Optiflush - Kombinasjonsmetode for avlusning
Forsøket vil undersøke effekten av en kombinasjonsmetode for avlusning, bestående av termisk avlusning (Optilicer) med påfølgende spyling (Optiflush) på velferdsindikatorer og lusetall på atlantisk laks. Gjennom en trinnvis tilnærming vil man dokumentere utprøvninger av metodikken for å kartlegge effekter av sjøtemperatur, fiskestørrelse og helsestatus på fiskevelferd.
Bruk av oppvarmet vann (Optilicer), samt spyling med sjøvann er begge velutprøvde metoder for avlusning, men effekter av kombinasjonen av de to har i liten grad vært dokumentert. Effekten av termisk avlusning påvirkes av sjøvannstemperatur (Roth, 2016) og velferdsrelaterte parametere som følge av behandlingen er i hovedsak knyttet til adferdsresponser til endret temperatur, ikke skader som følge av det tempererte vannet i seg selv (Moltumyr, et al. 2021). Ved bruk av temperaturer under 28 grader reduseres den smerterelaterte stressresponsen hos laksen (Nilsson, et al. 2019). Hypotesen er behandlingstemperaturen for termisk avlusning kan reduseres ved bruk av spyling med kaldt vann etter den termiske behandlingen, og at den totale velferdsbelastningen vil være forsvarlig for fisken. Kombinasjonsmetoden som vil uttestes er antatt å kunne utgjøre en effektiv, utslippsfri ikke-medikamentell avlusningsmetode til kommersiell bruk.
880 Atlantiske laks vil inngå i forsøket, hvorav 380 fisk vil utgjøre kontrollgruppe. Forsøket er kategorisert som betydelig belastende som følge av den termiske komponenten av behandlingen, og det er antatt at fisken vil utsettes for en kortvarig fysisk belastning og en akutt stressreaksjon som følge av behandlingen.
Forsøket gjennomføres for å gi best mulig dokumentasjon om de velferdsrelaterte påkjenningene knyttet til bruk av spyling alene, men også i kombinasjon med termisk behandling. Man vil begynne med å gjennomføre en enkel utprøvning hvor fisken passerer gjennom behandlingssystemet, med- og uten spyling aktivert. Forsøket vil gjentas for ulike fiskestørrelser. Dersom metoden anses som velferdsmessig forsvarlig vil man deretter undersøke korttidseffekter av kun spyling på ulike fiskegrupper. Man vil deretter gjennomføre kort- og langtidsforsøk med bruk av kombinasjonen termisk behandling ved 28 og 30 grader, med påfølgende spyling, hvor fisk følges opp 1 og 3 uker etter behandling, i tillegg til under selve avlusningen. Dersom disse forsøkene anses å være velferdsmessig forsvarlige, vil man deretter øke behandlingstemperaturen til hhv. 32 og 34 grader og gjennomføre en langtidsoppfølging med velferdsscoring og blodprøvetakning hhv. 1 og 3 uker etter behandling for temperaturer 32 og 34 grader. Med utgangspunkt i denne utprøvningen vil man deretter gå videre og gjennomføre gjentatte behandlinger ved ulike lokaliteter med den metoden som er mest hensiktsmessig i henhold til vurdert velferdsbelastning for fisk og avlusningseffekt. Dette for å dokumentere påvirkning av ulike lusebelastninger, fiskegrupper og miljøforhold.
Bruk av oppvarmet vann (Optilicer), samt spyling med sjøvann er begge velutprøvde metoder for avlusning, men effekter av kombinasjonen av de to har i liten grad vært dokumentert. Effekten av termisk avlusning påvirkes av sjøvannstemperatur (Roth, 2016) og velferdsrelaterte parametere som følge av behandlingen er i hovedsak knyttet til adferdsresponser til endret temperatur, ikke skader som følge av det tempererte vannet i seg selv (Moltumyr, et al. 2021). Ved bruk av temperaturer under 28 grader reduseres den smerterelaterte stressresponsen hos laksen (Nilsson, et al. 2019). Hypotesen er behandlingstemperaturen for termisk avlusning kan reduseres ved bruk av spyling med kaldt vann etter den termiske behandlingen, og at den totale velferdsbelastningen vil være forsvarlig for fisken. Kombinasjonsmetoden som vil uttestes er antatt å kunne utgjøre en effektiv, utslippsfri ikke-medikamentell avlusningsmetode til kommersiell bruk.
880 Atlantiske laks vil inngå i forsøket, hvorav 380 fisk vil utgjøre kontrollgruppe. Forsøket er kategorisert som betydelig belastende som følge av den termiske komponenten av behandlingen, og det er antatt at fisken vil utsettes for en kortvarig fysisk belastning og en akutt stressreaksjon som følge av behandlingen.
Forsøket gjennomføres for å gi best mulig dokumentasjon om de velferdsrelaterte påkjenningene knyttet til bruk av spyling alene, men også i kombinasjon med termisk behandling. Man vil begynne med å gjennomføre en enkel utprøvning hvor fisken passerer gjennom behandlingssystemet, med- og uten spyling aktivert. Forsøket vil gjentas for ulike fiskestørrelser. Dersom metoden anses som velferdsmessig forsvarlig vil man deretter undersøke korttidseffekter av kun spyling på ulike fiskegrupper. Man vil deretter gjennomføre kort- og langtidsforsøk med bruk av kombinasjonen termisk behandling ved 28 og 30 grader, med påfølgende spyling, hvor fisk følges opp 1 og 3 uker etter behandling, i tillegg til under selve avlusningen. Dersom disse forsøkene anses å være velferdsmessig forsvarlige, vil man deretter øke behandlingstemperaturen til hhv. 32 og 34 grader og gjennomføre en langtidsoppfølging med velferdsscoring og blodprøvetakning hhv. 1 og 3 uker etter behandling for temperaturer 32 og 34 grader. Med utgangspunkt i denne utprøvningen vil man deretter gå videre og gjennomføre gjentatte behandlinger ved ulike lokaliteter med den metoden som er mest hensiktsmessig i henhold til vurdert velferdsbelastning for fisk og avlusningseffekt. Dette for å dokumentere påvirkning av ulike lusebelastninger, fiskegrupper og miljøforhold.