SFI SYSTEM
Hensikten med forsøket er å utrede og dokumentere fiskevelferden under avlusning med SFI SYSTEM (se vedlegg 1, Systemmanual).
Hovedformålet med forsøket er å avdekke fiskevelferdsmessige konsekvenser ved bruk av SFI SYSTEM for å kunne definere grenseverdier for systemet under kommersiell bruk.
Forsøket har som formål å dokumentere eventuelle langtidseffekter på fisk ved avlusning med SFI SYSTEM (velferdsvurdering, appetitt, atferd og dødelighet) i en 14 dagers periode etter endt behandling. Maksimalt 550 000 Atlantisk laks, fordelt på 3 merder, og to ulike lokaliteter med to ulike fiskestørrelser vil inngå i del B av forsøket. Av disse vil 300 fisk bedøves, og undersøkes med tanke på velferd og avlusningseffekt.
Forsøket er kategorisert som lett belastede i.h.t. Forsøksdyrforskriften Vedlegg B Del I. Forsøket vil sannsynligvis medføre en akutt stressreaksjon og en kortvarig fysisk belastning for forsøksfisken. Det forventes ingen vesentlig svekkelse av fiskens allmenntilstand. Det fokuseres på skånsom håndtering og fisken bedøves i forbindelse med lusetelling og velferdsscoring. I tillegg vil bruk av humane endepunkter reduserer lidelsen for det enkelte individ ved uforutsett skade.
Hovedformålet med forsøket er å avdekke fiskevelferdsmessige konsekvenser ved bruk av SFI SYSTEM for å kunne definere grenseverdier for systemet under kommersiell bruk.
Forsøket har som formål å dokumentere eventuelle langtidseffekter på fisk ved avlusning med SFI SYSTEM (velferdsvurdering, appetitt, atferd og dødelighet) i en 14 dagers periode etter endt behandling. Maksimalt 550 000 Atlantisk laks, fordelt på 3 merder, og to ulike lokaliteter med to ulike fiskestørrelser vil inngå i del B av forsøket. Av disse vil 300 fisk bedøves, og undersøkes med tanke på velferd og avlusningseffekt.
Forsøket er kategorisert som lett belastede i.h.t. Forsøksdyrforskriften Vedlegg B Del I. Forsøket vil sannsynligvis medføre en akutt stressreaksjon og en kortvarig fysisk belastning for forsøksfisken. Det forventes ingen vesentlig svekkelse av fiskens allmenntilstand. Det fokuseres på skånsom håndtering og fisken bedøves i forbindelse med lusetelling og velferdsscoring. I tillegg vil bruk av humane endepunkter reduserer lidelsen for det enkelte individ ved uforutsett skade.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene. Vi har også mulighet for å etterevaluere forsøk med lavere belastningsgrader.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket ble gjennomført av Cermaq Norway med godkjenning for perioden 1.05-30.09 2021. Det omfattet følgende fire delforsøk med Sea Farm Innovations system for ikke-medikamentell behandling (IMM) mot lakselus:
A) Forundersøkelse for å vurdere akutte skader og dødelighet 24 timer etter behandling ved bruk av 8, 9 og 10 bars spyletrykk ved avlusing. Omfattet totalt 22 000 laks: 11 000 ble behandlet med 8 bar; 7000 med 9 bar og 4000 fisk med 10 bar.
B1) Testing av effekt på velferd og lus ved bruk av 10 bars spyletrykk umiddelbart etter behandling og velferd etter 7 og 17 dager. Forsøket omfattet 174 000 laks.
B2) Testing av effekt på velferd og lus ved bruk av 9,5 bars spyletrykk umiddelbart etter behandling og velferd etter 7 og 17 dager. Forsøket omfattet rundt 146 000 laks.
B3) Testing av effekt på velferd og lus ved bruk av 10 bars spyletrykk umiddelbart etter behandling og velferd etter 6 og 16 dager. Forsøket omfattet i underkant av 153 000 laks.
Delforsøk A og B1 ble utført på en lokalitet og B2 og B3 på en annen lokalitet. Sjøtemperaturen i forsøksperioden var 12,1 og 13,6 grader. Fiskegrupper med en akkumulert dødelighet >0,17 % siste 7 dager eller >0,025 % siste dag før behandling, ble ikke inkludert i forsøket. Det var ikke påvist sykdom på fiskegruppene som ble erklært behandlingsdyktige av fiskehelsepersonell før behandlingen ble gjennomført.
