Ulike former for feralisering av laboratoriemus - betydning for mikrobiota og immunsystem i tarm
Vi har etablert et unikt modellsystem der laboratoriemus med kontrollert genetisk bakgrunn kan leve i et naturlig habitat i store "musebinger" med god tumleplass. Vi har tidligere vist at laboratoriemus som er "feralisert" i slike musebinger sammen med viltfangede mus oppnår en tarmmikrobiota og immunprofil som likner de viltfangede musenes. Videre har vi vist at laboratoriemus som er "feralisert" i et naturlig habitat uten tilstedeværelse av viltfangede mus er beskyttet mot tykktarmskreft. Vi vet imidlertid ikke hvilke faktorer (miljø- eller musespesifikke) som spiller størst rolle for å oppnå en varig, "feralisert" mikrobiota og immunstatus. Dette ønsker vi å definere med forsøket det her søkes om.
Vi ønsker å "feralisere" laboratoriemus i ulike oppsett for å avdekke relative bidrag fra miljø og fra ville mus med hensyn på mikrobiota og immunsystem i tarm. Videre ønsker vi å etablere og benytte metoder for å undersøke spesifikke immuncellepopulasjoner ved celleisolering og -sortering, flow cytometri og kvantitativ immunofluorescerende mikroskopi. I tillegg vil en undergruppe av mus injiseres med vanlig sesonginfluensavaksine, og vaksineresponsen avleses serologisk etter en måned. Dette vil følge opp funn fra vår partner som har vist at mus mer utsatt for mikrober kan gi svakere vaksinerespons enn hygieniske laboratoriemus, men mer lik responsen man ser hos mennesker. Ved å gjøre det samme i dette forsøket vil vi kunne avgjøre om våre feraliseringsmetoder gir samme effekt, og dermed presentere et mulig korrektiv til prekliniske dyremodeller.
Vi vil med dette forsøket kunne optimalisere feraliseringsmodellen, etablere metodikk, samt få verdifull informasjon om samspillet mellom miljø, mikrobiota og immunsystem hos mus, som kan utnyttes i fremtidige immunologiske og mikrobiologiske studier. Vi anser skadevirkningene som minimale, da musene før avliving kun vil utsettes for oppstalling i et miljø der de får realistiske, økologiske forhold, med stor plass og mulighet til å utøve naturlig atferd.
Denne studien innebærer fangst av et antall viltlevende mus for opphold i musebinger som donorer av muse-spesifikke mikrober. Det vil bli innhentet tillatelse fra Miljødirektoratet til fangst av levende ville mus. Antall dyr det søkes om er 156 (132 C57BL/6J mus + 24 viltfangede mus). Tallet er basert på power-analyse og data fra tidligere studier der vi har benyttet dette modellsystemet, og inkluderer et antall dyr til utprøving av metodikk i forkant av forsøket.
Denne studien søker å komplettere reduksjonistiske studier ved å vise et bilde av hvordan en totalpåvirkning av miljøet innvirker på organismen som en helhet. Dette er en type spørsmål vi ikke kan få svar på uten å studere hele det levende individet. Forsøket har potensiale til å raffinere framtidige forsøk ved at mus studeres i en kontekst langt mer naturlig enn tradisjonelle studier, som kan gi langt større overføringsverdi til mennesker. I tillegg skjer dette forsøket i et naturlig komplekst miljø som gir musene et optimalt habitat som vi mener langt overgår konvensjonelle oppstallinger hva gjelder utøvelse av naturlig atferd
Vi ønsker å "feralisere" laboratoriemus i ulike oppsett for å avdekke relative bidrag fra miljø og fra ville mus med hensyn på mikrobiota og immunsystem i tarm. Videre ønsker vi å etablere og benytte metoder for å undersøke spesifikke immuncellepopulasjoner ved celleisolering og -sortering, flow cytometri og kvantitativ immunofluorescerende mikroskopi. I tillegg vil en undergruppe av mus injiseres med vanlig sesonginfluensavaksine, og vaksineresponsen avleses serologisk etter en måned. Dette vil følge opp funn fra vår partner som har vist at mus mer utsatt for mikrober kan gi svakere vaksinerespons enn hygieniske laboratoriemus, men mer lik responsen man ser hos mennesker. Ved å gjøre det samme i dette forsøket vil vi kunne avgjøre om våre feraliseringsmetoder gir samme effekt, og dermed presentere et mulig korrektiv til prekliniske dyremodeller.
Vi vil med dette forsøket kunne optimalisere feraliseringsmodellen, etablere metodikk, samt få verdifull informasjon om samspillet mellom miljø, mikrobiota og immunsystem hos mus, som kan utnyttes i fremtidige immunologiske og mikrobiologiske studier. Vi anser skadevirkningene som minimale, da musene før avliving kun vil utsettes for oppstalling i et miljø der de får realistiske, økologiske forhold, med stor plass og mulighet til å utøve naturlig atferd.
Denne studien innebærer fangst av et antall viltlevende mus for opphold i musebinger som donorer av muse-spesifikke mikrober. Det vil bli innhentet tillatelse fra Miljødirektoratet til fangst av levende ville mus. Antall dyr det søkes om er 156 (132 C57BL/6J mus + 24 viltfangede mus). Tallet er basert på power-analyse og data fra tidligere studier der vi har benyttet dette modellsystemet, og inkluderer et antall dyr til utprøving av metodikk i forkant av forsøket.
Denne studien søker å komplettere reduksjonistiske studier ved å vise et bilde av hvordan en totalpåvirkning av miljøet innvirker på organismen som en helhet. Dette er en type spørsmål vi ikke kan få svar på uten å studere hele det levende individet. Forsøket har potensiale til å raffinere framtidige forsøk ved at mus studeres i en kontekst langt mer naturlig enn tradisjonelle studier, som kan gi langt større overføringsverdi til mennesker. I tillegg skjer dette forsøket i et naturlig komplekst miljø som gir musene et optimalt habitat som vi mener langt overgår konvensjonelle oppstallinger hva gjelder utøvelse av naturlig atferd