses at det ikke ble observert sykdomstegn eller redusert appetitt i forsøket.
Antall dyr ble valgt av oppdragsgiver basert på statiske metoder for å få pålitelige resultater. Antallet kunne ikke vært redusert ytterligere. Modellen som ble brukt oppgis å fremdeles være den mest hensiktsmessige. Genetiske metoder er kontinuerlig under utvikling og evaluering. For agens som SAV3 kan man registrere organforandringer, uten at fisken viser ytre tegn på sykdom eller dør. Dette er viktig for å redusere belastning på dyra og i noen tilfeller også antall dyr. Det er viktig å følge med på hva som skjer på dette forsøksfeltet, slik at det benyttes et best mulig forsøksdesign.
Observasjon og registrering av oppførsel, appetitt og sykdomstegn sammen med bruk av humane endepunkter bidro til best mulig fiskevelferd i forsøket. Belastningen kunne ikke vært redusert ytterligere. Prosedyrer er optimaliserte, avlivingsmetoden fungerte godt og personellet var trent.