Følgende velferdsparametere ble gradert på en skala fra 0-3: Skjelltap, «rødbuk» (blødninger) og sår. Skader på finner, øyne, snute/hode, gjeller og gjellelokk. Totalscore, et gjennomsnitt av alle scoringsresultater på et tidspunkt, ble benyttet som et mål for den totale velferdsbelastningen. Videre ble akkumulert dødelighet 24 etter timer behandling og etter 6-7 og 16-17 dager registrert. Appetitt og fiskegruppens atferd ble også registrert, og atferden ble vurdert på en skala fra 0-3.
Effekt – lus: Delforsøk B1 ga en reduksjon av 81,7% bevegelige og 79,9 % kjønnsmodne lus. Delforsøk B2 ga tilsvarende reduksjon av 86,9% og 62,9 % og B3 ga en reduksjon av 91,8% og 83,6% av disse lusestadiene. Effekten av avlusingen en og to uker etter behandling ble ikke dokumentert.
Effekt – atferd og appetitt: I alle delforsøk hadde inntil 20 % av laksen unormal notgang i merd umiddelbart etter behandling (atferdsscore 1). Resten av dyrene hadde likevekt, snappet luft, og hadde tilnærmet normalt svømmemønster. Scoren blir ansett som normal adferd etter en håndteringssituasjon og normaliserte seg i løpet av en time etter behandling. Appetitten normaliserte seg i løpet av et par dager etter behandling.
Effekt – skader: Resultatene fra forsøket viser at laksens slimhud kan få en betydelig belastning ved bruk av spyletrykk fra 8-10 bar. Dette synliggjøres ved at hudblødninger («rødbuk») og spesielt omfanget av skjelltap og finneskader øker uakseptabelt mye etter behandling. I tillegg virker det som om skjelltap og finneskader i liten grad blir leget i løpet av de to påfølgende ukene.
Effekt – dødelighet: Dødeligheten i delforsøk A er inkludert i tallet fra delforsøk B1. I delforsøk B1, B2 og B3 ble det i løpet av 16-17 dager etter behandling registrert henholdsvis omkring 170, 890 og 1440 døde laks av totalt 495 000 laks. Flertallet døde i løpet av første uke etter behandling.
Forsøksansvarlige mener den dominerende årsaken til skader og død ble påført under håndteringen i forbindelse med behandlingen. Mattilsynet mener håndteringen i forkant av IMM avlusing må ses på som en del av behandlingen. Det er derfor den samlede velferdsbelastningen som må legges til grunn når man skal vurdere om en avlusingsmetode er egnet.
Gjennom undersøkelse av kort- og langtidseffekter av bruk av SFI-systemet ved spyletrykk fra på 9,5 og 10 bar har man dokumentert effekten på velferd og avlusing. Aktøren mener resultatene viser at belastningen på fiskevelferd er forsvarlig fordi avlusingseffekten er god. Mattilsynets vurdering er at ved bruk av spyletrykk fra 8-10 bar, er det risiko for betydelig redusert velferd med hensyn til skjelltap og finneskader, ref. næringens egne grenseverdier (Tiltaksveileder kontroll med lakselus og skottelus, 2020). Skadene ble registret både umiddelbart etter behandling og 16-17 dager etter behandlingen ble gjennomført. Mattilsynet mener dette er skader som bør tillegges stor vekt fordi fiskens slimhud er svært viktig for dyrets helse og velferd.
Dødeligheten 24 timer etter behandling ved delforsøk B1, B2 og B3 var henholdsvis 0,11%, 0,4% og 0,47 %. Vi vil understreke at dødelighet ikke er en god velferdsparameter. Tiltaksveilederen sier at dødeligheten 24 t etter behandling av laks bør være < 0,2 % for at velferden skal kalles akseptabel. Dette er Mattilsynet enig i. En viktig del av målsettingen ved dette forsøket var å sette grenseverdier for spyletrykk ved avlusing. Utfra resultatene mener vi at det kan bli utfordrende å gjennomføre en velferdsmessig akseptabel bruk av SFI-systemet ved avlusing av laks ved trykk på 8-10 bar.
A) Forundersøkelse for å vurdere akutte skader og dødelighet 24 timer etter behandling ved bruk av 8, 9 og 10 bars spyletrykk ved avlusing. Omfattet totalt 22 000 laks: 11 000 ble behandlet med 8 bar; 7000 med 9 bar og 4000 fisk med 10 bar.
B1) Testing av effekt på velferd og lus ved bruk av 10 bars spyletrykk umiddelbart etter behandling og velferd etter 7 og 17 dager. Forsøket omfattet 174 000 laks.
B2) Testing av effekt på velferd og lus ved bruk av 9,5 bars spyletrykk umiddelbart etter behandling og velferd etter 7 og 17 dager. Forsøket omfattet rundt 146 000 laks.
B3) Testing av effekt på velferd og lus ved bruk av 10 bars spyletrykk umiddelbart etter behandling og velferd etter 6 og 16 dager. Forsøket omfattet i underkant av 153 000 laks.
