IgY antistoffproduksjon
Formålet med forsøket er produksjon av av målrettede polyklonale antistoffer i høns (IgY) som skal benyttes i utvikling av immunterapi mot SARS-CoV-2 i humane pasienter
Selve vaksineringen med antigen er den eneste belastningen som skiller forsøkshøns det søkes om fra vanlige konsumegghøner i Norge. Den potensielle skadevirkningen på forsøksdyrene er at stikkvaksinering kan føre til forbigående granulomer i brystmuskulaturen ved injeksjonsted.
IgY mot SARS-CoV-2 kan ha et stort terapeutisk potensiale for pasienter som ikke oppnår beskyttende effekt av vaksine, eller som ikke kan ta vaksine. I tillegg kan IgY være et alternativ for land i 3.verden der tilgang til vaksine er lav. Den fylogenetiske avstanden mellom mennesker og fugler gjør det fordelaktig å benytte høner til antistoffproduksjon mot humane antigener, spesielt i terapeutisk sammenheng.
Det er ønskelig å benytte et minimum av høns (Gallus Gallus domesticus). Det søkes om et antall på inntil 150 høner pr år. Dyrene i forsøksgodkjenningen er ikke dyr som avles for førsøksøyemed. De er av rasen Hvit Lohman. Hønene forventes å ha en levetid som i et eggproduserende insett for konsum. De avlives ikke ved bytte av antigen da antistoffroduksjonen relativt raskt skiftes mot antigenet de vaksineres med.
Å produsere antistoffer i høns fremfor pattedyr er i seg selv en reduksjon da man kan benytte langt færre høns til å oppnå den samme mengden antistoff. 150 høns tilsvarer ca 5000 kaniner hva angår antistoff produksjon pr år. Det er også stor forskjell på håndtering da man ikke tar blodprøver. Hos høns hentes antistoffene ved ekstraksjon fra egg. Det eneste som skiller IgY høns fra vanlige verpehøns, er at de mottar et større antall vaksiner i løpet av levetiden. Under norske forhold vil likevel IgY høner motta et lavt antall vaksiner sammenlignet med hva verpehøns mottar i endel andre EU-land. Antistoff produksjon i høns er regnet som så lite belastende at EURL EVCAM i 1996 anbefalte at IgG produksjon i dyr ble erstattet med produksjon av antistoffer i høner grunnet IgY produksjonens dyrevennlighet. IgY har også vist seg å ha høy affinitet mot antigene epitoper, som betyr at IgY ofte vil være overlegne IgG fra pattedyr og spesielt syntetisk IgG hva gjedler å nøytralisere smittestoff. Antigener i forsøket vil utvikles slik at de gir antistoff med høyest mulig affinitet for det aktuelle smittestoff. Hønene vil være frittgående med mye plass til naturlig atferd, og med et beriket miljø som stimulerer artsspesifikk atferd.
Selve vaksineringen med antigen er den eneste belastningen som skiller forsøkshøns det søkes om fra vanlige konsumegghøner i Norge. Den potensielle skadevirkningen på forsøksdyrene er at stikkvaksinering kan føre til forbigående granulomer i brystmuskulaturen ved injeksjonsted.
IgY mot SARS-CoV-2 kan ha et stort terapeutisk potensiale for pasienter som ikke oppnår beskyttende effekt av vaksine, eller som ikke kan ta vaksine. I tillegg kan IgY være et alternativ for land i 3.verden der tilgang til vaksine er lav. Den fylogenetiske avstanden mellom mennesker og fugler gjør det fordelaktig å benytte høner til antistoffproduksjon mot humane antigener, spesielt i terapeutisk sammenheng.
Det er ønskelig å benytte et minimum av høns (Gallus Gallus domesticus). Det søkes om et antall på inntil 150 høner pr år. Dyrene i forsøksgodkjenningen er ikke dyr som avles for førsøksøyemed. De er av rasen Hvit Lohman. Hønene forventes å ha en levetid som i et eggproduserende insett for konsum. De avlives ikke ved bytte av antigen da antistoffroduksjonen relativt raskt skiftes mot antigenet de vaksineres med.
Å produsere antistoffer i høns fremfor pattedyr er i seg selv en reduksjon da man kan benytte langt færre høns til å oppnå den samme mengden antistoff. 150 høns tilsvarer ca 5000 kaniner hva angår antistoff produksjon pr år. Det er også stor forskjell på håndtering da man ikke tar blodprøver. Hos høns hentes antistoffene ved ekstraksjon fra egg. Det eneste som skiller IgY høns fra vanlige verpehøns, er at de mottar et større antall vaksiner i løpet av levetiden. Under norske forhold vil likevel IgY høner motta et lavt antall vaksiner sammenlignet med hva verpehøns mottar i endel andre EU-land. Antistoff produksjon i høns er regnet som så lite belastende at EURL EVCAM i 1996 anbefalte at IgG produksjon i dyr ble erstattet med produksjon av antistoffer i høner grunnet IgY produksjonens dyrevennlighet. IgY har også vist seg å ha høy affinitet mot antigene epitoper, som betyr at IgY ofte vil være overlegne IgG fra pattedyr og spesielt syntetisk IgG hva gjedler å nøytralisere smittestoff. Antigener i forsøket vil utvikles slik at de gir antistoff med høyest mulig affinitet for det aktuelle smittestoff. Hønene vil være frittgående med mye plass til naturlig atferd, og med et beriket miljø som stimulerer artsspesifikk atferd.