Småskala pilot av ny lukket oppdrettsmerd
1 Formål
Undersøke vekst, velferd, romlig fordeling av laks i en ny teknologi for lukket merd.
2 Skadevirkninger
Fisken vil tilbys konstante miljøbetingelser. Det forventes ikke skadevirkninger av hverken fisketetthet eller miljøet. For fisk med tagger for måling av hjerterate kan det forventes lavere vekst enn fisk uten tag. For eksperimentell lusesmitte (300 fisk) forventes det i liten grad skadevirkning da fisken vil avlives/slaktes før lusen når bevegelig livsstadium.
3 Forventet nytteverdi
Forsøket er en pilot av minste relevante skala av en ny teknologi for lukket merd. Forsøket vil gi sentral kunnskap før videre oppskalering. Kunnskap om fiskens ytelse, velferd og hvor og hvordan fisken posisjonerer seg i enheten vil være viktig med tanke på videre utvikling av strømsetting i den lukkede merden. Vekstrate og velferd sammenlignet med fisk i kontrollmerd vil være sentralt for å dokumentere positive/negative effekter av et nytt oppdrettsmiljø.
For eksperimentall lusesmitte vil nytteverdien være å beregne risiko for påslag dersom luselarver kommer inn, og dertil risiko gitt dybde for vanninntak.
4 Antall dyr og art
Det vil benyttes til sammen 3200 individer av Atlantisk laks, hvorav 1600 i lukket enhet og 1600 i kontrollmerd. Til sammen 24 fisk vil ha inn-operert tagger som måler hjerterate. Dette for å sammenligne fysiologisk belastning av miljø, hvor det forventes mer homogen hjerterate i lukket merd. Det vil benyttes 300 fisk i eksperimentell lusesmitte.
5 Hvordan etterleve 3R
Teknologien er grundig undersøk i forkant og konstruert ut fra inngående kunnskap om laks sine krav til vannkvalitet. Teknologien er skalert til minst mulig størrelse/volum som vil et relevant svar på overnevnte forskningsspørsmål. Fisketettheten er valgt ut fra forventet brukt tetthet i kommersiell skala av teknologien og dermed ut fra relevans.
Undersøke vekst, velferd, romlig fordeling av laks i en ny teknologi for lukket merd.
2 Skadevirkninger
Fisken vil tilbys konstante miljøbetingelser. Det forventes ikke skadevirkninger av hverken fisketetthet eller miljøet. For fisk med tagger for måling av hjerterate kan det forventes lavere vekst enn fisk uten tag. For eksperimentell lusesmitte (300 fisk) forventes det i liten grad skadevirkning da fisken vil avlives/slaktes før lusen når bevegelig livsstadium.
3 Forventet nytteverdi
Forsøket er en pilot av minste relevante skala av en ny teknologi for lukket merd. Forsøket vil gi sentral kunnskap før videre oppskalering. Kunnskap om fiskens ytelse, velferd og hvor og hvordan fisken posisjonerer seg i enheten vil være viktig med tanke på videre utvikling av strømsetting i den lukkede merden. Vekstrate og velferd sammenlignet med fisk i kontrollmerd vil være sentralt for å dokumentere positive/negative effekter av et nytt oppdrettsmiljø.
For eksperimentall lusesmitte vil nytteverdien være å beregne risiko for påslag dersom luselarver kommer inn, og dertil risiko gitt dybde for vanninntak.
4 Antall dyr og art
Det vil benyttes til sammen 3200 individer av Atlantisk laks, hvorav 1600 i lukket enhet og 1600 i kontrollmerd. Til sammen 24 fisk vil ha inn-operert tagger som måler hjerterate. Dette for å sammenligne fysiologisk belastning av miljø, hvor det forventes mer homogen hjerterate i lukket merd. Det vil benyttes 300 fisk i eksperimentell lusesmitte.
5 Hvordan etterleve 3R
Teknologien er grundig undersøk i forkant og konstruert ut fra inngående kunnskap om laks sine krav til vannkvalitet. Teknologien er skalert til minst mulig størrelse/volum som vil et relevant svar på overnevnte forskningsspørsmål. Fisketettheten er valgt ut fra forventet brukt tetthet i kommersiell skala av teknologien og dermed ut fra relevans.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene. Vi kan også etterevaluere forsøk med annen belastningsgrad.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøketets mål ble oppnådd og det er framskaffet verdifulle data og resultater både for teknisk utvikling og grunnleggende biologisk kunnskap. Forsøket ble utført godt teknisk og biologisk sett med tilstrekkelig oppfølging av fisken for å ivareta dens velferd. I forsøket har forskerne sammenliknet laksens ytelse og velferd i åpen og lukket merd gjennom en produksjonssyklus i sjø. Mål om å undersøke laksens evne til å tilpasse seg det lukkede merdsystemet ble oppnådd. Det ble også målet om å registrere hjerterytmen og aktivitetsnivået hos laks i åpen og lukket merd.
