Proof of principle adjuvant screening and vaccine delivery optimisation evaluation of injectable i.p. vaccines against Tenacibaculum maritimum challenge.
The primary objective of this study is to screen different adjuvants in order to improve the efficacy and safety of tenacibaculosis vaccines. This will be achieved by assessing the capacity of experimental vaccines formulated with different adjuvants to protect Atlantic salmon against experimental cohabitation challenge with Tenacibaculum sp. at 864 degree-days post-vaccination, as well as determining their safety profile at 840 degree-days post-vaccination. Serum and skin mucus will also be collected 840-degree day post vaccination (prior to challenge) to evaluate the specific antibody response to vaccination, which will assist in the development of a potency test. Post-challenge, a sub-sample of surviving fish will also be sampled for serum and skin mucus, in order to determine their specific antibody response.
The Atlantic salmon aquaculture industry incurs major economic losses due to tenacibaculosis in Canada and Norway. Utilisation of an in vivo challenge model to assess efficacy of novel vaccine formulations in the target species is necessary for the development and commercialisation of a product. Commercialisation of vaccines that reduce mortality due to tenacibaculosis will improve fish welfare and the productivity and viability of this significant aquaculture sector.
A pre-challenge using 568 Atlantic salmon will be conducted in order to confirm the infection protocol.This study is a randomised design with A. salmon allocated to experimental groups based on the order of enrolment. A total of 1320 A. salmon will be vaccinated. 32 A. salmon will be used for pre-immunization screening. 364/268 A. salmon (number of shedders fish will be determined in pre-challenge) will be used as shedders in the cohabitation experiment.
Some fish will experience disease. To reduce their suffering and discomfort to a minimum strict surveillance of humane endpoints will be enforced. The objectives of the experiment cannot be carried out without the use of laboratory fish. The number of fish is reduced to a minimum for what is necessary to provide sufficient quality data.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.
Begrunnelse for etterevalueringen
Hovedmålet med dette forsøket var å undersøke ulike adjutanter for å forbedre effektiviteten og sikkerheten for Tenacibaculose-vaksiner til atlantisk laks. Immuniseringsstatus og sikkerhet ble undersøkt ved 840 døgngrader etter vaksinering, samt ved avslutning av forsøket. I forsmitten ble antall shedderfisk til antall kohabitanter bestemt. Virkingen av vaksinene ble testet i henhold til forsøksbeskrivelsen og alle formålene vedrørende test av adjuvanter og sikkerhet ble oppnådd som ønsket.
Ut over forsøkets formål har søker klart å redusere belastning på gjeller ved å forbedre kultiveringsmetoden og administrasjon av smittemateriale. Sammenlignet med tidligere forsøk hvor gjellelesjoner utgjorde en større del av sykdomsbildet, så ble dette nå redusert til et minimum.
Totalt ble 2 068 fisk brukt i forsøket. Det ble altså brukt 216 dyr færre enn det var søkt om.
Dette skyldes at pre-smitten viste at et lavere antall sheddere var tilstrekkelig til bruk i vaksineforsøket. Det var 237 fisk som ble kategorisert med betydelig belastning grunnet at de døde av sykdomsbelastningen.
Basert på tilgjengelig litteratur er det per dags dato ikke noen utvikling i forsøksfeltet som kan erstatte bruken av noen eller alle dyra. Antall dyr som ble brukt i dette forsøket har vært nødvendig for å sikre at datagrunnlaget er tilstrekkelig for statistiske analyser. Det har skjedd en forbedring i smittemodellen ved at en har fått betydelig redusert andel gjellelesjoner sammenlignet med tidligere forsøk. I tillegg ble håndtering av fisken redusert da fisken ble smittet i kar istedenfor i eksterne smittekar.
Overvåkningen av fisken fungerte bra, der fisken ble sjekket minimum to ganger daglig. Fisk med tegn til sykdom, enten det var hudlesjoner eller unormal atferd, ble umiddelbart tatt ut av forsøket og scoret i henhold til scoringsskjema. Dette gav god oversikt over status hos fiskene. De humane endepunktene var optimalisert etter erfaring fra tidligere forsøk med den aktuelle sykdommen. Avlivingsmetodene som ble brukt i forsøket var humane og effektive metoder som gav minimalt ubehag for fisken.
Ut over forsøkets formål har søker klart å redusere belastning på gjeller ved å forbedre kultiveringsmetoden og administrasjon av smittemateriale. Sammenlignet med tidligere forsøk hvor gjellelesjoner utgjorde en større del av sykdomsbildet, så ble dette nå redusert til et minimum.
Totalt ble 2 068 fisk brukt i forsøket. Det ble altså brukt 216 dyr færre enn det var søkt om.
Dette skyldes at pre-smitten viste at et lavere antall sheddere var tilstrekkelig til bruk i vaksineforsøket. Det var 237 fisk som ble kategorisert med betydelig belastning grunnet at de døde av sykdomsbelastningen.
Basert på tilgjengelig litteratur er det per dags dato ikke noen utvikling i forsøksfeltet som kan erstatte bruken av noen eller alle dyra. Antall dyr som ble brukt i dette forsøket har vært nødvendig for å sikre at datagrunnlaget er tilstrekkelig for statistiske analyser. Det har skjedd en forbedring i smittemodellen ved at en har fått betydelig redusert andel gjellelesjoner sammenlignet med tidligere forsøk. I tillegg ble håndtering av fisken redusert da fisken ble smittet i kar istedenfor i eksterne smittekar.
Overvåkningen av fisken fungerte bra, der fisken ble sjekket minimum to ganger daglig. Fisk med tegn til sykdom, enten det var hudlesjoner eller unormal atferd, ble umiddelbart tatt ut av forsøket og scoret i henhold til scoringsskjema. Dette gav god oversikt over status hos fiskene. De humane endepunktene var optimalisert etter erfaring fra tidligere forsøk med den aktuelle sykdommen. Avlivingsmetodene som ble brukt i forsøket var humane og effektive metoder som gav minimalt ubehag for fisken.