Anti-Jag1 som ny terapi for koroidal neovaskularisering, lys-indusert retinal degenerasjon (LIRD) forsøk
Neovaskularisering i øyet er assosiert med dårlig syn og blindhet hos millioner av mennesker på verdensbasis.
Dannelse av unormale blodkar utgjør en betydelig komponent i flere øyesykdommer inkludert alders-relatert makuladegenerasjon, proliferativ diabetesretinopati, retinale veneokklusjoner og retinopati hos premature.
Intravitreale injeksjoner med substanser som blokkerer VEGF har vist seg effektiv for ovennevnte tilstander.
VEGF produseres av mange celler i øyet som respons på hypoksi og har flere funksjoner.
Det er imidlertid mange non-respondere og suboptimale respondere. Selv om koroidal neovaskularisering antyder en rent vaskulær lesjon er det definert som en invasjon av endoteliale og inflammatoriske celler hvor både angiogenese og inflammasjon er involvert. Mange andre molekyler karakteristiske for inflammasjonsprosessen fungerer også som neovaskulære aktivatorer. Ikke overraskende er kombinasjonsbehandling av anti-VEGF og kortikosteroider effektivt hos pasienter som ikke responderer på anti-VEGF alene. Kortikosteroider er godkjent i behandlingen av makulaødem sekundært til veneokklusjoner, og reduserer neovaskularisering ved proliferativ diabetesretinopati og lekkasje ved diabetisk makulaødem. Dessverre må intraokulære steroider brukes med forsiktighet pga. akselerert katarakt utvikling og økning av det intraokulære trykket. Fremtidige strategier for bedre og individualisert behandling vil involvere kombinasjon av spesifikke anti-angiogene og anti-inflammatoriske terapeutiske agens eller nye medikamenter som angriper felles molekylære mekanismer ved angiogenese og inflammasjon.
Med modellen laser-indusert koroidal neovaskularisering i mus (se tidligere godkjente FOTS søknader #8620, #9129 og #14191 for detaljer) har vi validert den terapeutiske effekten av monoklonale antistoffer mot Notch liganden JAG1, som monoterapi og i kombinasjon med anti-VEGF.
Arbeidet er innsendt til tidsskriftet Nature Communications, og vi har etter fagfellevurdering blitt bedt om å gjøre supplerende eksperimenter for å underbygge våre påstander (større revisjon).
For å undersøke hvorvidt redusert neovaskularisering etter anti-JAG1 er en direkte anti-inflammatorisk effekt, er det ønske om å undersøke effekten av anti-JAG1 i en inflammatorisk, ikke-angiogen dyremodell. Fagfellevurderer foreslår lys-indusert retinal degenerasjon. Dette er et viktig poeng, og vi er enig i dette. Vi ønsker derfor å undersøke effekten av anti-JAG1 i denne modellen.
Primært endepunkt er grad av retinal fortynning og pigmentepitelforandringer bedømt ved histologi, apoptose i retinas ytre nukleære lag bedømt ved TUNEL assay, og akkumulering av IBA-1+ subretinale mikroglia.
Potensiell samfunnsmessige nytteverdi er stor ettersom resultatene kan føre til ny behandling for pasienter med neovaskulære øyesykdommer.
Forsøket klassifiseres til lett belastende. Det forventes ingen vesentlig svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand. Det er ikke smertereseptorer i retina eller koroidea og det forventes derfor ikke at dyrene vil oppleve smerte. Sannsynligvis vil forsøksdyrene få noe redusert visus i deler av synsfeltet pga. fotoreseptor død i deler av netthinnen.
Søknaden omfatter 48 mus (mus musculus).
Kravene til 3R (replacement, reduction og refinement) er etterlevd ved å lete etter alternative modeller som ikke benytter levende dyr, redusere antall dyr til et minimum samt minimalisere smerte, lidelse og ubehag. Det finnes dessverre ingen alternativer til in vivo lys-indusert retinal degenerasjon. Antall dyr beregnet er basert på egen erfaring fra tidligere forsøk og litteraturen. Dyrenes velvære og allmenntilstand optimaliseres ved god anestesi, i tillegg bruk av lokalbedøvende dråper på hornhinnen, drypping med kunstig tårevæske samt bruk av tynne nåler til injeksjoner.
