Bruk av PIT-merking for å kartlegge nedvandring av ville laksunger
1 Formål
Miljødirektoratet har pålagt gjennomføring av undersøkelser av nedvandring av ville laksunger fra Leirelva til Røssåga i Røssågavassdraget. Hovedformålet med undersøkelsene er å undersøke omfanget av tidlig nedvandring, for å belyse hvilken betydning Leirelva har for samlet lakseproduksjon i vassdraget.
2 Skadevirkninger
Merkemetoden representerer et lite inngrep, og det vil benyttes svært små merker (1,25 x 8 mm) sammenlignet med kroppsstørrelse (60-120 mm). Varighet av ubehag og eventuell smerte er noen minutter, og defineres derfor som lett belastende. Merking skjer av fisk som allerede er fanget i annet øyemed, og merkestudium innebærer derfor ikke økt omfang av fisk som fanges og håndteres. Fangstmetoden som benyttes er strandnært elektrisk fiske, og fisk oppbevares midlertidig i bøtter før fiskene overføres i oppbevaringskorger med kontinuerlig gjennomstrømming av elvevann. Inngrepet vil ikke medfører noen vesentlig svekkelse av dyrets velvære eller allmenntilstand.
3 Forventet nytteverdi
Dyreforsøket forventes å belyse hvilken betydning Leirelva har for samlet lakseproduksjon i Røssågavassdraget. Slik kunnskap har avgjørende betydning når det gjelder effekter av og tiltak mot eksisterende vassdragsinngrep, og vil også være et viktig fundament med tanke på framtidig forvaltning inkludert planlegging av nye inngrep og tiltak.
4 Antall dyr og art
Det er planlagt å merke inntil 500 laksunger som er fanget i forbindelse med andre, pågående undersøkelser i Røssågavassdraget. Ifølge planen skal inntil 250 individer merkes i 2022, inntil 150 merkes i 2023 og inntil 100 merkes i 2024. Det er planlagt oppstart av forsøket 01.08.2022. I og med at merking vil foregå i august-september hvert år, og merking av ungfisk også skal foregå i 2024, søkes det om avslutningsdato 30.09.2024. Dette krever i så fall godkjenning for en periode på to år og to måneder, for at det skal være mulig å få gjennomført forsøket i sin helhet.
5 Hvordan etterleve 3R
Før valg av metode har NINA gjort en kost-nytte-vurdering av alle tilgjengelige metoder som genetiske analyser, videoregistreringer, undervannsobservasjoner, gruppemerking og individmerking. Ut fra en samlet vurdering er det konkludert med at individmerking med bruk av PIT-merker er den mest hensiktsmessige og skånsomme metoden. Antall individer som er planlagt merket er lagt på et absolutt minimumsnivå gitt faglig forsvarlige rammer. Fastsettelsen av samlet gruppestørrelse på 500 er gjort ut fra en samlet vurdering av empiriske data og statistiske beregninger, som er basert på tidligere erfaringer i Røssågavassdraget og etablert teori for forsøk med brukt av merking-gjenfangst. For å redusere behovet for å merke mange individer, legges det inn en ekstra stor innsats i å sjekke for merking. En rask sjekking med skanner medfører betydelig mindre belastning enn å bli utstyrt med et merke.
Miljødirektoratet har pålagt gjennomføring av undersøkelser av nedvandring av ville laksunger fra Leirelva til Røssåga i Røssågavassdraget. Hovedformålet med undersøkelsene er å undersøke omfanget av tidlig nedvandring, for å belyse hvilken betydning Leirelva har for samlet lakseproduksjon i vassdraget.
2 Skadevirkninger
Merkemetoden representerer et lite inngrep, og det vil benyttes svært små merker (1,25 x 8 mm) sammenlignet med kroppsstørrelse (60-120 mm). Varighet av ubehag og eventuell smerte er noen minutter, og defineres derfor som lett belastende. Merking skjer av fisk som allerede er fanget i annet øyemed, og merkestudium innebærer derfor ikke økt omfang av fisk som fanges og håndteres. Fangstmetoden som benyttes er strandnært elektrisk fiske, og fisk oppbevares midlertidig i bøtter før fiskene overføres i oppbevaringskorger med kontinuerlig gjennomstrømming av elvevann. Inngrepet vil ikke medfører noen vesentlig svekkelse av dyrets velvære eller allmenntilstand.
3 Forventet nytteverdi
Dyreforsøket forventes å belyse hvilken betydning Leirelva har for samlet lakseproduksjon i Røssågavassdraget. Slik kunnskap har avgjørende betydning når det gjelder effekter av og tiltak mot eksisterende vassdragsinngrep, og vil også være et viktig fundament med tanke på framtidig forvaltning inkludert planlegging av nye inngrep og tiltak.
4 Antall dyr og art
Det er planlagt å merke inntil 500 laksunger som er fanget i forbindelse med andre, pågående undersøkelser i Røssågavassdraget. Ifølge planen skal inntil 250 individer merkes i 2022, inntil 150 merkes i 2023 og inntil 100 merkes i 2024. Det er planlagt oppstart av forsøket 01.08.2022. I og med at merking vil foregå i august-september hvert år, og merking av ungfisk også skal foregå i 2024, søkes det om avslutningsdato 30.09.2024. Dette krever i så fall godkjenning for en periode på to år og to måneder, for at det skal være mulig å få gjennomført forsøket i sin helhet.
5 Hvordan etterleve 3R
Før valg av metode har NINA gjort en kost-nytte-vurdering av alle tilgjengelige metoder som genetiske analyser, videoregistreringer, undervannsobservasjoner, gruppemerking og individmerking. Ut fra en samlet vurdering er det konkludert med at individmerking med bruk av PIT-merker er den mest hensiktsmessige og skånsomme metoden. Antall individer som er planlagt merket er lagt på et absolutt minimumsnivå gitt faglig forsvarlige rammer. Fastsettelsen av samlet gruppestørrelse på 500 er gjort ut fra en samlet vurdering av empiriske data og statistiske beregninger, som er basert på tidligere erfaringer i Røssågavassdraget og etablert teori for forsøk med brukt av merking-gjenfangst. For å redusere behovet for å merke mange individer, legges det inn en ekstra stor innsats i å sjekke for merking. En rask sjekking med skanner medfører betydelig mindre belastning enn å bli utstyrt med et merke.