Steinkobbenes habitatbruk og migrasjon i Skagerrak og Nord-Norge

Kunnskap om steinkobbenes bestandsstruktur, migrasjoner, habitatbruk, diett og matkonsum langs kysten er viktig for å kunne gi gode forvaltningsråd. Dette er viktig både for forvaltning av jakt på sel, men også for å kartlegge betydningen av interaksjoner og mulige konflikter med kommersielt fiske. Steinkobbenes habitatbruk (FOTS Id 19628) og mulige migrasjoner mellom lokale bestander (Id19908, 28962) undersøkes best med bruk av telemetri, som gir data om posisjon og dykkeadferd, og dermed gjør det mulig å identifisere beiteområder og utbredelse gjennom året. Steinkobber merket ved Bolærne bevegde seg både nord og sørover, helt til området utenfor Fjällbacka i Sverige. Data fra steinkobber merket ved Jomfruland høsten 2020 viste at dyrene også krysset fjorden til Hvaler og returnerte igjen. Vi ønsker å videreføre studiene i Agder og Vestfold og Telemark for å se på årsvariasjoner, med 10 nye sendere fom 20. september og utover høsten 2021 og eventuelt i 2022. Vi ønsker også å gjennomføre tilsvarende merkinger med 10 sendere i områdene Risøy/Måsvær i Troms, og 10 sendere i Fugløyværet i Gildeskål, Nordland i 2022. Formålet med telemetristudiene er både habitatbruk, samt å undersøke hvorvidt lokale genetiske bestander overlapper hverandre. Totalt søkes det om å merke inntil 30 steinkobber i løpet av de neste 2 år. Tidligere studier både fra Norge og andre land har vist at merking av 10 dyr i en spesifikk lokal bestand i et gitt år er nok til å fange opp den naturlige variasjonen mellom individer. Derfor vil merking av 10 individer i 3 ulike bestander være tilstrekkelig til å representere både variasjonen innenfor en bestand samt forskjeller mellom bestander med god statistisk sikkerhet. Belastningen på dyrene anses som mild. Dyrene innfanges og fengsles, og voksne dyr sederes, før senderen limes på pelsen. Dyr som ikke sederes kan slippes fri innenfor en 30-minutters periode, mens dyr som sederes må holdes i opp til 1 time for observasjon før de slippes fri. Senderen faller av ved neste hårfelling etter maks 11 måneder. Senderne er utviklet for minst mulig vannmotstand og er blitt betydelig mindre, og mer hydrodynamisk utformet, de senere årene. Dataene vi trenger, kan ikke innhentes uten at steinkobbene merkes med sender.