Digital dermatitt – en økende trussel for dyrevelferden hos drøvtyggere i Norge
Prosjektets mål er å utvikle diagnostisk tester ved Veterinærinstituttet for påvisning av bakteriesykdommen digital dermatitt (DD) hos storfe og sau i Norge. Vi ønsker å ta vevsprøver av dyr for å identifisere bakterie-varianter (treponemer) assosiert med sykdom. Denne kunnskapen er nødvendig for test-utviklingen. Testen vil bli brukt i diagnostikk og overvåkning av DD i Norge, og vil bli tatt i bruk i et digitalt system (dyrehelseportalen) for risikohåndtering, der hensikten er å unngå spredning av bovin DD (BDD) hos storfe. Smittsom ovin DD (CODD) hos sau er aldri påvist i Norge, og testen vil kunne brukes for å hindre introduksjon av sykdommen til landet.
Forsøket anses lett belastende. Dyrene blir prøvetatt i forbindelse med prosedyrer de gjennomgår som produksjonsdyr uavhengig av prosjektet og påføres dermed ingen ekstra håndteringsstress. Uttak av vevsprøve vil følge samme prosedyre som i vanlig klinisk praksis, inkludert lokalbedøvelse, og er gjennomført på få minutter.
DD gir smertefulle sår i og rundt klauvspalten og følgelig redusert dyrevelferd. Rask og sikker diagnostikk er viktig for målrettet behandling og tiltak for å hindre spredning av sykdommen. Redusert forekomst og spredning av DD gir redusert behov for behandling med midler som kan være miljøskadelige eller drive utvikling av antibiotikaresistens. Med videre evaluering av den diagnostiske testen, vil den trolig også kunne anvendes internasjonalt, noe som vil bedre dyrevelferden globalt.
BDD: BDD hos storfe øker i omfang i Norge. Det er av stor betydning å få bedre verktøy for å kunne stoppe videre spredning av denne sykdommen, som av mange i næringa anses som den største trusselen for god dyrehelse og -velferd hos storfe per i dag. Dersom sykdommen etablerer seg i en besetning, kan den også gi store produksjonstap.
CODD: Dyrevelferdsmessig anses CODD som den mest alvorlige form for halthet hos sau. Det vil få store konsekvenser for velferd hos sau om sykdommen etablerer seg i Norge. Per i dag er ikke CODD listeført hos Mattilsynet og en målretta forvalting er umulig uten diagnostiske verktøy. Prosjektet vil gi kunnskap og verktøy for å kunne avdekke smitte, dokumentere frihet og unngå import av CODD.
Det planlegges å ta prøver fra inntil 100 storfe og inntil 50 sauer.
Det kreves uttak av vevsprøver for å sikre å få med bakterier som har etablert seg dypt i vevet. For deler av prosjektet er det ikke mulig å erstatte prøver fra levende dyr for å oppnå formålet med forsøket, men der det er mulig vil det tas prøver fra slaktebein.
Vi reduserer antall dyr ved å bruke prøver allerede innsamlet i andre forskningsprosjekter. For sammenlikningsstudien er antall dyr satt til et minimum for å kunne avdekke statistiske og biologiske forskjeller. Vevsprøvene vil også bli brukt til validering av den diagnostiske testen, slik at behovet for nye prøver til dette holdes på et minimum. Uttak av vevsprøver til dyrking vil avsluttes så fort vi får tilstrekkelig antall ønskede bakterieisolater.
Metoden er allerede utprøvd i et annet forskningsprosjekt, uten rapporterte skadevirkninger. Det vil øves på slaktebein, slik at selve utførelsen kan gå så raskt som mulig.
Forsøket anses lett belastende. Dyrene blir prøvetatt i forbindelse med prosedyrer de gjennomgår som produksjonsdyr uavhengig av prosjektet og påføres dermed ingen ekstra håndteringsstress. Uttak av vevsprøve vil følge samme prosedyre som i vanlig klinisk praksis, inkludert lokalbedøvelse, og er gjennomført på få minutter.
DD gir smertefulle sår i og rundt klauvspalten og følgelig redusert dyrevelferd. Rask og sikker diagnostikk er viktig for målrettet behandling og tiltak for å hindre spredning av sykdommen. Redusert forekomst og spredning av DD gir redusert behov for behandling med midler som kan være miljøskadelige eller drive utvikling av antibiotikaresistens. Med videre evaluering av den diagnostiske testen, vil den trolig også kunne anvendes internasjonalt, noe som vil bedre dyrevelferden globalt.
BDD: BDD hos storfe øker i omfang i Norge. Det er av stor betydning å få bedre verktøy for å kunne stoppe videre spredning av denne sykdommen, som av mange i næringa anses som den største trusselen for god dyrehelse og -velferd hos storfe per i dag. Dersom sykdommen etablerer seg i en besetning, kan den også gi store produksjonstap.
CODD: Dyrevelferdsmessig anses CODD som den mest alvorlige form for halthet hos sau. Det vil få store konsekvenser for velferd hos sau om sykdommen etablerer seg i Norge. Per i dag er ikke CODD listeført hos Mattilsynet og en målretta forvalting er umulig uten diagnostiske verktøy. Prosjektet vil gi kunnskap og verktøy for å kunne avdekke smitte, dokumentere frihet og unngå import av CODD.
Det planlegges å ta prøver fra inntil 100 storfe og inntil 50 sauer.
Det kreves uttak av vevsprøver for å sikre å få med bakterier som har etablert seg dypt i vevet. For deler av prosjektet er det ikke mulig å erstatte prøver fra levende dyr for å oppnå formålet med forsøket, men der det er mulig vil det tas prøver fra slaktebein.
Vi reduserer antall dyr ved å bruke prøver allerede innsamlet i andre forskningsprosjekter. For sammenlikningsstudien er antall dyr satt til et minimum for å kunne avdekke statistiske og biologiske forskjeller. Vevsprøvene vil også bli brukt til validering av den diagnostiske testen, slik at behovet for nye prøver til dette holdes på et minimum. Uttak av vevsprøver til dyrking vil avsluttes så fort vi får tilstrekkelig antall ønskede bakterieisolater.
Metoden er allerede utprøvd i et annet forskningsprosjekt, uten rapporterte skadevirkninger. Det vil øves på slaktebein, slik at selve utførelsen kan gå så raskt som mulig.