Effekter av notspyling på gjellehelse og adferd hos Atlantisk laks
Formålet med forsøket er å kartlegge hvordan høytrykkspyling av notposer under kommersielle forhold påvirker gjellehelse og adferd hos Atlantisk laks. Effekten av notspylingen på fisken forventes å avhenge av hvor mye og hvilken type begroing som finnes på nøtene. Nesledyr (hydroider) forventes å kunne frigi nesleceller til vannmassene som kan gi skader på gjellevev hos laks. Ikke tallfestede observasjoner tilsier at notspylingen også påvirker adferd og appetitt i etterkant av behandlingen.
Sammensetning av begroinsgssamfunn varierer geografisk, og har tidligere vært undersøkt i Midt-Norge og på Vestlandet. I denne studien vil man undersøke sammensetningen av begroingssamfunn på not, samt effekter på laks ved behandlingen, ved tre ulike tidspunkt i (mai/ juni, juli/august, september/oktober) ved en lokalitet i produksjonsområde 9 (Ballangen, Nordland).
Begroingsorganismer i frie vannmasser utgjør en mulig trussel for laks både gjennom direkte kontakt (irritasjon av gjellefilament på grunn av nesleceller), men også som inngangsvei for sekundærpatogener som kan utgjøre en større helserisiko for laksen enn gjelleinnflamasjonen i seg selv (Floerl, et al 2016). I forbindelse med feltforsøk vil 8 laks per prøveuttak korttidseksponeres for avspylt vann fra notvaksingen. I for- og etterkant vil man undersøke de histopatologiske effektene på gjellehelse, samt effekter på adferd og appetitt.
Forsøket vil kunne bidra til viktig informasjon om sammensetning av begroingssamfunn og effekten av disse på gjellehelse og adferd ved notvask under kommersielle forhold i Nord-Norge.
Det er planlagt benyttet 48 atlantiske laks i størrelsesordenen 0.5 - 3.0 kg i forsøket, hvorav 24 fisk vil inngå som kontrollgruppe. Forsøket vil gjennomføres i forbindelse med en kommersiell notspylingssituasjon for å få mest mulig sikker informasjon om effektene av notspyling, samt sammensetning av ulike begroingssamfunn gjennom en sommersesong. Fisk vil håndteres raskt og skånsomt i forbindelse med behandlingen. Det er forventet at håndtering, samt eksponering for spylevannet vil kunne påføre fisken en akutt stressrespons. Fisken vil derfor observeres nøye gjennom forsøket for å kartlegge adferd. Etter eksponering og observasjon vil fisken humant avlives før prøvetaking foretas. Det omsøkte antallet fisk er et minimum for å oppnå statistisk signifikans med den forventede variasjonen i datamaterialet. Det finnes ikke alternativer til bruk av levende dyr når man skal måle fysiohistologisk respons til miljøparametere.
Sammensetning av begroinsgssamfunn varierer geografisk, og har tidligere vært undersøkt i Midt-Norge og på Vestlandet. I denne studien vil man undersøke sammensetningen av begroingssamfunn på not, samt effekter på laks ved behandlingen, ved tre ulike tidspunkt i (mai/ juni, juli/august, september/oktober) ved en lokalitet i produksjonsområde 9 (Ballangen, Nordland).
Begroingsorganismer i frie vannmasser utgjør en mulig trussel for laks både gjennom direkte kontakt (irritasjon av gjellefilament på grunn av nesleceller), men også som inngangsvei for sekundærpatogener som kan utgjøre en større helserisiko for laksen enn gjelleinnflamasjonen i seg selv (Floerl, et al 2016). I forbindelse med feltforsøk vil 8 laks per prøveuttak korttidseksponeres for avspylt vann fra notvaksingen. I for- og etterkant vil man undersøke de histopatologiske effektene på gjellehelse, samt effekter på adferd og appetitt.
Forsøket vil kunne bidra til viktig informasjon om sammensetning av begroingssamfunn og effekten av disse på gjellehelse og adferd ved notvask under kommersielle forhold i Nord-Norge.
Det er planlagt benyttet 48 atlantiske laks i størrelsesordenen 0.5 - 3.0 kg i forsøket, hvorav 24 fisk vil inngå som kontrollgruppe. Forsøket vil gjennomføres i forbindelse med en kommersiell notspylingssituasjon for å få mest mulig sikker informasjon om effektene av notspyling, samt sammensetning av ulike begroingssamfunn gjennom en sommersesong. Fisk vil håndteres raskt og skånsomt i forbindelse med behandlingen. Det er forventet at håndtering, samt eksponering for spylevannet vil kunne påføre fisken en akutt stressrespons. Fisken vil derfor observeres nøye gjennom forsøket for å kartlegge adferd. Etter eksponering og observasjon vil fisken humant avlives før prøvetaking foretas. Det omsøkte antallet fisk er et minimum for å oppnå statistisk signifikans med den forventede variasjonen i datamaterialet. Det finnes ikke alternativer til bruk av levende dyr når man skal måle fysiohistologisk respons til miljøparametere.