Dannelse av unormale blodkar utgjør en betydelig komponent i flere øyesykdommer inkludert alders-relatert makuladegenerasjon, proliferativ diabetesretinopati, retinale veneokklusjoner og retinopati hos premature.
Intravitreale injeksjoner med substanser som blokkerer VEGF har vist seg effektiv for ovennevnte tilstander.
VEGF produseres av mange celler i øyet som respons på hypoksi og har flere funksjoner.
Det er imidlertid mange non-respondere og suboptimale respondere. Selv om koroidal neovaskularisering antyder en rent vaskulær lesjon er det definert som en invasjon av endoteliale og inflammatoriske celler hvor både angiogenese og inflammasjon er involvert. Mange andre molekyler karakteristiske for inflammasjonsprosessen fungerer også som neovaskulære aktivatorer. Ikke overraskende er kombinasjonsbehandling av anti-VEGF og kortikosteroider effektivt hos pasienter som ikke responderer på anti-VEGF alene. Kortikosteroider er godkjent i behandlingen av makulaødem sekundært til veneokklusjoner, og reduserer neovaskularisering ved proliferativ diabetesretinopati og lekkasje ved diabetisk makulaødem. Dessverre må intraokulære steroider brukes med forsiktighet pga. akselerert katarakt utvikling og økning av det intraokulære trykket. Fremtidige strategier for bedre og individualisert behandling vil involvere kombinasjon av spesifikke anti-angiogene og anti-inflammatoriske terapeutiske agens eller nye medikamenter som angriper felles molekylære mekanismer ved angiogenese og inflammasjon.
Med modellen laser-indusert koroidal neovaskularisering i mus (se tidligere godkjente FOTS søknader #8620, #9129 og #14191 for detaljer) har vi validert den terapeutiske effekten av monoklonale antistoffer mot Notch liganden JAG1, som monoterapi og i kombinasjon med anti-VEGF.
Arbeidet er innsendt til tidsskriftet Nature Communications, og vi har etter fagfellevurdering blitt bedt om å gjøre supplerende eksperimenter for å underbygge våre påstander (større revisjon).
For å undersøke hvorvidt redusert neovaskularisering etter anti-JAG1 er en direkte anti-inflammatorisk effekt, er det ønske om å undersøke effekten av anti-JAG1 i en inflammatorisk, ikke-angiogen dyremodell. Fagfellevurderer foreslår lys-indusert retinal degenerasjon. Dette er et viktig poeng, og vi er enig i dette. Vi ønsker derfor å undersøke effekten av anti-JAG1 i denne modellen.
Primært endepunkt er grad av retinal fortynning og pigmentepitelforandringer bedømt ved histologi, apoptose i retinas ytre nukleære lag bedømt ved TUNEL assay, og akkumulering av IBA-1+ subretinale mikroglia.
Potensiell samfunnsmessige nytteverdi er stor ettersom resultatene kan føre til ny behandling for pasienter med neovaskulære øyesykdommer.
Forsøket klassifiseres til lett belastende. Det forventes ingen vesentlig svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand. Det er ikke smertereseptorer i retina eller koroidea og det forventes derfor ikke at dyrene vil oppleve smerte. Sannsynligvis vil forsøksdyrene få noe redusert visus i deler av synsfeltet pga. fotoreseptor død i deler av netthinnen.
Søknaden omfatter 48 mus (mus musculus).
Kravene til 3R (replacement, reduction og refinement) er etterlevd ved å lete etter alternative modeller som ikke benytter levende dyr, redusere antall dyr til et minimum samt minimalisere smerte, lidelse og ubehag. Det finnes dessverre ingen alternativer til in vivo lys-indusert retinal degenerasjon. Antall dyr beregnet er basert på egen erfaring fra tidligere forsøk og litteraturen. Dyrenes velvære og allmenntilstand optimaliseres ved god anestesi, i tillegg bruk av lokalbedøvende dråper på hornhinnen, drypping med kunstig tårevæske samt bruk av tynne nåler til injeksjoner.