Betydningen av innavl og drift for bevaring av fragmenterte populasjoner
I dette forsøket vil vi ved hjelp av en meta-populasjon av gråspurv studere betydningen av innavl og drift for bevaring av fragmenterte populasjoner. Forsøket innebærer ringmerking, måling av biometri og blodprøvetaking for DNA av maksimalt 4800 gråspurv (Passer domesticus) fordelt på voksne og juvenile (maksimalt 1600 pr år). Håndteringstid er under 15 minutter pr individ, og forventet skadevirkning er svært liten.
Data som samles inn vil gjøre oss i stand til å bedre forstå genetiske prosesser som populasjonsfragmentering, fluktuasjoner i populasjonsstørrelse, innavlsdepresjon og tap av
genetisk variasjon, kan ha på sannsynligheten for at populasjoner dør ut. Vi vil kombinere nye data med allerede tilgjengelige langtidsdata fra øy-populasjonene på Helgeland, og ønsker å studere årsaker til hvorfor innavlsnivået og hastigheten som genetisk variasjon tapes med varierer mellom populasjoner og år. Gjennom en slik tilnærming kan vi beregne i hvilken grad innavlsdepresjon og tap av genetisk variasjon kan påvirke vekstrater og levedyktigheten til fragmenterte populasjoner.
For å oppnå presise estimater av variasjon over både romlig og tidsmessig skala, er det avgjørende at samtlige gråspurver i meta-populasjonen er med i undersøkelsen. Økologiske og evolusjonære prosesser foregår i samspill med det naturlige miljøet og over lengre tidsperioder og kan variere over relativt små avstander. Det finnes dermed ikke noe alternativ til å undersøke dette ved hjelp av frittlevende populasjoner. Vår forskningsgruppe har lang erfaring med denne studiearten. I og med at dette forsøket går ut på å studere naturlige prosesser er det viktig for kvaliteten på innsamlet data at fuglene påvirkes i minst mulig grad. Kompetent personell med erfaring vil derfor alltid vil være til stede under feltarbeidet for å sikre god opplæring samt rask og skånsom behandling av fuglene.
Data som samles inn vil gjøre oss i stand til å bedre forstå genetiske prosesser som populasjonsfragmentering, fluktuasjoner i populasjonsstørrelse, innavlsdepresjon og tap av
genetisk variasjon, kan ha på sannsynligheten for at populasjoner dør ut. Vi vil kombinere nye data med allerede tilgjengelige langtidsdata fra øy-populasjonene på Helgeland, og ønsker å studere årsaker til hvorfor innavlsnivået og hastigheten som genetisk variasjon tapes med varierer mellom populasjoner og år. Gjennom en slik tilnærming kan vi beregne i hvilken grad innavlsdepresjon og tap av genetisk variasjon kan påvirke vekstrater og levedyktigheten til fragmenterte populasjoner.
For å oppnå presise estimater av variasjon over både romlig og tidsmessig skala, er det avgjørende at samtlige gråspurver i meta-populasjonen er med i undersøkelsen. Økologiske og evolusjonære prosesser foregår i samspill med det naturlige miljøet og over lengre tidsperioder og kan variere over relativt små avstander. Det finnes dermed ikke noe alternativ til å undersøke dette ved hjelp av frittlevende populasjoner. Vår forskningsgruppe har lang erfaring med denne studiearten. I og med at dette forsøket går ut på å studere naturlige prosesser er det viktig for kvaliteten på innsamlet data at fuglene påvirkes i minst mulig grad. Kompetent personell med erfaring vil derfor alltid vil være til stede under feltarbeidet for å sikre god opplæring samt rask og skånsom behandling av fuglene.