Videreføring automatisert radiotelemetri av trekkfugler.
I perioden 16.08.2019 - 15.08.2021 gjennomførte fuglestasjonene på Lista, Jomfruland, Mølen og Store Færder i samarbeid med Universitetet i Oslo et prosjekt (FOTS ID 20830) der formålet var å etablere teknikker for automatisert radiotelemetri av små trekkfugler i Norge. Prosjektet var en del av av et felles Europeisk initiativ. Radiotelemetri-metodene er nå operative, og omfatter at svært små (0,3 g) radiosendere (nanotags) festes med lim, for en periode på 1-3 mnd, til basale deler av en fuglenes ryggfjær. Radiosenderne er individuelt kodet, og signaler fanges opp av stasjonære radiomottagere med en rekkevidde (diameter) på ca. 40 km. I det gjennomførte prosjektet er radiomottagere utplassert ved de nevnte fuglestasjoner samt et fåtall andre lokaliteter langs kysten av Sør-Norge.
Det siste året i prosjektperioden (2020) var alle radiomottagere operative, og gav en rekke kontroller (35 %) av de totalt 49 individer (fordelt på 10 fuglearter) som høsten 2020 ble påsatt radiosendere i Norge. Kontroller av trepiplerke viste blant annet et til nå ukjent høsttrekk langs kysten fra Mølen til Lista og tilbake. Kontroller av blåstrupe (2 individer) og nattergal (3 individer) på vestkysten av Nederland og Tyskland antyder et innledende og til nå ukjent vestlig høsttrekk for disse artene før et østlig hovedtrekk til vinterområdene. I tillegg ble det senhøsten 2020 gjort to kontroller på Lista og Jomfruland av trollflaggermus med radiosender påmontert i Nord-Øst Sverige (eget svensk radiotelemetriprosjekt). Disse kontrollene viser at enkeltobservasjoner av trollflaggermus i Norge siden 1990 med stor sannsynlighet dreier seg om trekkende individer og ikke en nylig innvandring og arealekspansjon. Alle kontroller av fugler og med radiosender ble gjort i løpet av de tre første måneder etter montering, og viser at sendere som forventet faller av forsøksfuglene i løpet av denne tidsperioden.
Radiotelemetrien som nå er etablert i Norge, har vært i omfattende bruk i Canada, USA og i deler av Mellom-Amerika, og et betydelig nettverk av radiomottagere er der bygget opp. Administreringen av radiotelemetriprosjekter i Nord- og Mellom Amerika utføres med åpen datatilgang av Motus Wildlife Tracking System, Bird Studies Canada (http://www.birdscanada.org/research/motus/). Motus har siden 2009 bistått med etablering av radiotelemetri-teknikkene i EU og Norge. Vitenskapmiljøer i en rekke europeiske land har nå tatt systemet i bruk. Det er idag fortsatt et begrenset nettverk av radiomottagere Europa, men det er planer for etablering og økning i antallet mottagere i flere EU-land de kommende årene.
De angitt fuglestasjonene og Universitetet i Oslo vil i den kommende toårsperioden videreføre og videreutvikle radiotelemetri-prosjektet. Ytterligere radiomottagere har finansiering, og vil bli utplassert slik at mer omfattende data kan samles inn om trekkbevegelser langs kysten av Sør-Norge, hvordan trekkfugler bruker ulike typer rasteområder og om små trekkfuglers hovedtrekkruter på høsten mellom Sør-Norge og Europa. Det søkes i prosjektet om å sette radiosendere på inntil 400 individer, 50 per art av artene rødstrupe, bjørkefink, blåstrupe, nattergal, trepiplerke, sivspurv, steinskvett og rødvingetrost. Radiosenderne som brukes er så små at forsøkene ikke utgjør noen skade på forsøksfuglene. Resultater internasjonalt, og i det norske prosjektet for 2020 er fullt ut i samsvar med dette.
Det siste året i prosjektperioden (2020) var alle radiomottagere operative, og gav en rekke kontroller (35 %) av de totalt 49 individer (fordelt på 10 fuglearter) som høsten 2020 ble påsatt radiosendere i Norge. Kontroller av trepiplerke viste blant annet et til nå ukjent høsttrekk langs kysten fra Mølen til Lista og tilbake. Kontroller av blåstrupe (2 individer) og nattergal (3 individer) på vestkysten av Nederland og Tyskland antyder et innledende og til nå ukjent vestlig høsttrekk for disse artene før et østlig hovedtrekk til vinterområdene. I tillegg ble det senhøsten 2020 gjort to kontroller på Lista og Jomfruland av trollflaggermus med radiosender påmontert i Nord-Øst Sverige (eget svensk radiotelemetriprosjekt). Disse kontrollene viser at enkeltobservasjoner av trollflaggermus i Norge siden 1990 med stor sannsynlighet dreier seg om trekkende individer og ikke en nylig innvandring og arealekspansjon. Alle kontroller av fugler og med radiosender ble gjort i løpet av de tre første måneder etter montering, og viser at sendere som forventet faller av forsøksfuglene i løpet av denne tidsperioden.
Radiotelemetrien som nå er etablert i Norge, har vært i omfattende bruk i Canada, USA og i deler av Mellom-Amerika, og et betydelig nettverk av radiomottagere er der bygget opp. Administreringen av radiotelemetriprosjekter i Nord- og Mellom Amerika utføres med åpen datatilgang av Motus Wildlife Tracking System, Bird Studies Canada (http://www.birdscanada.org/research/motus/). Motus har siden 2009 bistått med etablering av radiotelemetri-teknikkene i EU og Norge. Vitenskapmiljøer i en rekke europeiske land har nå tatt systemet i bruk. Det er idag fortsatt et begrenset nettverk av radiomottagere Europa, men det er planer for etablering og økning i antallet mottagere i flere EU-land de kommende årene.
De angitt fuglestasjonene og Universitetet i Oslo vil i den kommende toårsperioden videreføre og videreutvikle radiotelemetri-prosjektet. Ytterligere radiomottagere har finansiering, og vil bli utplassert slik at mer omfattende data kan samles inn om trekkbevegelser langs kysten av Sør-Norge, hvordan trekkfugler bruker ulike typer rasteområder og om små trekkfuglers hovedtrekkruter på høsten mellom Sør-Norge og Europa. Det søkes i prosjektet om å sette radiosendere på inntil 400 individer, 50 per art av artene rødstrupe, bjørkefink, blåstrupe, nattergal, trepiplerke, sivspurv, steinskvett og rødvingetrost. Radiosenderne som brukes er så små at forsøkene ikke utgjør noen skade på forsøksfuglene. Resultater internasjonalt, og i det norske prosjektet for 2020 er fullt ut i samsvar med dette.