Smittemodell for Pasteurella sp.
Hensikten med dette forsøket er å etablere en reproduserbar smittemodell for pasterurellose hos Atlantisk laks (Salmo salar). Pasteurellose er en bakteriell sykdom som har vist seg å øke kraftig i prevalens hos oppdrettslaks de siste årene. Sykdommen antas i å kunne ha opphav fra rognkjeks som brukes som rensefisk i laksemerdene, og det etterspørres mer forskning på dette fagfeltet. Bakterieisolatene isolert fra laks som er testet ved eksperimentell smitte så langt er vist å kunne gi sykdom via i.p.-injeksjon, men smitte via badsmitte som vil være mindre invasivt er ikke vist. Vi vil undersøke om tre tidligere utestede lakseisolat kan gi en mer reproduserbar og mindre invasiv smittemodell. Her vil vi kartlegge om en smittemodell med tre ulike pasteurellaisolat fra laks kan gi klinisk sykdom hos fisk som er badsmittet, i.p.-injisert, eller holdt som kohabitanter med disse.
Forsøket karakteriseres som betydelig belastende da det ikke kan utelukkes at en andel av fisken, (i.p.-smittet gruppe), vil utvikle sykdom og dødelighet kan forekomme i gruppen.
Spredning av sykdomsfremkallende bakterier mellom fisk i en oppdrettsmerd er en trussel for både laksen og rensefisk. Resultatene fra forsøket vil gi muligheter for å tilby en reproduserbar smittemodell for ILAB sine kunder. Det vil være av stor betydning for næringen om en smittemodell kan tilbys ulike forskningsaktører slik at det kan skaffes mer kunnskap om sykdommen. For på sikt å teste effekten av vaksiner mot pasteurellose er det nødvendig å ha etablert er reproduserbar smittemodell. I tillegg vil forsøket gi økt kunnskap om smitteoverføring av pasteurella mellom bad-/i.p.-smittet fisk og kohabitanter, virulensforskjeller mellom isolatene og eventuell sykdomsutvikling hos smittede individer. Isolatene som skal brukes er relevante for oppdrettsnæringen ettersom de er hentet fra klinisk syke laks i merder.
Det søkes om å bruke 400 Atlantiske laks i forsøket.
Antall forsøksdyr er holdt til et minimum, men må tillate ukentlige uttak gjennom forsøksperioden og generere robuste resultater. Alle prosedyrer utføres av trenet personell med lang erfaring. Fiskene og karmiljø/forsøksbetingelser overvåkes daglig. Fisk som når humane endepunkter vil avlives.
Forsøket karakteriseres som betydelig belastende da det ikke kan utelukkes at en andel av fisken, (i.p.-smittet gruppe), vil utvikle sykdom og dødelighet kan forekomme i gruppen.
Spredning av sykdomsfremkallende bakterier mellom fisk i en oppdrettsmerd er en trussel for både laksen og rensefisk. Resultatene fra forsøket vil gi muligheter for å tilby en reproduserbar smittemodell for ILAB sine kunder. Det vil være av stor betydning for næringen om en smittemodell kan tilbys ulike forskningsaktører slik at det kan skaffes mer kunnskap om sykdommen. For på sikt å teste effekten av vaksiner mot pasteurellose er det nødvendig å ha etablert er reproduserbar smittemodell. I tillegg vil forsøket gi økt kunnskap om smitteoverføring av pasteurella mellom bad-/i.p.-smittet fisk og kohabitanter, virulensforskjeller mellom isolatene og eventuell sykdomsutvikling hos smittede individer. Isolatene som skal brukes er relevante for oppdrettsnæringen ettersom de er hentet fra klinisk syke laks i merder.
Det søkes om å bruke 400 Atlantiske laks i forsøket.
Antall forsøksdyr er holdt til et minimum, men må tillate ukentlige uttak gjennom forsøksperioden og generere robuste resultater. Alle prosedyrer utføres av trenet personell med lang erfaring. Fiskene og karmiljø/forsøksbetingelser overvåkes daglig. Fisk som når humane endepunkter vil avlives.
Etterevaluering
Forsøket skal etterevalueres fordi det er betydelig belastende.
Begrunnelse for etterevalueringen
Formålet for forsøket ble oppnådd ettersom man fikk gjenskapt klinikk og patologi karakteristisk for sykdommen pasteurellose. Dette vil bedre forståelsen av sykdommen og legge grunnlag for videre forskning, vaksineutvikling eller annen bekjempelse av sykdommen. Resultatene ble videreformidlet til ulike aktører (presentasjon) under Frisk Fisk konferansen i Bergen 2022 og en masteroppgave som beskriver forsøket vil bli tilgjengelig via BORA i løpet av 2023. Forsøket har også ledet til et nytt funn, nemlig kjevelesjoner som ikke har vært forbundet med sykdommen før.
Det ble brukt 400 laks, dette samsvarer med antallet som var godkjent for forsøket. Av disse fikk 78 dyr betydelig belastningsgrad, 172 moderat og 150 lett belastningsgrad. Dette var lavere belastning enn antatt da man oftest ser alvorlige lesjoner og omfang i felt. Smitteforsøket bekrefter at sykdommen er langsomt framskridende/kronisk, og store individvariasjoner med tanke på mottakelighet og sykdomsutvikling ble sett i smitteforsøket. Dette kan være årsak til at sykdommen hadde lavere belastningsgrad i forsøket enn antatt, men for enkelte individer var belastningen betydelig (kjevelesjoner og byller).
I forsøket ble 3R'er prinsippene fulgt som beskrevet i godkjent søknad. Videre forbedring i henhold til de 3Rene vil bli å implementere kjevelesjoner i scoringsskjema for de forsøksspesifikke humane endepunktene for pasteurellose. Da kan begynnende kliniske tegn fanges opp tidligere når man nå er klar over at kjevelesjoner kan forekomme. Bruken av scoringsskjemaet og avlivingsmetode fungerte tilfredsstillende.
Det ble brukt 400 laks, dette samsvarer med antallet som var godkjent for forsøket. Av disse fikk 78 dyr betydelig belastningsgrad, 172 moderat og 150 lett belastningsgrad. Dette var lavere belastning enn antatt da man oftest ser alvorlige lesjoner og omfang i felt. Smitteforsøket bekrefter at sykdommen er langsomt framskridende/kronisk, og store individvariasjoner med tanke på mottakelighet og sykdomsutvikling ble sett i smitteforsøket. Dette kan være årsak til at sykdommen hadde lavere belastningsgrad i forsøket enn antatt, men for enkelte individer var belastningen betydelig (kjevelesjoner og byller).
I forsøket ble 3R'er prinsippene fulgt som beskrevet i godkjent søknad. Videre forbedring i henhold til de 3Rene vil bli å implementere kjevelesjoner i scoringsskjema for de forsøksspesifikke humane endepunktene for pasteurellose. Da kan begynnende kliniske tegn fanges opp tidligere når man nå er klar over at kjevelesjoner kan forekomme. Bruken av scoringsskjemaet og avlivingsmetode fungerte tilfredsstillende.