Merking av haier langs kysten og i fjordsystemer
Pigghå og håbrann er haiarter som finnes i Norge med lite oppdatert informasjon om distribusjon, migrasjon og nøkkelområder for de ulike livshistoriestadiene langs norskekysten. Pigghå i Nordøst-Atlanteren betraktes som én bestand og ICES vurderer at bestanden for tiden er sakte økende etter et historisk lavt nivå rundt 2005. Fiskere og deres organisasjoner i Norge og Storbritannia har i flere år gitt informasjon om økte forekomster, og at det igjen registreres fangster av størrelser man ikke har sett siden før sammenbruddet. Arten er for tiden fredet i Norge. Det er manglende kunnskap om bestandens sammensetning, vandring og rekruttering. Spesielt har det vært mangelfull datatilførsel fra norske områder. På bakgrunn av dette har Havforskningsinstituttet gjennomført en studie de siste årene for å opparbeide pigghåprøver fra norske fiskemottak. Formålet har vært å etablere en basiskunnskap om hvilke deler av bestanden som utnytter ulike deler av norske kystfarvann gjennom året. I 2019 og 2020 har Havforskningsinstituttet merket 10 gravide pigghåer i en pilotstudie. Merkingen skal nå videreføres og utvides med både akustisk merking og satellittmerking. Havforskningsinstituttet ønsker derfor å merke opptil 200 pigghåer med akustiske merker og opptil 30 pigghåer med satellittmerker i norske farvann i 2021-2023 for å studere deres vandringsmønster og atferd, og for å lokalisere viktige nøkkelområder (for eks. fødeområder). I tillegg skal det tas en biopsi (finneklipp) og blodprøve. Noen av fiskene som blir merket med satellittmerke blir også merket med et akustisk merke.
Historisk har det vært et viktig norsk og dansk direktefiske på håbrann. I dag er håbrann oppført som «sårbar» på den norske Rødlisten, og direktefiske er ikke tillatt. Det har vært studier på vandring hos håbrann i Frankrike, Storbrittania og Irland, som har vist deres migrasjon til norske farvann. Vi har derimot ingen informasjon om nåværende fordeling og migrasjon av håbrann fra og i norske farvann, bortsett fra små mengder data fra bifangst og merkedata fra individer merket i de ovennevnte landene. Havforskningsinstituttet planlegger å merke opptil 50 håbrann med satellitmerker og opptil 30 håbrann med "Spot" merker i 2021-2023. I tillegg skal det tas en biopsi og blodprøve. Dataene fra individer merket i Norge vil supplere eksisterende data, og bidra til økt forståelse av migrasjonsruter og bestandsutveksling over hele Europa og følgelig gi verdifull data for en vurdering gjennom ICAAT og ICES.
Det vil bli benyttet en kombinasjon av line og stang for innfangningen. Alle individene merkes om bord med tilstrekkelig vanntilførsel for håbrann under merkingen. Merkingen gjennomføres kun av forskningspersonell og kun på haier over 70cm. For å oppnå ønskede resultater kreves det merking av villfangende haier. Vi forventer ingen langvarige skadevirkninger på haiene siden merking av pigghå og håbrann er en utprøvd metode. Det er likevel mulighet for kortvarig lett til moderat belastning under fangsten, håndtering og merking av fisken. For å kunne dra konklusjoner om vandring og utbredelse kreves det et større antall individer over et stort geografisk område, men bruk av elektroniske merker gjør det mulig å redusere antall individer betydelig. Satellittmerkene løsner fra fiskene etter maksimalt 365 dager og overfører dataene via satellitt, og pilotstudien har vist 100% overlevelse etter merkingen.
Historisk har det vært et viktig norsk og dansk direktefiske på håbrann. I dag er håbrann oppført som «sårbar» på den norske Rødlisten, og direktefiske er ikke tillatt. Det har vært studier på vandring hos håbrann i Frankrike, Storbrittania og Irland, som har vist deres migrasjon til norske farvann. Vi har derimot ingen informasjon om nåværende fordeling og migrasjon av håbrann fra og i norske farvann, bortsett fra små mengder data fra bifangst og merkedata fra individer merket i de ovennevnte landene. Havforskningsinstituttet planlegger å merke opptil 50 håbrann med satellitmerker og opptil 30 håbrann med "Spot" merker i 2021-2023. I tillegg skal det tas en biopsi og blodprøve. Dataene fra individer merket i Norge vil supplere eksisterende data, og bidra til økt forståelse av migrasjonsruter og bestandsutveksling over hele Europa og følgelig gi verdifull data for en vurdering gjennom ICAAT og ICES.
Det vil bli benyttet en kombinasjon av line og stang for innfangningen. Alle individene merkes om bord med tilstrekkelig vanntilførsel for håbrann under merkingen. Merkingen gjennomføres kun av forskningspersonell og kun på haier over 70cm. For å oppnå ønskede resultater kreves det merking av villfangende haier. Vi forventer ingen langvarige skadevirkninger på haiene siden merking av pigghå og håbrann er en utprøvd metode. Det er likevel mulighet for kortvarig lett til moderat belastning under fangsten, håndtering og merking av fisken. For å kunne dra konklusjoner om vandring og utbredelse kreves det et større antall individer over et stort geografisk område, men bruk av elektroniske merker gjør det mulig å redusere antall individer betydelig. Satellittmerkene løsner fra fiskene etter maksimalt 365 dager og overfører dataene via satellitt, og pilotstudien har vist 100% overlevelse etter merkingen.