Gytebiologi hos torsk studert ved akustisk telemetri i utendørsbasseng (pr.nr.15708)
1 Formål
Å kartlegge torsken sin gytebiologi på fin romlig skala ved hjelp av signaler fra akustiske merker. Disse relativt nyutviklede fiskemerkene sender ut et lydsignal som gir fiskens ID samt dypet den oppholder seg på. Ved hjelp av flere mottakere kan fisken sin posisjon bestemmes svært nøyaktig (< 1 m). Denne informasjonen kan potensielt brukes til å kartlegge pardannelse og gyteadferd, der hannfisken forsvarer territorier nær bunn, og der par som gyter brått forlater bunn og svømmer vertikalt oppover i vannsøylen.
2 Skadevirkninger
Merkene vil opereres inn i buken på bedøvet fisk, noe vi anser for å være moderat belastende (se også godkjent søknad 13010 og 15882 for tilsvarende vurdering fra Mattilsynet). For å unngå å fjerne produktive individer fra en svekket bestand så vil vi helst sette fisken tilbake i sjøen etter at studien er gjennomført. Fisken vil fanges lokalt og da settes tilbake i nærheten av der den ble tatt opp.
3 Forventet nytteverdi
Vi forventer at resultatene fra denne studien vil bidra til konkret kunnskap omkring torsken sin gyteadferd. Dynamikken på en gyteplass kan ha stor betydning for produktiviteten i en bestand, og kunnskap om dette kan derfor være et viktig moment i prosessen med å restaurere bestander som nå er desimert, slik som tilfellet er i Skagerrak. For det første håper vi å kunne verifisere et «gytesignal» knyttet til adferd. Det vil si hvordan man senere kan identifisere gyting ute i naturen. Det er viktig å vite hvor og når torsken gyter for å kunne beskytte fisken i denne viktige fasen av livssyklusen. For det andre håper vi å lære noe om hvilke individer som er de mest produktive i en bestand – de som er mest aktive – og derfor spesielt viktige å beskytte. Det kan for eksempel være stor hunnfisk. For det tredje håper vi at det å bygge - og formidle - kunnskap om torskens komplekse adferd kan bidra til at man betrakter disse dyrene på en litt mer nyansert måte i framtida. De har store individuelle forskjeller i adferd («personligheter») og trolig et komplekst sosialt system under gytingen, som kan involvere territorier, kurtiser og partnervalg.
4 Antall dyr og art
Totalt 50 voksne torsk (Gadus morhua)
5 Hvordan etterleve 3R
Det er nødvendig å benytte levende dyr siden formålet med studien er å identifisere fiskens gyteadferd. Vi minimaliserer antall dyr ved å benytte avanserte lydmerker som registrerer bevegelsene til hvert enkelt individ. Vår forskningsgruppe har opparbeidet 15 års erfaring med akustisk merking av fisk. Vi er primært interessert i å forstå fiskens naturlige adferd og gjør derfor alt vi kan for å optimalisere dyrevelferden. For eksempel vil fisken fanges på grunt vann med skånsom redskap (ruser) i umiddelbar nærhet til vår forskningsstasjon, slik at belastning ved fangst og transport blir minimal. Vi ønsker også å sette fisken tilbake i sjøen etter at studien er over, slik at vi unngår å fjerne produktive individer fra en svekket bestand. Torsken er flergangsgyter og kan bli opp mot 20 år gammel.
Å kartlegge torsken sin gytebiologi på fin romlig skala ved hjelp av signaler fra akustiske merker. Disse relativt nyutviklede fiskemerkene sender ut et lydsignal som gir fiskens ID samt dypet den oppholder seg på. Ved hjelp av flere mottakere kan fisken sin posisjon bestemmes svært nøyaktig (< 1 m). Denne informasjonen kan potensielt brukes til å kartlegge pardannelse og gyteadferd, der hannfisken forsvarer territorier nær bunn, og der par som gyter brått forlater bunn og svømmer vertikalt oppover i vannsøylen.
2 Skadevirkninger
Merkene vil opereres inn i buken på bedøvet fisk, noe vi anser for å være moderat belastende (se også godkjent søknad 13010 og 15882 for tilsvarende vurdering fra Mattilsynet). For å unngå å fjerne produktive individer fra en svekket bestand så vil vi helst sette fisken tilbake i sjøen etter at studien er gjennomført. Fisken vil fanges lokalt og da settes tilbake i nærheten av der den ble tatt opp.
3 Forventet nytteverdi
Vi forventer at resultatene fra denne studien vil bidra til konkret kunnskap omkring torsken sin gyteadferd. Dynamikken på en gyteplass kan ha stor betydning for produktiviteten i en bestand, og kunnskap om dette kan derfor være et viktig moment i prosessen med å restaurere bestander som nå er desimert, slik som tilfellet er i Skagerrak. For det første håper vi å kunne verifisere et «gytesignal» knyttet til adferd. Det vil si hvordan man senere kan identifisere gyting ute i naturen. Det er viktig å vite hvor og når torsken gyter for å kunne beskytte fisken i denne viktige fasen av livssyklusen. For det andre håper vi å lære noe om hvilke individer som er de mest produktive i en bestand – de som er mest aktive – og derfor spesielt viktige å beskytte. Det kan for eksempel være stor hunnfisk. For det tredje håper vi at det å bygge - og formidle - kunnskap om torskens komplekse adferd kan bidra til at man betrakter disse dyrene på en litt mer nyansert måte i framtida. De har store individuelle forskjeller i adferd («personligheter») og trolig et komplekst sosialt system under gytingen, som kan involvere territorier, kurtiser og partnervalg.
4 Antall dyr og art
Totalt 50 voksne torsk (Gadus morhua)
5 Hvordan etterleve 3R
Det er nødvendig å benytte levende dyr siden formålet med studien er å identifisere fiskens gyteadferd. Vi minimaliserer antall dyr ved å benytte avanserte lydmerker som registrerer bevegelsene til hvert enkelt individ. Vår forskningsgruppe har opparbeidet 15 års erfaring med akustisk merking av fisk. Vi er primært interessert i å forstå fiskens naturlige adferd og gjør derfor alt vi kan for å optimalisere dyrevelferden. For eksempel vil fisken fanges på grunt vann med skånsom redskap (ruser) i umiddelbar nærhet til vår forskningsstasjon, slik at belastning ved fangst og transport blir minimal. Vi ønsker også å sette fisken tilbake i sjøen etter at studien er over, slik at vi unngår å fjerne produktive individer fra en svekket bestand. Torsken er flergangsgyter og kan bli opp mot 20 år gammel.