Smitteforsøk for å forstå sykdomsutvikling i infeksiøs lakseanemi
1 Formål
I. Etablere velutprøvd protokoll for badesmitte med infeksiøs lakseanemivirus (ILAV) i akvariet på NMBU.
II. Forstå samspillet mellom ILAV og forskjellige celletyper i laks og dets betydning på sykdomsutvikling og infeksjonsforløp.
2 Skadevirkninger
Forsøket anses som betydelig belastende, da en andel av virusinfisert fisk forventes å utvikle alvorlig sykdom og død.
3 Forventet nytteverdi
Infeksiøs lakseanemi er en svært alvorlig og listeført sykdom hos oppdrettslaks som medfører store økonomiske tap for norsk oppdrettsnæring. Forekomsten har økt kraftig i 2020 og 2021, og det er et stort behov for å forstå hvordan vi skal kontrollere og hindre spredning av infeksjonen, herunder hvordan viruset reagerer med og infiserer forskjellige celletyper, som vi undersøker her. Forsøkene vil i tillegg gi økt generell kunnskap om virus-verts interaksjoner.
4 Antall dyr og art
273 individer, Atlantisk laks (Salmo salar).
5 Hvordan etterleve 3R
Erstatte (Replace): Vi bruker i stor grad fiskecellelinjer og celler og vev fra frisk fisk (FOTSID 24382) for å erstatte smitteforsøk i levende fisk. Vi analyserer også arkivmateriale fra tidligere smitteforsøk. Nye smitteforsøk brukes kun når dette ikke kan gi oss svarene vi trenger, som når vi skal kartlegge den spesifikke responsen i forskjellige celletyper ved hjelp av enkeltcellesekvensering og er avhengig av ferskt vev fra infisert fisk. Etterprøving av funn gjøres ved hjelp av analyser av arkivmateriale fra naturlige utbrudd og tidligere smitteforsøk. Dette reduserer antallet fisk som brukes. Materialet fra forsøket vi søker om her, vil for øvrig inngå i dette arkivmaterialet for fremtidig bruk.
Redusere: Vi reduserer antallet fisk som brukes ved å kombinere to prosjekter som begge krever nye smitteforsøk. Dermed kan begge prosjektene hente ut (forskjellige) prøver fra samme individer og færre dyr brukes totalt. Dette gjør også at vi kan se resultatene fra de to prosjektene i sammenheng og gir større utbytte enn om forsøkene ble gjort separat. Bruk av badesmitte som modell reduserer dessuten både det totale antallet fisk samt varigheten for hvert individ i forhold til kohabitasjonsmodellen, som ville kreve en ekstra gruppe fisk som ble infisert ved injeksjon og deretter smittet de andre i en mer langtrukken prosess. Vi understreker at enkelte problemstillinger kan gjøre det nødvendig å bruke kohabitasjonsmodellen, som vi ikke er prinsipielt i mot, men for å besvare spørsmålene vi stiller, er badesmitte bedre egnet.
Raffinere: Smittemodellen vi bruker er utviklet av forskere med lang erfaring med denne typen forsøk. Vi bruker badesmitte som har flere fordeler: 1) fisken infiseres på en måte som gjenspeiler naturlig smitte (i forhold til injeksjonssmitte), 2) prosessen er koordinert (i forhold til kohabitasjonssmitte), 3) vi reduserer håndteringen (evt. anestesi) av fisken ved smitte, siden viruset tilsettes vannet. Smitteforsøk med ILAV utføres ofte med dødelighet som viktigste parameter. Også vi bruker dødelighet som et humant endepunkt. Vi har imidlertid sett at mange infeksjonsparametere oppfører seg likt selv ved lav dødelighet og ønsker i større grad å utnytte dette for å redusere belastningen på fisken. Informasjonen vi innhenter i disse forsøkene vil derfor hjelpe oss med å underbygge videre raffinering av fremtidige forsøk.
I. Etablere velutprøvd protokoll for badesmitte med infeksiøs lakseanemivirus (ILAV) i akvariet på NMBU.
II. Forstå samspillet mellom ILAV og forskjellige celletyper i laks og dets betydning på sykdomsutvikling og infeksjonsforløp.
2 Skadevirkninger
Forsøket anses som betydelig belastende, da en andel av virusinfisert fisk forventes å utvikle alvorlig sykdom og død.
3 Forventet nytteverdi
Infeksiøs lakseanemi er en svært alvorlig og listeført sykdom hos oppdrettslaks som medfører store økonomiske tap for norsk oppdrettsnæring. Forekomsten har økt kraftig i 2020 og 2021, og det er et stort behov for å forstå hvordan vi skal kontrollere og hindre spredning av infeksjonen, herunder hvordan viruset reagerer med og infiserer forskjellige celletyper, som vi undersøker her. Forsøkene vil i tillegg gi økt generell kunnskap om virus-verts interaksjoner.
4 Antall dyr og art
273 individer, Atlantisk laks (Salmo salar).
5 Hvordan etterleve 3R
Erstatte (Replace): Vi bruker i stor grad fiskecellelinjer og celler og vev fra frisk fisk (FOTSID 24382) for å erstatte smitteforsøk i levende fisk. Vi analyserer også arkivmateriale fra tidligere smitteforsøk. Nye smitteforsøk brukes kun når dette ikke kan gi oss svarene vi trenger, som når vi skal kartlegge den spesifikke responsen i forskjellige celletyper ved hjelp av enkeltcellesekvensering og er avhengig av ferskt vev fra infisert fisk. Etterprøving av funn gjøres ved hjelp av analyser av arkivmateriale fra naturlige utbrudd og tidligere smitteforsøk. Dette reduserer antallet fisk som brukes. Materialet fra forsøket vi søker om her, vil for øvrig inngå i dette arkivmaterialet for fremtidig bruk.
Redusere: Vi reduserer antallet fisk som brukes ved å kombinere to prosjekter som begge krever nye smitteforsøk. Dermed kan begge prosjektene hente ut (forskjellige) prøver fra samme individer og færre dyr brukes totalt. Dette gjør også at vi kan se resultatene fra de to prosjektene i sammenheng og gir større utbytte enn om forsøkene ble gjort separat. Bruk av badesmitte som modell reduserer dessuten både det totale antallet fisk samt varigheten for hvert individ i forhold til kohabitasjonsmodellen, som ville kreve en ekstra gruppe fisk som ble infisert ved injeksjon og deretter smittet de andre i en mer langtrukken prosess. Vi understreker at enkelte problemstillinger kan gjøre det nødvendig å bruke kohabitasjonsmodellen, som vi ikke er prinsipielt i mot, men for å besvare spørsmålene vi stiller, er badesmitte bedre egnet.
Raffinere: Smittemodellen vi bruker er utviklet av forskere med lang erfaring med denne typen forsøk. Vi bruker badesmitte som har flere fordeler: 1) fisken infiseres på en måte som gjenspeiler naturlig smitte (i forhold til injeksjonssmitte), 2) prosessen er koordinert (i forhold til kohabitasjonssmitte), 3) vi reduserer håndteringen (evt. anestesi) av fisken ved smitte, siden viruset tilsettes vannet. Smitteforsøk med ILAV utføres ofte med dødelighet som viktigste parameter. Også vi bruker dødelighet som et humant endepunkt. Vi har imidlertid sett at mange infeksjonsparametere oppfører seg likt selv ved lav dødelighet og ønsker i større grad å utnytte dette for å redusere belastningen på fisken. Informasjonen vi innhenter i disse forsøkene vil derfor hjelpe oss med å underbygge videre raffinering av fremtidige forsøk.