Undersøkelser av vandringsatferd til gytelaks i Tovdalselva
Sur nedbør og aluminiumholdig vann i elvene utryddet de ville laksestammene på Sørlandet på midten av 1900 tallet. Kalking av elvevannet har fått tilbake laksen og de fleste bestandene er i dag reetablert. Laksen er en symbol-art for Norge og laksefiske er en viktig inntektskilde for mange lokalsamfunn. Samtidig er det et stort behov for fornybar energi. Mange kraftverk ble bygget i sørlandselvene i perioden da laksen var utryddet. Laksens tilbakekomst har dermed ført til et behov for å undersøke i hvor stor utstrekning disse kraftverkene hindrer laksens vandring, og hvilke tiltak som kan settes i verk for å bedre forholdene.
I dette forsøket ønsker vi å undersøke laksens vandringsatferd i Tovdalselva. Hvor lang tid laksen bruker på å nå gyteområdene og hvordan elvekraftverket i Boenfossen påvirker vandringen. Blir den forsinket i sin oppvandring? Benytter den laksetrappa eller den naturlige fossen som oppvandringsrute?
Det er avgjørende for laksen å nå gyteområdene til rett tid og det er derfor svært viktig å undersøke hvilke tiltak som gir best effekt. Det er i tillegg knyttet store økonomiske kostnader til tiltakene. Ved å undersøke vandringsatferd til laks i et slikt system vil en få dokumentert endring i vandringsatferd, tallfestet forsinkelser i oppvandringen samt effekten av tiltak. Resultater fra et slikt forsøk vil være overførbare til liknende problemstillinger i andre regulerte vassdrag i Europa og Nord-Amerika. Laksen er i tilbakegang i store deler av utbredelsesområdet og flere av truslene er relatert til vannkraft, herunder tap av habitat og vandringshinder. Denne studien vil kunne gi informasjon om hvilke effekter som kan forventes på berørte laksebestander og bidra med viktig kunnskap for optimalisering av eksisterende tiltak samt tiltak i nye utbyggingsprosjekter.
Det søkes om å merke 100 vill Atlantisk laks (1,5-15 kg) med radiomerker fordelt på to oppvandringssesonger (2021-2022). Vi vet at vannføring og temperatur varierer mye mellom år og ønsker derfor å gjennomføre studien over flere oppvandringssesonger for å få et representativt utvalg. Andre studier har vist at laks viser stor individuell variasjon i oppvandringsatferd. Vi mener derfor merking i flere sesonger vil gi et representativt bilde av denne variasjonen. Samtidig ønsker vi å undersøke variasjon i atferd mellom fisk som ankommer elva tidlig i sesongen mot fisk som ankommer seint.
VI vil benytte radio-merker og følge fiskens vandring via manuell radiopeiler. Vekten til merket vil være under de 1% av kroppsvekta. Merkingen gjennomføres under anestesi av personell med betydelig erfaring i fiskehåndtering og fiskemerking spesielt. Forsøkets belastningsgrad er angitt til moderat belastende.
Erstatningsalternativer til radiomerking av laks er gytefisk telling ved bruk av dykkere eller videoregistrering. Disse metodene vil ikke gi tilstrekkelig informasjon om gytelaksens individuelle atferd. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere antall dyr til et minimum. Bruk av radio-telemetri er i seg selv et reduksjonstiltak da man skaffer svært mye data pr individ, og på denne måten kan redusere antall individer merket. I tillegg vil kunnskapen generert i prosjektet bidra til å optimalisere (redusere) antall fisk som merkes ved senere liknende studier.
I dette forsøket ønsker vi å undersøke laksens vandringsatferd i Tovdalselva. Hvor lang tid laksen bruker på å nå gyteområdene og hvordan elvekraftverket i Boenfossen påvirker vandringen. Blir den forsinket i sin oppvandring? Benytter den laksetrappa eller den naturlige fossen som oppvandringsrute?
Det er avgjørende for laksen å nå gyteområdene til rett tid og det er derfor svært viktig å undersøke hvilke tiltak som gir best effekt. Det er i tillegg knyttet store økonomiske kostnader til tiltakene. Ved å undersøke vandringsatferd til laks i et slikt system vil en få dokumentert endring i vandringsatferd, tallfestet forsinkelser i oppvandringen samt effekten av tiltak. Resultater fra et slikt forsøk vil være overførbare til liknende problemstillinger i andre regulerte vassdrag i Europa og Nord-Amerika. Laksen er i tilbakegang i store deler av utbredelsesområdet og flere av truslene er relatert til vannkraft, herunder tap av habitat og vandringshinder. Denne studien vil kunne gi informasjon om hvilke effekter som kan forventes på berørte laksebestander og bidra med viktig kunnskap for optimalisering av eksisterende tiltak samt tiltak i nye utbyggingsprosjekter.
Det søkes om å merke 100 vill Atlantisk laks (1,5-15 kg) med radiomerker fordelt på to oppvandringssesonger (2021-2022). Vi vet at vannføring og temperatur varierer mye mellom år og ønsker derfor å gjennomføre studien over flere oppvandringssesonger for å få et representativt utvalg. Andre studier har vist at laks viser stor individuell variasjon i oppvandringsatferd. Vi mener derfor merking i flere sesonger vil gi et representativt bilde av denne variasjonen. Samtidig ønsker vi å undersøke variasjon i atferd mellom fisk som ankommer elva tidlig i sesongen mot fisk som ankommer seint.
VI vil benytte radio-merker og følge fiskens vandring via manuell radiopeiler. Vekten til merket vil være under de 1% av kroppsvekta. Merkingen gjennomføres under anestesi av personell med betydelig erfaring i fiskehåndtering og fiskemerking spesielt. Forsøkets belastningsgrad er angitt til moderat belastende.
Erstatningsalternativer til radiomerking av laks er gytefisk telling ved bruk av dykkere eller videoregistrering. Disse metodene vil ikke gi tilstrekkelig informasjon om gytelaksens individuelle atferd. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere antall dyr til et minimum. Bruk av radio-telemetri er i seg selv et reduksjonstiltak da man skaffer svært mye data pr individ, og på denne måten kan redusere antall individer merket. I tillegg vil kunnskapen generert i prosjektet bidra til å optimalisere (redusere) antall fisk som merkes ved senere liknende studier.