Forsøket har ledet til vesentlige funn som gjør at forskerne vurderer at det lukkede merdsystemet kan være velferdsmessig egnet for lakseproduksjon. Forsøket har også gitt et verdifullt datasett for å undersøke hjerterytme og aktivitetsmønster hos laks over en lang og god tilvekstperiode og i to ulike oppdrettsmiljø. Dette er viktig grunnlagsdokumentasjon for videre oppskalering av det lukkede merdsystemet. Videre vil dataene fra laks med hjertelogger kunne gi grunnlag for flere publikasjoner som blant annet sammenligner belastning i ulike miljøer og utvikling av hjerterate hos laks i vekstfasen fra 1 til 5 kg.
Totalt ble det benyttet 2600 laks, hvor av 20 fisk fikk operert inn en hjertelogger. Belastningsgraden for laks med implantert hjertelogger ble vurdert som moderat. Laksen viste forhøyet hjerterytme opp til to uker etter implantasjonen. Vekten for laks med hjertelogger ved avslutningen av forsøket tilsvarte spredningen i resten av fiskegruppen. Operasjonssårene var svært godt helet og 19 av 20 laks med hjertelogger var i live ved forsøkets avslutning.
Den akkumulerte dødeligheten i begge merdtyper var under 4 %, og laksen oppnådde snittvekt på 5 kg etter 11 måneder i sjøen. Belastning ble påført ved to avlusninger av fisken i åpen merd, og ved periodiske uttak av fisk fra begge merder som krevde trenging av fisken. Ved røntgenundersøkelse ble det ikke påvist økt forekomst av deformiteter i ryggsøylen hos laks i lukket merd etter 8 og 16 uker.
Antallet dyr tatt ut ved periodiske uttak ble redusert fra 100 til 30 fisk for å minske belastningen ved prøveuttak. Bruk av færre dyr totalt forsøket eller for uttak ville redusert relevans og statistisk grunnlag. Det ble gitt helsefôr for å styrke immunforsvar ved uttak/trenging ved lave temperaturer. Forskerne vurderer at bruk av en egnet fiskefelle kunne redusert belastningen ved innfangning av fisk for prøveuttak. Ved bruk av en slik fiskefelle kan man å unngå å trenge all fisk i merden. Overvåkning av både miljø og helse ble godt ivaretatt ved bruk av kontinuerlig måling av vannparametere og daglig oppfølging via kamera. Overvåkning av dyr med hjertelogger kan bli forbedret ved utvikling av en hjertelogger med direkte dataoverføring. Den typen hjertelogger som ble brukt i dette forsøket, hadde imidlertid ikke har mulighet for dette.
Forsøket har ledet til vesentlige funn som gjør at forskerne vurderer at det lukkede merdsystemet kan være velferdsmessig egnet for lakseproduksjon. Forsøket har også gitt et verdifullt datasett for å undersøke hjerterytme og aktivitetsmønster hos laks over en lang og god tilvekstperiode og i to ulike oppdrettsmiljø. Dette er viktig grunnlagsdokumentasjon for videre oppskalering av det lukkede merdsystemet. Videre vil dataene fra laks med hjertelogger kunne gi grunnlag for flere publikasjoner som blant annet sammenligner belastning i ulike miljøer og utvikling av hjerterate hos laks i vekstfasen fra 1 til 5 kg.
Totalt ble det benyttet 2600 laks, hvor av 20 fisk fikk operert inn en hjertelogger. Belastningsgraden for laks med implantert hjertelogger ble vurdert som moderat. Laksen viste forhøyet hjerterytme opp til to uker etter implantasjonen. Vekten for laks med hjertelogger ved avslutningen av forsøket tilsvarte spredningen i resten av fiskegruppen. Operasjonssårene var svært godt helet og 19 av 20 laks med hjertelogger var i live ved forsøkets avslutning.
Den akkumulerte dødeligheten i begge merdtyper var under 4 %, og laksen oppnådde snittvekt på 5 kg etter 11 måneder i sjøen. Belastning ble påført ved to avlusninger av fisken i åpen merd, og ved periodiske uttak av fisk fra begge merder som krevde trenging av fisken. Ved røntgenundersøkelse ble det ikke påvist økt forekomst av deformiteter i ryggsøylen hos laks i lukket merd etter 8 og 16 uker.
Antallet dyr tatt ut ved periodiske uttak ble redusert fra 100 til 30 fisk for å minske belastningen ved prøveuttak. Bruk av færre dyr totalt forsøket eller for uttak ville redusert relevans og statistisk grunnlag. Det ble gitt helsefôr for å styrke immunforsvar ved uttak/trenging ved lave temperaturer. Forskerne vurderer at bruk av en egnet fiskefelle kunne redusert belastningen ved innfangning av fisk for prøveuttak. Ved bruk av en slik fiskefelle kan man å unngå å trenge all fisk i merden. Overvåkning av både miljø og helse ble godt ivaretatt ved bruk av kontinuerlig måling av vannparametere og daglig oppfølging via kamera. Overvåkning av dyr med hjertelogger kan bli forbedret ved utvikling av en hjertelogger med direkte dataoverføring. Den typen hjertelogger som ble brukt i dette forsøket, hadde imidlertid ikke har mulighet for dette.