Delforsøk A og B1 ble utført på en lokalitet og B2 og B3 på en annen lokalitet. Sjøtemperaturen i forsøksperioden var 12,1 og 13,6 grader. Fiskegrupper med en akkumulert dødelighet >0,17 % siste 7 dager eller >0,025 % siste dag før behandling, ble ikke inkludert i forsøket. Det var ikke påvist sykdom på fiskegruppene som ble erklært behandlingsdyktige av fiskehelsepersonell før behandlingen ble gjennomført.
Følgende velferdsparametere ble gradert på en skala fra 0-3: Skjelltap, «rødbuk» (blødninger) og sår. Skader på finner, øyne, snute/hode, gjeller og gjellelokk. Totalscore, et gjennomsnitt av alle scoringsresultater på et tidspunkt, ble benyttet som et mål for den totale velferdsbelastningen. Videre ble akkumulert dødelighet 24 etter timer behandling og etter 6-7 og 16-17 dager registrert. Appetitt og fiskegruppens atferd ble også registrert, og atferden ble vurdert på en skala fra 0-3.
Effekt – lus: Delforsøk B1 ga en reduksjon av 81,7% bevegelige og 79,9 % kjønnsmodne lus. Delforsøk B2 ga tilsvarende reduksjon av 86,9% og 62,9 % og B3 ga en reduksjon av 91,8% og 83,6% av disse lusestadiene. Effekten av avlusingen en og to uker etter behandling ble ikke dokumentert.
Effekt – atferd og appetitt: I alle delforsøk hadde inntil 20 % av laksen unormal notgang i merd umiddelbart etter behandling (atferdsscore 1). Resten av dyrene hadde likevekt, snappet luft, og hadde tilnærmet normalt svømmemønster. Scoren blir ansett som normal adferd etter en håndteringssituasjon og normaliserte seg i løpet av en time etter behandling. Appetitten normaliserte seg i løpet av et par dager etter behandling.
Effekt – skader: Resultatene fra forsøket viser at laksens slimhud kan få en betydelig belastning ved bruk av spyletrykk fra 8-10 bar. Dette synliggjøres ved at hudblødninger («rødbuk») og spesielt omfanget av skjelltap og finneskader øker uakseptabelt mye etter behandling. I tillegg virker det som om skjelltap og finneskader i liten grad blir leget i løpet av de to påfølgende ukene.
Effekt – dødelighet: Dødeligheten i delforsøk A er inkludert i tallet fra delforsøk B1. I delforsøk B1, B2 og B3 ble det i løpet av 16-17 dager etter behandling registrert henholdsvis omkring 170, 890 og 1440 døde laks av totalt 495 000 laks. Flertallet døde i løpet av første uke etter behandling.
Forsøksansvarlige mener den dominerende årsaken til skader og død ble påført under håndteringen i forbindelse med behandlingen. Mattilsynet mener håndteringen i forkant av IMM avlusing må ses på som en del av behandlingen. Det er derfor den samlede velferdsbelastningen som må legges til grunn når man skal vurdere om en avlusingsmetode er egnet.
Gjennom undersøkelse av kort- og langtidseffekter av bruk av SFI-systemet ved spyletrykk fra på 9,5 og 10 bar har man dokumentert effekten på velferd og avlusing. Aktøren mener resultatene viser at belastningen på fiskevelferd er forsvarlig fordi avlusingseffekten er god. Mattilsynets vurdering er at ved bruk av spyletrykk fra 8-10 bar, er det risiko for betydelig redusert velferd med hensyn til skjelltap og finneskader, ref. næringens egne grenseverdier (Tiltaksveileder kontroll med lakselus og skottelus, 2020). Skadene ble registret både umiddelbart etter behandling og 16-17 dager etter behandlingen ble gjennomført. Mattilsynet mener dette er skader som bør tillegges stor vekt fordi fiskens slimhud er svært viktig for dyrets helse og velferd.
Dødeligheten 24 timer etter behandling ved delforsøk B1, B2 og B3 var henholdsvis 0,11%, 0,4% og 0,47 %. Vi vil understreke at dødelighet ikke er en god velferdsparameter. Tiltaksveilederen sier at dødeligheten 24 t etter behandling av laks bør være < 0,2 % for at velferden skal kalles akseptabel. Dette er Mattilsynet enig i. En viktig del av målsettingen ved dette forsøket var å sette grenseverdier for spyletrykk ved avlusing. Utfra resultatene mener vi at det kan bli utfordrende å gjennomføre en velferdsmessig akseptabel bruk av SFI-systemet ved avlusing av laks ved trykk på 8-10 bar.